utgave nr 12 2008
Båten min: May-Britts Maverick
Båten min: May-Britts Maverick
Bond-båt i Risør
TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN
Det var en sjelden fugl som lå fortøyd i indre havn under Trebåtfestivalen. Den båtinteresserte vil kanskje kjenne igjen linjene til Swordsman-båtene, som ble relansert for få år siden i England, som en plastkopi av den militære versjonen av Swordsman, kjent som Dagger. Slektsbåndene er sterke mellom Huntsman og Swordsman. Begge bygget av Huntsman Marine Ltd ved Southampton, og begge konstruert av huskonstruktøren gjennom alle år, Alan Burnard. Fra sent 40-tall til 1980-årene produserte Fairey Marine en rekke kjente båter – fra joller og livbåter, seilbåter og motorbåter for både det sivile og militære. Alle svært innovative, også i materialbruk og byggeteknikk. Med erfaring fra flyindustrien var Fairey tidlig ute med vakuum-støp av trebåter. Huntsman 28, som unge Mike Earl lot sine barneøyne falle på engang på 1960-tallet, er bygget med syv lag Agba mahogny som limes og bakes i en autoclave-ovn. Følgelig ble den svært sterk, men også dyr. Med barnets vidunderlige naivitet overså Mike glatt det faktum at båten kostet like mye som et hus med fire soverom. Det tok ham mange år å realisere barnedrømmen - men i oktober 2006 sto vraket godt fortøyd i hans egen hage nær Cambridge, midt på bondelandet i England.
Norsk inspirasjon
På slutten av sin båtløshet skulle han komme til å møte norske May-Britt Bjørk på en gresk øy. May-Britt hadde tilbrakt alle barndommens sommere utenfor Fredrikstad og hadde en snekke som engelskmannen fikk være med å restaurere. Og under prosessens gang dukket den gamle drømmen opp i Mike.
– Jeg tenkte: Hadde det ikke vært greit med et kjøleskap, et toalett, litt mer komfort, sier Mike. Tiden var kommet for å realisere guttedrømmen.
– I England er det en meget aktiv klubb for eiere av gamle Fairey-båter, nemlig Fairey Owners Club. Gjennom dem kom jeg i kontakt med en megler som satte meg på sporet av tre båter. Jeg besiktiget alle tre, og falt for denne. Hun den dårligste, men hadde størst potensiale, sier Mike og viser frem bilder. Båten er et vrak der alle deler er lagt i en haug i et skrog som har stått nærmere 10 år på land, dekket av krympeplast.
– Denne båten er en forlenget versjon av Huntress 23, som var den første av Faireys motorbåter. Den var designet av Ray Hunt og Alan Burnard i fellsskap, mens 28-foteren var konstruert av Alan Burnard alene. Han var konstruktør for Fairey Marine Ltd. gjennom alle år og jeg har hatt mye kontakt med ham i forbindelse med restaureringen. En strålende kar, sier joviale Mike.
From Russia with love
– Skrog og motorer var i god stand. Resten var derimot en stor haug med rot, og i skrogbunnen var det 40 liter vann som hadde sørget for at alt i tillegg var dekket med rust. Vi rev ut alt og bygget det opp igjen, med nytt elektrisk anlegg, rengjorde tanker og forkrommet alle beslag på nytt. Motorene, to seksylindrete Perkins, ble også tatt ut og renovert før de ble satt tilbake og igjen kunne okkupere halve arealet på uteplassen. Sånn må det være i en 28-foter med doble seksere på 6,5 liter og strake aksler.
Båten er et utrolig syn når Mike og hans May-Britt gir full gass på de to Perkinsene utenfor Stangholmen. Den er smal og langt fra tørr, men 4,5 tonn gjør den til en dugelig sjøbåt, i følge eieren. Da båten sto ferdig sommeren 2007, var målet å hente kjæresten i Oslo – og så seile til Trebåtfestivalen i Risør. En strabasiøs ferd fra Ipswich via Kiel, bød på forsinkelser og dramatikk – og da de endelig ankom Oslo i september i fjor var Trebåtfestivalen for lengst over. I et overhendig vær utenfor Cuxhaven sprang båten lekk da de raste seks meter ned i en bølgedal og måtte på verksted for reparasjon. Selveste James Bond ville nok vært blek om nebbet han også, om han hadde møtt slike prøvelser med sin Huntsman 28 i filmen From Russia with love i 1963.