Båtfolk: Magnar Reigstad

Torpedofangeren

TEKST: ATLE KNUTSEN
FOTO: AMUND RICH. LØKEN
Tro om det ikke er en arveskvett fra Gjest Baardsens tid som river og sliter i Magnar Reigstads kraftige kropp. Like sikkert som augustinermunkene dyrket dydene på vakre Halsnøy helt siden Erling Skakke grunnla klosteret i 1164, satt Gjest Baardsen i arrest her i 1814. Mens munkene egnet seg til østersoppdrett og gode gjerninger, drev Gjest Baardsen land og strand rundt som kvinnesjarmør og arrestant. Ikke helt ulikt Magnar Reigstad. Men vi lar genealogien ligge. Uansett hvilke røverhistorier vi dikter i hop om båtbyggeren, sjømannen, oppfinneren og jegeren vil de alltid være dårligere enn de han selv kan fortelle. Reigstad er en av dem som aldri gir opp, men som handler mot all fornuft. Slikt både straffer og lønner seg. Tveitagjengen satte skuddpremie på hans hode etter at han tilbrakte 28 dager blant torpedoer i Oslos undermiljø. Samvittighetsmennesket Reigstad vil på sin side heller redde enn ta liv. Dét engasjementet har brakt ham nesten til topps i TV2s gründerserie Skaperen.

Villmann
Magnar Reigstad lener seg over bordet på SAS Radisson i Nydalen etter avsluttet TV-opptak. Han demper stemmen og sier:
- Det er jo skuddpremie på meg her i Oslo. Derfor har jeg skytevåpen med meg i bilen.
Reigstad sitter i kamuflasjebukser, og i et kjede rundt halsen dingler en diger bjørneklo. Han fortsetter.
- Men det er jo akkurat det samme som at jeg har med meg redningsvest i båten. Og selv om jeg har vester i båten går jeg ikke rundt og er livredd for at den skal synke! Men jeg har det – det er noe som skal være med. Jeg har det samme forholdet til våpen. Det er et vertkøy som bare er med. I tilfelle.
Ja visst, tenker vi. Mannen med lusekofte og bjørneklo har vunnet det norske folks stemmer i Skaperen og nådd tett mot toppen i konkurransen om én million kroner til produktutvikling og lansering av oppfinnelsen Torpedostuparen – som skal revolusjonere sikkerheten i offshoresektoren. Magnar Reigstad forteller med engasjement om hydrodynamikk, drapstrusler, SAAB Iveco-motorer, bøffeljakt, sikkerhet i offshoresektoren, augustinermunker, russiske fengsler og assymetriske ror over en og samme kaffekopp. Dessuten laget han i sin tid Halco 29 Økonomi, som takket være oljekrisen hadde vridd kjøl og kunne gå like fort med en 85 hester Ford som andre båter gikk med 150-hestere. Han skulle lage 1.000 skuddsikre Kloster Patrol 28 til det italienske konstruktør- og racinggeniet Fabio Buzzi. Det ble ikke noe av, men Kloster Patrol 32 – en forlenget versjon av 28-foteren, er ganske snart klar til prøvekjøring. Han har Kloster Patrol P 36 og P 40 under utvikling. Vi skal ikke forglemme at Magnar Reigstad kom på 11. plass blant 8.600 deltakere i Natomesterskapet i skyting i 1967, og at han har drevet skyteopplæring av anti-terrorpolitiet. Hvem er egentlig denne mannen, som ble en av seks finalister blant 1.500 deltakere i Skaperen?

Sterk samvittighet
– Kameraten min Magnar, han var en villmann akkurat som meg. Det var ingen ting som beit på han, inntil han omkom i Alexander Kielland-ulykken. Selv har jeg også vært nære ved å omkomme på sjøen, sier Reigstad ettertenksomt.
– Dette er erfaringer som har vekket meg. Jeg er veldig glad for at jeg har fått sjanse til å lære av disse opplevelsene. Og derfor føler jeg at jeg må bidra med noe som kan hjelpe andre senere. For noen må engasjere seg i dette. Det opprører meg å erfare hvilke holdninger som råder i offshoreselskapene, og hvilke sikkerhetskrav myndighetene har satt. Er du klar over at på et cruiseskip er det ikke krav om å ha mer enn 74 prosent dekning med livbåter fordi det er så mange gamle folk som ikke vil komme seg ut likevel? Titantics tid er ikke forbi, brummer Magnar Reigstad.
Det paradoksale med Reigstad er en ekstrem interesse for sikkerhet, samtidig som han også er tiltrukket av de ytterste farer. Vi undrer hvorfor?
– Jeg søker velkalkulert fare. Jeg har jo blitt stanget av bøffel og skutt på med armbrøst og nesten forlist og sånn, men da går det kun utover meg selv dersom det går galt. Om bord i båt, for eksempel, er jeg veldig klar på rutiner og forklarer hvordan vi skal forholde oss i nødsituasjoner osv. Folk spør meg om jeg er overnervøs. Langt derifra, men jeg vet at den beste måten å komme ut av vanskelige sitasjoner er å være forberedt på at noe kan gå galt, mener Reigstad.
Den samvittighetsfulle villmannen med fadderbarn i Tanzania forteller om nødhjelpsturer til St. Petersburg i Russland. Lastebillass på lastebillass for Frelsesarmeen har han kjørt til de som trenger det. Og tatt russiske motorsykler i retur. Plutselig har vi fjernet oss fra doble Racor-filtere med bypass og er midt i en arrestasjon på en russisk grenseovergang.
– Jeg dumpet oppi mafiaen der borte, så det ble jo ganske friskt. Havnet i fengsel et par dager, men jeg ble sluppet ut igjen, så det gikk fint det.

Gjennom grøten
Det er veldig kort vei mellom tanke og handling hos Magnar Reigstad.
- I stedet for å gå rundt grøten, går jeg gjennom, sier han.
- I 28 døgn var jeg i Oslos underverden, på jakt etter min egen bil. Da Tveita-gjengen ble stilt for retten ble alle de 17 vitnene skremt vekk – jeg var den eneste som våget å stille. Da jeg kom til Tinghuset i Oslo med drosje, satt det en kar i en bil på andre siden av gata og siktet på meg med et armbrøst. En annen sto bak en søyle i inngangspartiet for å stoppe meg, men han var en lett en og jeg fikk svingt ham rundt i luften. Så satte han i et skrekkelig skrik, det ble masse styr. Først etter at rettsaken var over fikk jeg vite at pilen som var adressert til meg sto i beinet på han som skulle hindre meg i å komme inn i Tinghuset, humrer Magnar.
Han har sjelden fulgt den letteste veien til målet, bedyrer at det har vært tøft – og morsomt. Han tviler på at han vinner Skaperen, men har et sterkt håp om å bli nummer to, og at Torpedostuparen lar seg sette i produksjon. Det blir forhåpentligvis en lykkeligere torpedohistorie enn den om toppmannen i Tveitagjengen som Registad skal ha kjørt til politikammeret på Grønland i Oslo – bundet over panseret på en hvit Range Rover.