VHF-kurs: Radioprosedyre

VHF-kurs Del 2 :

Radioprosedyre

-

eller hvordan man oppfører seg "på lufta"

- og hvilke kanaler man bruker til hva

Her fortsetter vi VHF-kurset som startet i forrige nummer. Denne delen dekker kapitlene 5 til 10 i pensumheftet.

Tjenester og kanaler

Den maritime VHF-tjenesten skal dekke følgende sambandsbehov:
* Offentlig korrespondanse, det vil si ekspedisjon av telefonsamtaler over radio mellom fartøyer og det offentlige telenettet.
* Havneradiotjeneste, det vil si radiotelefonforbindelse mellom fartøyer og en radiostasjon for havnetjeneste, eller mellom fartøyer i – eller i nærheten av – en havn eller trange farvann.
* Skip-til-skip-forbindelse, det vil si radiotelefonforbindelse mellom skipsradiostasjoner.
* Sikringstjeneste, det vil si radiotelefonforbindelse som gjelder nød-, haster- og tryggingstrafikk.

Spesielle kanaler er avsatt til de forskjellige tjenestene som er nevnt over:

Kanal 16 er den internasjonale nød- og kalle-kanalen.
Kanal 12, 13 og 14 er de viktigste havneradio-kanalene.
Kanal 6, 8 og 77 er de viktigste kanalene beregnet for skip-til-skip-forbindelser.
Kanalene L1-L3 er reservert for skip-til-skip-samtaler mellom lystbåter.
Kanalene F1-F3 er reservert for skip-til-skip-samtaler mellom fiskefartøyer.
Kanal 70 er reservert for DSC-signalering.
De fleste av de resterende kanalene er arbeidskanaler, som disponeres av kyststasjonene for bl.a. telefon-samtaler.
En komplett oversikt over alle kanalene - og hva de er ment brukt til - finnes i den internasjonale frekvens-/kanal-planen.

Bruk av kanalene

Kanal 16 blir brukt til nødsignal, nødkalling, nødtrafikk, hastersignal, hastertrafikk og tryggingssignal. Tryggingsmeldinger skal fortrinnsvis sendes på en arbeidskanal, etter forutgående annonsering på kanal 16. Radiotrafikk som gjelder trygging av navigering, som er viktig for alle fartøyer innenfor rekkevidde, og som ikke overstiger ett minutt, kan likevel sendes på kanal 16.
Alle fartøyer med VHF skal lytte på kanal 16 når de er i sjøen. Lytteplikten vil bli opprettholdt inntil DSC-signalering eventuelt blir obligatorisk for all kalling i den maritime VHF-tjenesten. Foreløpig tidspunkt for overgang til DSC er satt til 1. februar, 2005.
Kanal 16 kan også brukes av kyst- og skipsradiostasjoner til kalling og svar på kalling. Kyststasjoner kan bruke den for annonsering av trafikklister og viktige maritime meldinger.
Fartøy som ønsker forbindelse med en havneradio, kan vanligvis kalle på kanal 12. Vil du ha forbindelse med los, benyttes normalt kanal 13. Trafikksentralen i Horten bruker kanal 19.
Skip-til-skip-samtaler kan opprettes på kanal 16. Når forbindelsen er etablert, oppgir operatøren på kallestasjonen hvilken kanal han ønsker å bruke i den etterfølgende samtalen. For å avlaste kanal 16 mest mulig, bør kalling på kameratbåter skje på en avtalt skip-til-skip-kanal. Mellom fritidsbåter avtales ofte kanal L2 til dette. De fleste VHF-stasjonene er utstyrt med en såkalt dobbeltvaktfunksjon. Det vil si at operatøren i tillegg til å holde lyttevakt på kanal 16 også kan avlytte en annen valgfri kanal.
Kanal 70 brukes til signaleringsformål for DSC-systemet, og må ikke benyttes til samtaler. På nyere VHF-radioer er denne kanalen sperret for telefoni.
Kanalplanene for Sør- og Nord-Norge viser en oversikt over norske kystradiostasjoner som kan formidle telefonsamtaler over radio, og hvilke arbeidskanaler som kan brukes. Ønsker du å kontakte en kystradiostasjon, f.eks. for å bestille en telefonsamtale, anropes kystradiostasjonen normalt på en arbeidskanal som finnes i nærheten av der ditt fartøy befinner seg. Er arbeidskanalen opptatt, kan kyststasjonen eventuelt anropes på kanal 16. Da må du i tilfellet oppgi hvor du befinner deg (fordi kyststasjonen avlytter kanal 16 fra mange forskjellige radio-anlegg, og de vet ikke fra hvilket anlegg ditt anrop kommer).
Kanalene må ikke brukes til andre radiosendinger enn det de er bestemt for. Sending i underholdningsøyemed (sang, musikk og lignende), unødvendig snakk og falske nødsendinger er strengt forbudt. Det er heller ikke tillatt å kringkaste meldinger som er beregnet på avlytting i land (til f.eks. forretningforbindelser eller familie). Misbruk av radioen kan medføre inndragelse av sertifikat og konsesjon.

Kalling

Før operatøren starter sending, må han lytte på kanalen for å forvisse seg om at sendingen ikke vil forstyrre pågående korrespondanse. Viser det seg at sendingen likevel forstyrrer en radioekspedisjon som er i gang, skal operatøren straks avslutte når en av radiostasjonene ber om det.

Kallingen består av følgende:

Navnet på den kalte radiostasjonen (skip- eller kystradiostasjonen), ikke mer enn tre ganger.
Ordene "dette er".
Navnet på eget fartøy, ikke mer enn tre ganger.

Når et fartøy kaller en norsk kystradiostasjon, skal operatøren ombord oppgi arbeidskanalen han vil benytte. Er det flere skipsradiostasjoner med samme navn, skal han oppgi både fartøyets navn og kallesignal ved kalling og svar på kalling. Det skal også alltid gjøres ved bestilling av radiotelefonsamtaler. Når fartøyet har opprettet forbindelse, sendes navnet på stasjonene bare en gang. Da kan også ordene "dette er" sløyfes i korrespondansen. Operatøren skal oppgi fartøyets navn ved all sending, både med kyststasjoner og andre fartøyer.
En kalling kan sendes tre ganger med mellomrom på to minutter mellom hver kalling. Denne kalleserien bør ikke gjentas mer enn tre ganger. Dersom den kalte radiostasjonen ikke svarer når en slik kalleserie er avsluttet, skal operatøren avbryte kallingen. Det må gå minst tre minutter før kallingen gjentas, men lenger tid - 15 minutter - anbefales.

Svar på kalling

Svar på kalling består av:

Navnet på radiostasjonen som har kalt, ikke mer enn tre ganger.
Ordene "dette er".
Navnet på eget fartøy, ikke mer enn tre ganger.

Når en operatør ombord mottar en kalling uten å være sikker på om den gjelder ham, skal han ikke svare før kallingen blir gjentatt og forstått. Når en operatør mottar en kalling som gjelder ham, men ikke er sikker på hvilken radiostasjon som kaller, skal han svare straks og be om å få gjentatt navnet på kallestasjonen.

Mer om kalling

Ved kalling skal følgende opplysninger alltid tas med i kort og entydig form:

Hvilken trafikk fartøyet har, eller annet formål for oppretting av forbindelsen.
Arbeidskanalen som fartøyet kaller på.
Spørsmål om lesbarheten (signalstyrken) av sambandet, hvis det er nødvendig.

Eksempel på radiosamtale

Seilbåten Ad Hoc befinner seg i indre Oslofjord, og ønsker å bestille en telefonsamtale. Fra kanalplanen ser radiooperatøren ombord at nærmeste radioanlegg har arbeidskanal 26, og at den tilhører Tjøme Radio. Han begynner å sende på kanal 26:

Kalling:
- Tjøme Radio
- Dette er Ad Hoc
- Har en telefonsamtale
- Kanal 26
- Over (kan sløyfes iht praksis)

Tjøme Radio svarer:
- Ad Hoc
- Dette er Tjøme Radio
- Hører deg godt
- Kom med bestilling og oppgi kallesignal
- Over (kan sløyfes iht praksis)

Ad Hoc fortsetter:
- Tjøme Radio
- Ad Hoc
- Kallesignalet mitt er LIMA DELTA 2 9 4 9
- Bestiller telefon 2 3 4 5 6 7 8 9 (tallene sies ett og ett)
- Over (kan sløyfes iht praksis)

Det fonetiske alfabetet

Enkelte ganger kan det være nødvendig å stave/bokstavere ord for at man skal kunne være rimelig sikker på at de forstås riktig av mottageren. Da er det greit å ha ett sett ord som representerer bokstavene i alfabetet, og som alle er kjent med. De er gjengitt under. I de tilfellene hvor det er brukt et ord som har en engelsk uttale, er det gjort et forsøk på å skrive hvordan det uttales.

AAlfa
BBravo
CCharlie ("Tsjarli")
DDelta
EEcho ("Ekkåo"
FFoxtrot
GGolf
HHotel
IIndia
JJuliet ("Djuliet")
KKilo
LLima
MMike ("Maik")
NNovember
OOscar
PPapa
QQuebeck ("Kuibekk")
RRomeo
SSierra
TTango
UUniform ("Juniform")
VVictor
WWhiskey
XX-ray
YYankee ("Jænki")
ZZulu
ÆÆgir
ØØrnulf
ÅÅgot

Skal man stave navnet "Per", blir det "bokstavert" som "Papa, Echo, Romeo".

Publikasjoner ombord

Disse dokumentene må du ha ombord i en fritidsbåt:
* Konsesjonsdokumentet for radiostasjonen
* Sertifikatet for radiooperatøren(e)
* VHF kanalplan for Sør- eller Nord-Norge.
Dessuten bør pensumheftet for VHF være ombord. Radiopliktige fartøyer (vanligvis yrkesfartøyer) må i tillegg ha andre dokumenter og publikasjoner ombord. De må også føre en radiodagbok, noe som ikke er krevet av fritidsfartøyer.

Trafikklister

Kystradiostasjonene sender daglig ut trafikklister. Listen er alfabetisk og består av navn på fartøyer og/eller kallesignal for alle fartøyer som kyststasjonen har trafikk til. Trafikklistene sendes til faste klokkeslett på de primære arbeidsstasjonene. De blir først annonsert på kanal 16.

Forkortelser

DSCDigital Selective Calling. Digital SelCall. Digitalt selektivt anropsystem.
GMDSSGlobal Maritime Distress and Safety System. Det globale nød- og sikkerhets-systemet.
MHzAntall millioner svingninger per sekund. Angir en frekvens.
MMSIMaritime Mobile Service Identity. Maritim mobiltjenesteidentitet. En nisifret internasjonal unik tallkode som identifiserer fartøyer, grupper av fartøyer eller radiostasjoner på land.
VHFVery High Frequency. Meget høy frekvens. Den maritim VHF-tjenesten benytter frekvenser i området fra 156 til 162 MHz.
UTCUniversal Time Coordinated. Tilsvarer Greenwich Mean Time (GMT).

Øvingsoppgaver

Oppgavene er hentet fra en Demo-eksamen, som er utarbeidet av Radioinspeksjonen, som administrerer VHF-eksamen. Tilsvarende/lignende (eller kanskje de samme?) spørsmål vil du få under en virkelig eksamen. Disse oppgavene er eksempler på noen av de mange spørsmålene du må klare å besvare korrekt for å få et VHF-sertifikat.

4. Hvorfor bør norske fritidsfartøyer avtale å bruke kanal L-2 som kallekanal seg imellom?

a) For å unngå belastning av den internasjonale nød- og kalle-kanalen.
b) For å hindre at andre kategorier fartøyer overhører kallingen.
c) Fordi de fleste norske fritidsfartøyer ikke er utstyrt med kanal 16.
d) Fordi de fleste VHF-utstyr gir størst effekt til antennen på denne kanalen .

6. Hva er kanal 13 reservert for i norske farvann?

a) Lostjeneste.
b) Havnetjeneste.
c) Skip-til-skip-forbindelser.
d) Sikringstjeneste.

7. Hva er kanal 12 reservert for i norske farvann?

a) Havnetjeneste.
b) Lostjeneste.
c) Skip-til-skip-forbindelse.
d) Sikringstjeneste.

15. Hva innebærer det å avgi et taushetsløfte?

a) Jeg skal holde hemmelig for uvedkommende alt jeg hører på radio, hindre uvedkommende angang til tjenestedokumenter, og selv ikke gjøre bruk av trafikk som ikke er til meg.
b) At ansvarshavende om bord må gi tillatelse for trafikk som ikke er adressert til fartøyet.
c) Når jeg hører samtaler som ikke er til meg, kan jeg bare diskutere disse med andre ombord i samme fartøy.
d) Jeg skal ikke informere uvedkommende om at jeg har VHF-telefonisertifikat.

17. Hvorfor er det i forskriftene gitt forbud mot unødvendig snakk på VHF-kanalene?

a) For å sikre trafikkavvikling, spesielt mht nød-, haster- og tryggingstrafikk.
b) Fordi støynivået kan virke sjenerende.
c) For at kyststasjonene ikke skal bli forstyrret når de skal sette opp telefonsamtaler på VHF.
d) For å sikre at det er tilstrekkelig kapasitet på batteriene ved en eventuelle nødsituasjon.

18. Hvilke følger kan brudd på forbudet mot unødvendige sendinger på VHF få for radiooperatøren og/eller konsesjonæren?

a) Både telefonistsertifikatet og konsesjonen kan bli inndratt.
b) Forskriftene har ikke bestemmelser om reaksjoner mot slike brudd.
c) Det kan bli gitt pålegg om at antall kanaler i fartøyets VHF-utstyr reduseres.
d) Konsesjonæren kan få sin VHF inndratt.

20. Hvor finner du de internasjonale VHF-kanelene du kan bruke til skip-til-skip-forbindelse?

a) I den internasjonale frekvens-/kanal-planen.
b) I radiodagboka.
c) I plansjen VHF kanalplan for Norge.
d) I Liste over norske fartøystasjoner.

22. Hvilke fire sambandsbehov skal den internasjonale VHF-kanalplan (frekvenser for maritim mobil radiotjeneste i VHF-båndet) dekke?

a) Offentlig korrespondanse, havneradiotjeneste, skip-til-skip-forbindelse og sikringstjeneste.
b) Offentlig korrespondanse, tryggingstjeneste, sikringstjeneste og havneradiotjeneste.
c) Skip-til-skip-tjeneste, kystradiokorrespondanse, hastertjeneste og rederisamtaler.
d) Privatsamtaler, skip-til-skip-samtaler, værmeldinger og trafikklister.

23. Hva skal kanal 16 brukes til?

a) Nød-, haster- og tryggingssignal, nød-, haster- og tryggingstrafikk, og kalling og svar på kalling, annonsering av trafikklister og viktige maritime meldinger, og for selektive anrop.
b) Anrop og svar på anrop, samt samtaler kortere enn 5 minutter, hvis disse gjelder fartøyets forretninger.
c) Den skal bare brukes som kallekanal fra fartøy til norske kyststasjoner, og til utsending av rutinemessige tryggingsmeldinger.
d) Offentlig korrespondanse, hvis kyststasjonens arbeidskanaler er opptatt.

Svar på øvingsoppgavene

4: a
6: a
7: a
15: a
17: a
18: a
20: a
22: a
23: a