Båten min: J.M.Johansen

Båten min: J.M.Johansen

Norges største redningsskøyte i tre

Restaurert for turister

Tekst: Jorunn Tandberg

-Nå er jeg nesten ferdig med innredningen. Det står igjen litt listing her og der, møblering og ikke minst rengjøring, opplyser skipper Calle Evensen og guider oss gjennom klenodiet. - Her skal det bli plass til 55 passasjerer under dekk i tilfelle dårlig vær. I godvær baserer man seg på baldakin på dekk, sier Calle som skal tilbringe sommeren ombord som skipper. Noen bedre tilværelse kan han ikke tenke seg.
Det er to år siden Calle dro til Nordkapp for å hente sin kjæreste og bringe henne sørover med den klare målsetning å ta vare på skøyta i original versjon. Nordlendingene beklaget å miste et slikt klenodium, men de ble forsikret om at båten skulle tas godt vare på. Første store jobben var hos Kristian Djupevåg i Norheimsund før Calle seilte henne til Oslo. Siden har han restaurert og nennsomt bygget om innredningen for å gjøre skøyta mer komfortabel og gi bedre plass for turister.

Furuholmentegnet i 1944

"J.M.Johansen"s har en fantastisk historie og en turbulent fortid. I 1944 ble det utlyst en konkurranse om ny redningsskøytetype og Richard Furuholmen vant. Resulatet var R/S 53"J.M.Johansen", som representerte noe heltnytt innenfor redningsskøytene som var basert på motorfremdrift. Seilene ble degradert til støtteseil, og dette var begynnelsen til redningskrysserne. "J.M.Johansen" ble levert på våren i 1949, en staselig og bunnsolid 78 foter med to Wichmann diesler og kraftig slepekrok, den største redningsskøyta så langt i historien. Donator var J.M.Johansen i Stamsund og mottakelsen på stedet var minneverdig. Det var nemlig gått ni år uten at Redningsselskapet hadde fått noen ny skøyte.
Skøyta var i Redningsselsapets tjeneste fram til 1978. Senere har den hatt fem forskjellige eiere og bl.a. vært charterbåt på Svalbard i ti år. Der ble den tatt godt vare på av stabil kulde fra naturens side.

Tilbakeføring til originalen

Calle Evensens målsetning er å føre båtens indre og ytre tilbake til den stand den var i 1949, rigget med mesan og fokk. Restaurerings- og reparasjonsarbeidene under dekk har vært omfattende. Store bunkers-og vanntanker akterut er fjernet for å gi plass til gjester. Byssa inkludert messe er oppgradert og har fått nytt utstyr. Den originale innredningen i brasiliansk flammebjerk er selvfølgelig beholdt og de opprinnelige eikebjelkene er hentet frem. Det er revet vegger, lagt nye dørker og dekket er slipt og oljet. Motorer og gear er overhalt.
Så når denne staute skøyta i sommer blir invadert av allskens kreti og pleti av landkrabber og sjøulker, skal de få noe å snakke om. Dette er maritim historie på nært hold!
Som seg hør og bør en redningsskøyte har selvsagt "J.M.Johansen" navigasjons-og sikkerhetsutstyret i orden. Radar GPS, kartplotter og diverse nød-og redningsutstyr er på plass. Denne skøyta har vært ute i utrolig mye tøft vær og tåler mer enn det som vel er mulig av uvær i indre Oslofjord. Bare på turen fra Norheimsund til hovedstaden var det så mye storm at samtlige tilnærmet "menneskelige" personer som befant seg ombord lå helt flate.