Båtfolk i fokus: Petter Stordalen

Full guffe hele tiden

Petter A. Stordalen liker ikke fartsgrenser. Ikke på sjøen, sikkert ikke på landeveien og i hvert fall ikke alle andre steder. Hans lidenskap for raske båter og vannleketøy dyrkes mest ved hytta i Gamle Hellesund hvor han i blant tar en pust i bakken i familiens tresnekke.

Tekst: Anne Marit Klokk

Jeg begynte tidlig, hadde båt før jeg var ti år. Det var en Herwa med 4 hester Evinrude bakpå. Mamma fikk gjentagne ganger oppringninger fra havnesjefen i Porsgrunn på grunn av mine overtredelser av fem knops grensen på elva. Også den gangen var det bare to innstillinger for meg. Det var på og full gass. Lille Petters fartsdilla er blitt symptomatisk med hans videre livsførsel. Hotellkongen i særklasse fylte 40 i fjor og han gir fortsatt full guffe – hele tiden. Han bare må være på riktig sted til rett tid og akselererer seriøst og intenst, gjerne med noen spretne hopp innimellom.
Vi sitter på hans elegante kontor for å snakke om båtparken hans. Rommet har sterke kontraster i sort/hvitt og domineres av det berømte sorte skinntrukne skrivebordet og Norges mest omtalte kontorstol i alligatorskinn.
– Hva slags båter jeg har nå? Han tenker seg litt om og fyller tiden med å lage mmmm-lyder for å fylle hver ørlille pause. – Jo, hjemme på Bygdøy, hvor jeg er så heldig å bo helt ned til sjøen, har jeg en helt fantastisk norskprodusert Windy 34 foter. Khamsin heter den. Jeg synes modellbetegnelsen er så fin at jeg ikke har gitt båten noe annet navn. Den kjøpte jeg i fjor fordi den har så lekre linjer, er så smekker og sånn en fin daycruiser å ha inne i fjorden. Den gjør 48 knop, tror jeg. Motorene, eller er det bare en, du det må jeg sjekke med bror min. Det er Kjetil som kan båt, skjønner du. Han er mer genuin båtmann og gjør alt sjøl. Han liker å skru og mekke, driver med tauverk og sånn. Han vet hva jeg har.
Petter A. Stordalen får tak i broren på mobilen og får bekreftet at jo, han har to KAD 300 ombord i Khamsinen. Hans nonchalante ekstravaganse er helt skrupuløs. Mens han prater i telefonen, ruller han musa på den lille bærbare PC'en frenetisk og får med seg et par mailer underveis. Han kommer tilbake på kurs og havner på brygga ved landstedet.
– På Sørlandet har jeg diverse farkoster, båter og en del vannleketøy som jeg har det moro med. Jeg har en amerikansk 35 fots skjærgårdsjeep med to Optimax Mercury på hekken. "My Choice" er en helt åpen fiskebåt med floridatak og fiskestangholdere, men de er ikke i bruk. Båttypen er en Marlin, men ikke den typen Marlin du har sett. Denne er custommade. Det lages bare ti stykker i året og jeg så en sånn på en båtutstilling der borte og den bare måtte jeg ha. Bror min og jeg tok av plasten i Gøteborg og han kjørte den opp til Langesund hvor jeg overtok styringen av vidunderet og fikk den ned til hytta. Den båten er bare helt fantastisk, sier han ivrig og hyler litt forsiktig, men så pass at jeg nesten søler espressokaffen på det fine skrivebordet hans.
– Hvor på Sørlandet?
– I Gamle Hellesund. Der er det utrolig pittoresk og stedets sjøtradisjoner fra 1600 tallet fascinerer meg. Tenk der lå seilskutene og veeeeentet på bør og du kunne nesten gå tørrskodd over båtdekkene fra øy til øy. Så mange var de. Jeg er opptatt av den maritime historien og liker de gamle havnene og miljøet der. Når du bor sånn, ser du trafikken forbi hele tiden. Hytta vår er i bruk fra 17. mai fram til hummersesongen – om ikke av meg, så av mamma eller andre i nær familie. Kona Ingrid er der med våre tre unger fra skoleslutt til ferien er over. For ungene er det et privilegium å få være der så mye og kunne dele det som jeg har av sommerminner fra skjærgården ut fra Porsgrunn. Frierfjorden og Langesundfjorden er helt utrolig vakkert, så min båtinteresse kommer derfra og min glede ved å være på vannet øker stadig, sier han begeistret.
– Flere båter? Jo, jeg har da litt av hvert. Datteren vår har en Zodiac plastjolle, lille Blanco og så har jeg en norsk robåt. Den bruker jeg aldri, men mamma liker å bruke den til fiske og såntno. Det er vel en pram det. Med to sett åregafler. Jeg synes den både er tung å ro og vanskelig å manøvrere. Jeg er mer tilhenger av kajakkene mine. Har et par stykker jeg bruker mye. Jo, og så har jeg en Uttern skjærgårdsjeep til vannskikjøring. Vi bor på en øy, så det er også handlebåten til familien og konebåten vår. Den har en 135 hk Mercury og er den eneste båten Ingrid kjører. Opprinnelig er hun fra Hallingdal og det sier seg selv at saltvann var fremmed for henne, men det har kommet seg enormt. Nå er hun er forsiktig sjåfør av Uttern og aldri i nærheten av å bryte fem knops grensen i leia. Det skal jeg ikke si at jeg er like flink til, utbryter han og skoggerler før han sakner farten.
– Hva er båtdrømmen for deg?
– På Sørlandet er det å starte dagen tidlig med en padletur uansett vær helt topp. Når det er stille sjø og ellers rundt meg, er det å kunne bruke kroppen og være så ett med vannet helt herlig. Jeg skulle gjerne gjort det hjemme også, men har ikke tid. Hvis jeg padler der, er det bare for treningens skyld. På Sørlandet er jeg i en helt annen setting selv om de fleste nok mener at det er rimelig høyt aktivitetsnivå på hytta hos oss med vannski og vannjet og raske båter. Etter padleturen tar jeg en handlerunde etter avisene med My Choice. Noen ganger utaskjærs for full blås og lengst mulig unna, så det blir dyre aviser. Jeg står for mye av innkjøpene og da brukes My Choice. Det er herlig å få fres på den, og jeg tar gjerne en del sjøsprøyt og saltvann i håret underveis. Det er kjempemoro!
– Leketøy?
– To vannjeter som går så det holder. Der er det kubikk en masse. Han spretter opp av stolen, tar spenntak i skrivebordskanten og demonstrerer kjørestillingen mens han hviner av fryd.
– Sånne leker er forbudt nå. Det er trist og jeg er litt vonbroten for det. Først så registrerer du sakene og så forbys de.
– Var det noen som klaget på dine krumspring der nede?
– Nei, det har jeg aldri hørt. Nå ser vel naboene snurten av meg i fem sekunder idet jeg er på vei utover. Jeg kjører nemlig utaskjærs og du kan jo ikke bære sakene på ryggen. Selv om risikoen øker der ute, holder jeg på med hopp og sprett, kjører villmann i bølgene og det er bare helt utroooolig morsomt. De som driver med denne typen vannsport andre steder, kjører sikkert også utaskjærs og det kan jo være litt skummelt. Hvis den derre skurtreskeren stopper, må du svømme til land da. Nei, jeg håper at man kan endre dette vedtaket for oss lekne entusiaster. De som driver med dette får jo ikke trent noe sted. Jeg har vurdert å spørre de lokale myndighetene om å få sette opp en 300 meters åttetallsbane. Det bråker ikke noe mer enn vannskiståing og jeg kan egentlig ikke se noen forskjell på disse aktivitetene. Men jeg har som mål å stå mer på vannski til sommeren. Skal få til bryggestart på en ski. Jeg skal også få til å jibbe på surfebrettet. Å dra over seilet foran ser tøft ut.
– Kjører du alltid for full pinne når du kan?
– Nei da. Han slapper liksom litt av i skuldrene når han forteller om sin praktfulle tresnekke.
– Den er jeg veldig glad i og den går da sakte nok. Jeg starter den opp nesten hver dag og tar med ungene for å kjøpe is. Den er så nyyyydelig, lys i treverket. Jeg tror det er lerk, men er ikke helt sikker. Kanskje det er furu. I alle fall krever den en del pussejobb hver vår. Jeg har et par karer til det. Sånt arbeid er ikke noe for meg. Jeg er mest opptatt av at snekka brukes jevnlig. Motoren har en sånn tunke tunke ruslelyd som man blir i kjempegodt humør av. Så når jeg ser på en normal båtdag på hytta, har jeg sikkert brukt en fire fem båter.
– Hvor mange båtdager har du i året?
– Jeg prøver å ta fire uker, men det blir litt jobbing innimellom med noe pendling opp og ned til byen. Jeg må følge med på tallene, er veldig glad i å lese tall. Bruker helgene på å kose meg med omsetningstallene for alle de 138 hotellene jeg eier. Røde tall er spennende og utfordrende og sorte tall er rå lesning. Dem er jeg glad i.
– Kunne du tenke deg å dra på langtur med båt, det vi andre kaller båtferie?
– Jeg kjører jo langt noen ganger, men det tar ikke mye tid. He-he-he. Når du har hytte ved vannet, er ikke båtferie med overnatting særlig aktuelt. Og så har jeg ingen langturbåt. Bror min Kjetil har det, en 37 fots Nimbus trawler som de sover i mye av sommeren. Det går i et litt annet tempo enn det jeg bedriver. Han vet mer om mine båter enn jeg gjør og er utrolig bra inne i alt nytt av elektronikk, navigasjon og kart. Jeg liker at maskinen funker og er ikke begeistret når dette står i sju steiner. Bytte plugger og en del enkle ting kan jeg fikse, men jeg har alltid med telefonen og ringer bror min for å få hjelp. Men jeg har vært på båtferie som barn. Mamma og pappa hadde en 30 fots mahogni cabincruiser. Det må ha vært den som ga meg avsmak på båtpuss. Det var mye jobb det. Fyttirakkern! Han pusser på noe i luften med små sterke never og gjør sinte grimaser.
– Fordi Kjetil var litt yngre, slapp han nok unna det verste, så han har gått motsatt vei. Han liker det. Jeg fikk mer enn nok. Men jeg er takknemlig for at mine foreldres båtbruk ga meg skikkelig dilla på motorgående båter. Nå tar jeg for meg av sjøens gleder, både på vannski, på jetene, i kajakkene og i de herlige båtene mine. Og når jeg må slappe av litt, har jeg jo snekka da…