Båtfolk: Lodve Solholm

Båtmann på tinget

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN
Den fordomsfulle mannen lå alene på AP-loftet på sin nesten nye Viksund 360 St. Cruz. En betydelig FRPer som røyket Montecristo No 3, mens de andre på brygga omtalte ham med dempet røst og beveget seg respektfullt rundt ham, slik vi vimser alle. Lodve Solholm var en kjent skikkelse i distriktet, og han var en merittert toppolitiker. Vi har aldri vært politisk interessert, men her var det et stort, sort hull i vår allmenndannelse. En briefing fra en vennlig sjefredaktør i lokalavisen Møre gjorde det klart at mannen burde få ventilere sine fordommer via Båtmagasinet. Som ordførerkandidat i Ålesund, og endatil båtmann, burde han kunne skyte noen verbale flenger i ozonlaget over en lunsj. Det er slikt man kan bruke FRPere til. La dem slå et økseslag for regnskogen mens pol-isen klirrer i glasset. De er jo i mot miljø og alt som er.
Kraftig selvjustis
– Det er en styrke for Norge at vi har de rekreasjonsmuligheten vi har. Det må vi beskatte på en annen måte enn å forby all ferdsel. Hva har vi igjen da? Jeg tror det avler et miljøengasjement i seg selv å få oppleve hvor flott naturen egentlig er, sier Lodve Solholm innsiktsfullt over en hvit restaurantduk, og fortsetter:
- Jeg skal gjøre alt hva jeg kan for å unngå en vindmøllepark på kysten, eller at vi skal få en haug med kraftledninger over Geirangerfjorden. Vi må ha råd til å legge dem under sjøen. Båtfolket er miljøbevisste, og det råder en kraftig selvjustis blant oss. Det er morsomt å se hvor flinke båtfolk er til å rydde opp etter seg. Du ser knapt noen hive et bananskall over bord, mener den tidligere lagtingspresidenten og lederen for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Det var som fanden, tenker vi. Ikke en eneste skandale har vi klart å google frem i lyset - ikke så mye som et sidesprang eller en akevitt for mye under vesten. Han virker snarere både veloverveid og seriøs, ordentlig og indignert.
- Jeg blir så forbannet over politikere og andre forståsegpåere som skal avgiftsbelegge båtlivet enda mer. Gjennom det begrenser de folks muligheter til slappe av og lade batteriene. Det vil jeg virkelig kalle forsøpling.
- Min erfaring er at småbåtfolket forurenser veldig lite på våre kanter. Jeg mener det er en styrke for Norge som nasjon at folk får ferdes på sjøen i helgene, komme tilbake på mandagen og være fornøyde. I motsetning til biler, sliter ikke vi veier, sier Solholm, som mener en eventuell dieselavgift seiler under falskt flagg:
- Det er en ren fiskalavgift, sier Solholm.
- Jeg tror regjerningen fikk seg en kilevink da de prøvde seg på dieselavgiften. Av landets 700.000 båteiere, var det 650.000 som hadde normale båter. Der må jeg si båteierne og båtforeningene gjorde en kjempejobb. Det er imponerende at de klarte å snu en flertallsregjering på den måten, berømmer Solholm.
- Jeg ser imidlertid fornuften i at man setter noen krav til kunnskapen til folk som skal ferdes på sjøen. Jeg er tilhenger av en fornuftig stegvis opplæring slik at vi sikrer oss at folk vet foran og bak på en båt.
Samles på brygga
Lodve Solholm åpner lunsjen på Cavatelli Mat og Vinhus i Ålesund med å etterlyse positive vinklinger på båtlivet i mediene. Etter 20 år i rikspolitikken har han for lengst innsett at det ikke er mulig å få verken VG eller Dagbladet til å skrive en positiv linje om båtlivet på Vestlandet, sier han.
Selv har han ikke blitt skuffet en eneste gang når han har fulgt Båtmagasinets havnetips, påstår Solholm.
Sjarm og fordommer i en virkningsfull miks må være typisk FRP. Vi får bacalao på bordet, og Lodve veksler tema.
– Mat er en veldig viktig del av mitt båtliv.
– Det går i alt fra biff til gratinert klippfisk. Oppgavene blir fordelt, noen koker grønnsaker, andre poteter, og så benker vi oss ved langbord på brygga. I år var vi fire båter som gikk sammen, og da blir det mange trivelig bordsettinger, forteller Solholm. Fiskersønnen fra Vestnes begynte båtlivet i 1999, relativt sent i livet. Han mener selv han nå er kurert fra trefotsyken, etter at han kjøpte en ny Viksund 340 St. Cruz for få år siden. Drømmen om langtur er sterk og konkret, og målet er Helgeland og Vesterålen på egen kjøl. Noen båttur til Tigerstaden og Løvebakken blir det imidlertid ikke.
Uvett på Oslofjorden
– Jeg kommer aldri til å feriere med båt i Oslofjorden. Aldri!, sier Lodve Solholm med ettetrykk.
– Jeg kan ikke tenke meg å kjøre i kø der nede. Av og til har vi komitéavslutninger ute i båt på Oslofjorden. Når jeg ser all den uvettige kjøringen, kan jeg trygt si at jeg ikke hadde turt å gå der med egen båt. Kombinasjonen vi har her på Sunnmøre, hvor du nesten kan føle deg alene på sjøen, samtidig som du kan komme i havn og møte andre, er noe helt annet.
- Selv går jeg mye alene, og blir like gledelig overrasket hver gang jeg kommer i havn. Her er det en annen kultur. Jeg slipper å ta i en tamp eller en fender om jeg ikke absolutt vil, sier Solholm.
- Men den delen av båtkulturen drukner i mediestøyen. Det er den uvettige kjøringen som trekkes frem. Og det er fordi hovedstadspressen ikke gidder å bevege seg ut av Akersgata. De sitter og ser på nettet og sakser en eller annen sensasjonsnyhet.
– Det mest uvettige båtfolket finner du i Oslofjorden. Bildet av fart og promille kjenner jeg meg ikke igjen i det hele tatt på Vestlandet. Men det å få for eksempel VG eller Dagbladet til å lage en reportasje om båtlivet her på Sunnmøre - i Storfjorden, på Finnøy, Ona eller Bud, det er umulig, sier Solholm.
Ordførerkandidat
Som aktuell ordførerkandidat har Solholm fått kritikk for at han uansett ikke blir å se som ordfører i Ålesund før etter stortingsvalget i 2009. Vi spør ham om båtfolket vil merke at han blir ordfører?
- Jeg håper jo det. Det er blant annet et skrikende behov for flere båtplasser i Ålesund. Slik båtlivet utvikler seg, også på våre kanter av landet, må kommunen legge forholdene til rette enten gjennom å utvide eksisterende havner, eller bygge nye, avslutter Lodve Solholm.

Jeg kommer aldri til å feriere med båt i Oslofjorden.

Bildet av fart og promille kjenner jeg meg ikke igjen i det hele tatt.