Arvid Myrmell - president i KNMF

PRESIDENTEN

AV ANNE MARIT KLOKK

Han er KNMF's siste formann og første president. Bergenser. Bosatt i Os. Ble trukket fram fra det store intet i l985 da organisasjonen trengte nye krefter. Og Arvid Myrmell er først og fremst et organisasjonsmenneske. Utrettelig når han steller med saker han tror på.

-Lutefisk og lettøl, sier Arvid Myrmell uten å nøle. - Ikke fordi det er min livrett, men fordi kroppen på en måte er programmert på lutefisk minst tre ganger før jul. Nå har jeg fått en ladning i Oslo og en i Bodø. Så får vi se hvordan den smaker i Bergen.
KNMF's president forklarer at kona hans ikke orker lukten av lutefisk engang, og at han derfor benytter anledningen når han er ute og farter. Vi sitter på en av Brygge-restaurantene i Bergen og ser ut på desemberregnet.
-Hvorfor kalles du president, ikke formann?
-Og det spør en kvinne om! Vi endret vedtektene fordi tittelen skulle bli kjønnsnøytral. Riktignok har det aldri vært en kvinne med i styret, men familiemedlemskapene åpner opp for tillitsvalgte kvinner i lokallagene.
-Hvor omfattende er KNMF i dag?
-Ca l80 av landets båtforeninger er med. Det vil si ca. 28.000 personer totalt. Det er her i Hordaland at oppslutningen er størst. Vi har dessuten en klar økning nordpå, hvor fritidsbåtliv og havneutbygging nå blir stadig mer alminnelig.
-Hvorfor sa du ja til dette tillitsvervet?
-Ja, det kan man lure på. Det hender også jeg gjør det. Men ikke ofte. Er du et organisasjonsmenneske, synes du slike oppgaver er spennende og morsomme. Jeg hadde sittet i diverse styrer og stell tidligere. Blant annet i kultur og idrett hjemme. Jeg var i skoleverket i 22 år som lektor i videregående og følte at tiden var moden for å gjøre noe annet. Sluttet derfor i skolen samtidig med at jeg påtok meg denne jobben.
-Man skal leve også?
Myrmell smiler og gumler på en potetbit. -Ja,det er klart. Det er blitt flere forskjellige jobber etter at jeg gikk ut av skolen. Pluss en del etterutdanning og kurs. Jeg har jobbet på forskjellge plan innenfor båtbransjen. Mer og mindre vellykket. Nå er jeg i gang med et eget importselskap.
-Hva brenner du mest for akkurat nå når det gjelder KNMF som organisasjon?
-Vi mangler distriktsråd i alle fylkene. Må bli mer slagkraftige i distriktene. I et land med så store geografiske avstander og kontraster i forholdene, trenger man det regionale leddet som bindeledd og buffert mellom oss sentralt og det enkelte medlem.
-Hvordan betrakter du båtfolket, eller KNMF's medlemsmasse?
-Det er vel et faktum at medlemsmassen har forandret seg de siste årene fra å ha et naturlig forhold til sjøen til å være mer usikre på elementet. Sjøvett er ikke noe selv folk langs kysten lenger får i vuggegave. Det må læres, og her har vi en stor oppgave og ansvar. Sikkerhet på sjøen er da også en av mine
kjepphester og for å få til en holdningsendring, er det bare opplæring som gir resultater. Dette vil vi prøve å gi gjennom de lokale foreningene. Anstrengt økonomi er det som stopper oss, men vi ser løsninger fremover. Ikke bare i form av økt medlemskontingent.
-Å, ja?
-Vi legger på fra 50 til 80 kroner pr kollektivt medlem. Det er helt nødvendig for å komme videre. Vi har også innbringende prosjekter i sving. Målet er å kunne gi hvert medlem en rekke gode tilbud. Vi har jo et forsikringstilbud for medlemsmassen som er meget gunstig. Vi ønsker også at hver medlemsforening skal ha en kontaktmann når det gjelder sikkerhet. Han eller hun skal bistå enkeltmedlemmene når det oppstår problemer som tyveri, hærverk, havari etc. En slik ordning vil gi trygghet og dessuten ha en preventiv virkning i skadeoppgjør.
Vi håper også å få til et samarbeid med Redningsselskapet til våren. Et nytt opplegg som går ut på at medlemmene kan få kontrollert båtene sine. Redningsskøytene skal være med og vi holder på å utarbeide et kontrollskjema.
-Trenger vi flere regler på sjøen?
-Nei! Reglene er tilstrekkelige.Vi trenger heller ingen fartsgrenser. Vi må få tilbake noe av den selvfølgelige respekt og samarbeidsvilje vi hadde tidligere. Dessuten er jeg svært imot det vi kaller bergingslønn. Er noen i vanskeligheter på sjøen, skal det være en selvfølge å tre til unnsetning uten å kreve noe
for det. I dag er det deg - imorgen meg. Denne holdningen håper vi å vinne tilbake.
-Er det så mange uromomenter til sjøs?
-Jeg vil heller si at generelt er det fremdeles en god ånd blant båtfolket, men det er dukket opp en del episoder og personer som gjør meg betenkt.
-Ditt eget forhold til sjøen?
-Er vokst opp med båt i Sandviken her i Bergen. Familien har alltid hatt båt. Kona har kystskippereksamen og er enda ivrigere enn jeg er. Hun seiler til og med mannskap i en rekke regattaer hjemme. Ungene har vært mye med oss, men for tiden er deres forhold til båtlivet nokså avslappet. Vi har tilbragt alle ferier langs Sørlandskysten og i Danmark.
-Hva er drømmebåten?
Arvid Myrmell nøler ikke. -En stor havseiler. Jeg har i dag en liten en på 26 fot.
-Seilbåt altså?
Han smiler. -Ja. Jeg føler vel at min hovedoppgave er å gjøre en innsats for båtfolket. Hva slags drivkraft båten deres måtte ha, er uinteressant. Hovedpoenget er at vi står samlet. Det kan bli meget nødvendig i tiden fremover. Spesielt overfor myndighetene og i en økonomisk vanskelig tid som den vi er inne i.