Båten min: Poseidon og hans tjener

Poseidon og hans tjener

President Jan Ivar Johansen i Furuholmen Motor Yatch Club (F.M.Y.C.) gjorde et livsvarig bekjentskap som 16-åring. Han så en av Richard G. Furuholmens berømte motorbåter. Siden 1977 har han viet båtene og historien om dem all sin fritid.

Tekst og foto: ATLE KNUTSEN

Allerede som 10-åring gjorde Johansen store øyne ved synet av plattgattede båter hjemme i Lyngen i Troms. Som 16-åring flyttet han sørover til Oslo og stiftet bekjentskap med flere av Richard G. Furuholmens vakre konstruksjoner. Skjønt først i 1977 ble han selv eier av en Furuholmen, et 30 fots eksemplar som han fant på Ulvøya ved Oslo. Den hadde han i ni år, inntil han kom over den romslig 37-foteren “Poseidon” som eieren ikke lenger så seg tid til å vedlikeholde. Slik havnet den vakre, men litt slitne båten fra 1958 i lykkelige omstendigheter.

500 timer i året

Opprinnelig het båten “Tore V” og ble kontrahert av grosserer Olav Svendsen, eieren av Oslo Flagfabrikk. Navnet “Poseidon”, etter havguden, fikk hun en gang i 60-årene. Med pietet har nevenyttige Johansen fått den gamle damen til å funkle igjen. Nå gjenstår bare detaljer før hun er fullstendig rehabilitert, tilpasset eierens og dagens krav. Det er elegant ombord i Poseidon. Ikke råflott, men dempet stilfullt. Slik kan det bli, når eieren legger ned 400-500 arbeidstimer i snitt gjennom 12 år.
-Det påhviler eierne et stort ansvar å eie slike “museale” fartøyer. Selv er jeg i båten en gang i uka for å sjekke at alt er som det skal. I tillegg arbeider jeg i perioder ganske intensivt med å gi båten den standard jeg kan være fornøyd med. Hun ligger på sjøen hele året, om vinteren tildekket med presenning som gjør at jeg kan gjøre diverse arbeider ombord. Nå er jeg kommet ovenpå med rehabiliteringen, og jeg har gjort alt selv. Slik vet jeg hva båten inneholder og jeg får det som jeg vil, sier Jan Ivar. Han sitter ved sitt egenproduserte salongbord, nydelig utført i mahogni med vakre profiler, og med en artig “barskapløsning” i midten.
-Jeg regner med å være helt ferdig i løpet av to år. Da skal båten være i tilnærmet topp stand. Jeg har ikke latt alle prosjektene ombord være til hinder for bruk av båten. Vel ute av vinterdvalen og ferdig med vårpussen, er det turene og opplevelsene som er det store. Sesongen åpner første fredag i januar, med årets første julebord. Det er et gilde med tradisjoner helt fra 1986, hvor damer ikke har adgang. Det blir mye “ljuging”, god mat og godt drikke. Kaffe serveres kun etter behov, forteller Jan Ivar.

F.M.Y.C.

Jan Ivar Johansens andre hjertebarn er klubben som samler de gamle Furuholmen-konstruksjonene i sine rekker, Furuholmen Motor Yatch Club.
-Foreningen ble stiftet i 1980, men kom aldri riktig igang og lå brakk fra 1982 til 1995. Da kalte jeg sammen til konstituerende generalforsamling, og pr i dag har vi 65 medlemmer. Klubbens mål er å berge flest mulig Furuholmenkonstruksjoner, samt samle dokumentasjon om dem. Det er kysthistorie av ypperste sort, mener Johansen. Han har hatt presidentvervet siden 1995, lager avisen FuruholmenPosten fire ganger i året, og deltar ellers aktivt på samlinger og knytter ivrig kontakt med andre organisasjoner. En egen internet-side er på trappene. Slik håper foreningen å nå ut med råd og tips til båteiere også utenfor egne rekker.
-Vi deltar gjerne på kystkulturstevner eller festivaler, både for å kaste glans over arrangementet, og for å markedsføre vårt arbeide. Håpet er at alle organisasjoner som arbeider med kystkulturen kan knytte relasjoner på tvers av miljøene. Man seiler tross alt på samme sjøen og tiden er den største fienden for alle oss som vil ta vare på historien. De gamle tar med seg en bit hver når de blir borte, sier Jan Ivar.

Furuholmen-biografi

Jan Ivar Johansen har mange jern i varmen. Lenge har han syslet med planer om å gå løs på Richard G. Furuholmens biografi, som også vil ta for seg arbeidene til Furuholmens kompanjong og etterfølger, Otto L. Scheen jr.

-Disse “kjempene” i norsk motorbåthistorie fortjener etter min mening en større heder og omtale enn de hittil har fått. Jeg ønsker derfor å yte mitt ved skrive en biografi om de to. Det er en formidabel oppgave, og mye av historien om den stillfarne og beskjedne Furuholmen finnes bare hos muntlige kilder. Og de blir det som kjent færre av. En god del materiale har jeg imidlertid samlet allerede, og jeg har et godt samarbeid med Otto L. Scheen jr., Furuholmens mangeårige kompanjong. Det nære slektskapet mellom de to konstruktørene har vi ønsket å understreke i F.M.Y.C. ved at også Scheens nye klassiske konstruksjoner får medlemskap.

-Det sier noe om den esteiske kvaliteten ved disse båtene at linjeføringen også apellerer til generasjoner under 20 år. Jeg føler at vakre linjer er noe man nesten har glemt i dag. Derfor tror jeg at også kommende generasjoner vil sette pris på den innsatsen som gjøres for å ta vare på denne delen av historien, avslutter Jan Ivar Johansen.