Båt i fremtiden :Tom tank og fulle seil?

Tom tank og fulle seil?

AV AMUND RICH. LØKEN

Skal vi over på seil, hele gjengen, eller vil det også i fremtiden være noen dråper brennbart til motorene våre? I disse tider med avgiftskåthet, med miljøet som forklaring, er det kanskje grunn til å gjøre seg noen refleksjoner om hva båtlivet er om 30-40 år.

Noen vil sikkert slå seg til ro med at ”dette er ikke mitt problem. Det får neste generasjon ta seg av”. Det er jo slått fast at bensin og diesel vil være de viktigste drivstofftyper i hvert fall frem til halvgått løp i dette århundre. Innen den tid har kanskje de fleste av oss nåværende sjøfarende fått nok. Båtliv er rekreasjon og i fritiden skal vi vel ikke være for problemorienterte?

Det er et stort MEN er. Selv om diesel og bensin fortsatt vil flyte i mange år, er det mye som tyder på at vi ikke skal få ha den i fred. Så vi ikke det første tydelige tegn til det allerede i høst? Regjeringen valgte alt annen enn en moderasjonslinje når forslag til båtdieselavgift kom opp. Det var ikke bare et skremmeskudd heller, det var et varsel om at miljøet vårt skal reddes med nye avgifter. Og da spiller det for så vidt mindre rolle om bensin og diesel fortsatt finnes på marinaenes pumper, om literprisen en dag kommer opp i 50 kroner.

Da har jo statsmakten oppnådd mye på miljøområdet. Båtene blir i beste fall liggende i havn, eller i verste fall i varig opplag. Avgiftene vil bare bli øke, for kampen om miljøet skal vinnes. Vi ser jo nå at mange politikere oppfatter fritidsbåten som tøvete luksus.

Samtidig er dette viktige signaler til alle som forsker på alternativt drivstoff. Her er ingen tid å miste. Det er jo den positive siden midt oppe i alt, at vi en dag har utviklet motorer som ikke forurenser og drivstoff som ikke nødvendigvis er hentet opp fra jordens indre. Da tennes et nytt håp for oss som også håper barn og barnebarn skal få den samme opplevelsen på sjøen som vi og våre forfedre har hatt. På denne måten vil båtfolket gi sitt bidrag til å redde klodens miljø, for øvrig en felles oppgave det ikke bør vær uenighet om.

Det forskes bredt på området, for det dreier seg ikke bare om en sjøopplevelse som står i fare for å bli sterkt redusert for lille deg og meg. Det står om fremtiden til en mektig industri. Båtprodusentene skriker etter morgendagens løsninger for å opprettholde gode salgstall. De etablerte motorprodusentene må finne svarene for å beholde markedsandeler. De vil nødig miste grepet.

Og de er vel vitende om at vi som forbrukere er temmelig kravstore. Mye vil ha mer. Vi ønsker ikke mindre båter. Snarere tvert i mot. Vi ønsker ikke lavere fart. Snarere tvert i mot. Kan forbrukerkrav forenes med miljøvennlige løsninger? Det er akkurat der det jobbes.

Det går i riktig retning. Du skal nemlig ikke veldig mange årene tilbake, kanskje 10-15 år, før vanlig bensin forurenset mye, mye mer enn den gjør i dag. Både bly og svovelinnhold er effektivt fjernet. Diesel har utvilsomt også gjennomlevd forandringer til det bedre.

Utvikling av ”konvensjonelle” motorer som forbruker mindre drivstoff skjer kontinuerlig. Bare dette betyr reduksjon av millioner av liter drivstoff. Det betyr også en reduksjon av CO2-utslippet. Mindre forbruk av en ressurs som det stadig blir mindre av, gir oss kanskje også litt glede enda litt lengre inn i fremtiden? I det korte fremtidsperspektivet er det på dette området motorprodusentene vil se resultater. Enda lengre frem i tid må de foreligge fullverdige alternative drivstoffkilder og motoren bygget på annen teknologi.

Alternative energikilder finnes allerede. Heldigvis. Men det meste er på utprøvingsstadiet og slett ikke modent for hovedroller.

I likehet med biler kan også båter bygges om til gass. Ikke mange har gjort det og tilgangen på LPG er ennå ikke stor. Her foreligger teknologien for et drivstoff som forurenser mindre. Kanskje forsterkes etterspørselen frem mot 2010 da EU igjen vil skjerpe kravene til miljøvennlige båtmotorer. Da kan katalysatoren også komme på båt. Flere har lagt seg i selene både for å tilby ombygging av båtmotorer og sørge for tilgang til gass på marinaene.

Apropos gass. Biogass har mye ved seg. Fortsatt fryktelig kostbart, men uhyre spennende. I Fredrikstad går det busser på biogass. Selv om de er bygget om - langt vekk fra diesel og bensin – har selvsagt ikke våre kjære venner på Stortinget villet fjerne avgiftene på bussene. Hadde du for øvrig ventet annet? Biogass er miljøvern i praksis. Dette er gass (Metan) som utvinnes fra avfall. Det betyr at busselskapet nyttiggjør seg av en energiresurs som ellers hadde gått til spille. Brennstoffet gir ikke utslipp. I dag hentes gassen fra kloakkslam. Men det er bare starten. Destruert kjøttdeig fra Gilde kan bli det neste. Eksperter har regnet ut av 10 kilo kjøtt gir en liter biodiesel. Destruert kjøtt finnes det son kjent mengder av hos Gilde.
Her der bare å jobbe videre, en dag kommer gjennombruddet. En fordervet ku eller to kan kanskje redde marsjfarten til sommerparadiset. Men det er sikkert noen år til. Vi øyner von i hengende snøre.

For oss båtfolk er kanskje vann enda mer nærliggende enn landbruksprodukter. Mange og tunge aktører i bransjen spår hydrogen en lys fremtid som det fagfolket omtaler som en energibærer. Nå er jo ikke det noen nyhet at hydrogen pirrer nysgjerrighet. For 130 år siden omtalte Jules Verne i boka ”Den hemmelighetsfulle øya” nettopp hydrogen som et mulig fremtidens drivstoff. Vi nærmer oss sannheten, at enkelt sagt vann kan bli et alternativ til fossile brennstoff. Det går ikke veldig fort. Hydrogen er jo ikke vann, men det kan fremstilles fra naturgass og ved spalting av nettopp vann. Problemet er bare at hydrogen som brennstoff i dag har større CO2 utslipp enn konvensjonelle drivstoff. Vi har ikke kommet langt nok i prosessen for fremstilling av hydrogen. I dag brukes det for store mengder energi for å omdanne det til drivstoff.

Fossile brennstoff eller fornybar energi. Temaet vil berøre oss i de nærmeste årene. Forandring tvinger seg frem. Litt nå. Mer om 10 år. Mye mer om 30, 40 år. God tid sier du? I universets perspektiv snakker jo nesten bare om sekunder. Det er bare å innstille seg på forandringer.