Båten min: Svano: Raffinert Husky

Raffinert Husky

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN

Noen velger å gå andre veier for å skaffe seg ny båt enn å signere kontrakten i butikken. Sammen med far og bror gikk Børje Haganes fra Glesvær på Sotra grundig til verks i å bygge ny familiebåt. Den nevenyttige familien Haganes tok utgangspunkt i et halvfabrikat. Krydret med litt fantasi og en god porsjon teknisk innsikt og bygget de like godt et smykke av en båt. Kvaliteten er på høyde med — og vel så det — hva som kommer ut fra mange båtbyggerier. Snarveier ligger ikke for far Bjørn og hans to sønner Børje og Ronny, som brukte tre år og tre måneder på å bygge sin drømmebåt Svano.
Husky nummer to
Svano er den andre Huskyen familien Haganes eier. Den første, en 26-foter, bygde de også selv sammen med Huskyens opphavsmann Harald Kausland. Men 26-foteren ble etter hvert i minste laget. Da muligheten bød seg i 2001 satte de i gang støpingen av skroget til Svano - en Husky 29.
- Så vidt jeg vet er det bygget 11 båter på dette skroget. De fleste finnes rundt Florø, kjent som "Huskyland", forteller Børje. Han er primus motor i familiens båtprosjekt.
- Vi begynte å støpe skroget julen 2002, med 450 grams matte i første laget og resten 600 grams. Dessuten la vi 10 mm divinycell opp til vannlinjen for å gjøre båten så stille som mulig. Dette var før kravene til halvfabrikat ble kraftig innskjerpet, så vi sto ganske fritt til å gjøre som vi ville. Vi brukte de eksisterende formene til både skroget og overbygget. Hardtopen ville vi endre, og laget en egen form til den. Totalt har vi laget 19 former til detaljer og innredningsløsninger som vi ville ha spesielt i denne båten. De fleste formene sveiset jeg i 2 mm rustfrie stålplater som vi heftet sammen med sveis om bord, tok de på land og sparklet og pusset med godt resultat. Disse formene har imidlertid en sterkt begrenset holdbarhet, så formen til hardtopen laget vi på tradisjonelt vis ved å bygge plugg og støpe form. Bare hardtopformen tok en hel sommerferie, forteller Børje, som er mekaniker i det daglige.
- Hvorfor valgte dere Husky nok en gang?
- Den forrige ble etter hvert litt liten, og ut fra hva vi kunne bruke av penger mente vi at vi kunne få en bra bobåt av det ni meter lange skroget. Selv om ikke alle er enig, synes jeg det har fine linjer med en høyreist baug som gjør den god i motsjø, forklarer Børje.

Eget verksted
Familien har eget verksted, og mener det har vært nødvendig for komme i land med prosjektet. Dessuten jobber Børje mye med rustfritt stål og har tilgang på nødvendig utstyr. Likevel synes de det ble en ganske kostbar båt.
- Den har kostet noen hundre tusen, forteller Børje, men så har vi også mye utstyr om bord. Vi har trustere både foran og bak, to ankervinsjer og vi har lagt vekt på å velge skikkelig komponenter og løsninger. Dessuten er båten oppbygd slik at vi kan skru ut alt i løpet av et par dagers tid. Slik kan man gjøre når man pusler med det selv, humrer han.
Med dårlige erfaringer fra teakinnredningen i den gamle Huskyen, med falming og misfarging, valgte de å bruke et høytrykkslaminat i stedet. Platene brukt i Svano er enkle å jobbe med, man kan stryke på med tusj og vaske vekk med aceton.
- Alle installasjoner har vi gjort selv, men der vi har følt det nødvendig har vi støttet oss til skikkelige fagfolk. Det elektriske anlegget ble beregnet av Bergen Batteriservice for å få riktige lengder og kabeltverrsnitt, og vi har en sertifisert gassinstallasjon om bord. Det er betryggende, mener Børje. Han har valgt en litt utradisjonell varme- og varmtvannsløsning.
- Når vi ligger med landstrøm har vi et opplegg tilsvarende den som brukes i mange hus. Vi har montert en vifte i en boks med element som gir 2,1 kw. I tillegg har vi en Wallas på 4,5 kw som vi bruker underveis eller når vi ligger i uthavn. Varmtvannsberederen på 10 liter er gassfyrt, men kan også kjøres på 230 volt. For oss har det vært ideelt. Så lenge vi har gass eller strøm, har vi varmt vann, forteller Haganes.

Blinker i stål
Skulle et båtbyggeri lagt ned like mange arbeidstimer som familien Haganes har gjort i sin båt, ville det utvilsomt blitt en dyr fornøyelse. Bare de rustfrie arbeidene om bord ville kostet en formue. Alt som blinker er Børjes verk - fra rustfrie tanker, rør og inspeksjonssjakt til propellen. Alt er polert og får lasterommet under akterdekket til å se ut som en operasjonsstue.
Når lokket til motorkassetten fjernes, kommer en 4-sylindret Yanmar på 225 hk til syne. Kassen er isolert med 75 mm isolasjonsmatter. I tillegg er dørklemmene isolert med 35 mm. Støyen har de målt til eksepsjonelle 75,6 dBA på full fart.
- Vi skal ha 3.300 omdreininger på fullt, men sliter litt med for høyt turtall. En litt for lett propell gir et toppturtall på 3.600. Sleipner har levert propellaksel og oljesmurt hylse som fungerer veldig bra, men vi har ikke funnet riktig propell. For å få en perfekt avbalansert installasjon, laget vi en styring som gjør at akselen står 100 prosent i senter av hylsa til vi var ferdig med å montere alt sammen. Det ga en god del ekstraarbeid, men resultatet ble til gjengjeld veldig bra, forteller Børje.
- Det har blitt mange diskusjoner rundt hvordan vi skulle løse ting underveis, røper Børje.
- Enkelte kvelder har vi ikke gjort noen ting, annet enn å gruble frem nye løsninger.
Og det har blitt finslepne Reodor Felgen-løsninger. Bordet kan senkes ned, men er likevel bunnsolid. I to solide bordsøyler i stål har de laget en sinnrik mekanisme som gjør det mulig å sveive ned hele bordplaten. Det har gitt et meget stabilt bord - eller køyebunn når kvelden kommer.
- Det brukes alt for mange dårlige komponenter i fritidsbåter, mener Børje.
Derfor laget han også sin egen elegante plass til TVen om bord. I taket over førerplassen er en flatskjerm-TV felt inn i en aluminiumsnisje. Når den skal brukes kjøres den ut elektrisk. Alt er tenkt og ut laget av Børje.
- En grei plass å ha TVen, men vi sliter med dårlig mottaker. Vi er på utkikk etter en skikkelig antenne, men vi har ikke er akkurat 9 meter og veier 4,7 tonn. Det er tungt nok for en sånn båt. Marsjfarten ligger på rundt 13 knop, og det er omtrent hva man kan få ut av dette skroget, mener Børje Haganes.