Båtjuss april 2008

Båtjuss april 2008

Erstatning etter motorhavari

Jeg viser til artikkel om motorhavari på min Volvo Penta D6 i septembernummeret av båtmagasinet.
Båten er kjøpt av forhandler. Motoren ble etter skaden byttet av Volvo Penta-verksted i Stavanger.
Når båten ble slept inn til verkstedet ble det fra første stund poengtert at båten ble brukt i næring og at det hastet med å få den reparert.
Dette var i juni måned og sommeren var høysesong for oppdrag med båten.
I motsetning til motorhavariene på nordvestlandet, som fikk nye motorer over natten, så tok det 6 ukerå finne ny motor til min båt.
Det ble purret til både til verksted og forhandler utallige ganger uten at det hjalp noe særlig.
Jeg har rettet et meget vel dokumentert krav til forhandler på erstatning for tapte inntekter i perioden, men møter veggen.
De fastholder at de ikke har gjort noe galt og derfor heller ikke er erstatningspliktige.
Jeg kan forsåvidt være enige med dem i den påstanden, men jeg har kjøpt båten komplett med motor av dem og mener vel at de må gå videre til Volvo Penta med mitt krav.
Har jeg krav på erstatning for tapte inntekter i hele eller deler av perioden? Hvem er det som skal ha mitt krav i henhold til kjøpsloven.?

Jeg håper at Båtmagasinet kan gi meg fornuftige svar på mine spørsmål.

Kåre Norheim

Spørsmålet om erstatningsansvar i dette tilfellet er nokså komplisert, og især da min kjennskap til hva som faktisk er situasjonen er begrenset. Men etter det jeg forstår bruker du båten i næring, og formentlig har du da handlet hovedsakelig som ledd i næringsvirksomhet. Det vil da være den alminnelige kjøpsloven fra 1988 som regulerer tvisten.
Etter kjøpsloven § 40 første ledd kan du i utgangspunktet kreve erstatning for det tapet du som kjøper ”lider som følge av mangel ved tingen, for så vidt selgeren ikke godtgjør at det forhold at leveringen er mangelfull, skyldes hindring” utenfor selgerens kontroll, og som selgeren ”ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.” Dette kalles et objektivt kontrollansvar. Forhandleren vil her også svare for forhold på Volvo Pentas side. Forhandleren vil derfor bare være ansvarsfri om motorprodusenten kan godtgjøre det samme, altså en hindring utenfor produsentens kontroll, og som produsenten ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. Dette er en streng ansvarsbestemmelse og det er snevre rammer for hva som vil være en relevant og ansvarsbefriende hindring. Et par eksempler er imidlertid krig og en omfattende streik. En produksjonsfeil vil imidlertid ikke utgjøre noen relevant hindring og dermed medføre ansvarsfrihet. Med andre ord vil både forhandleren og motorprodusenten i utgangspunktet nok være erstatningsansvarlige. Men det er viktig å merke seg at dette erstatningsansvaret kun gjelder såkalt direktetap, og ikke et indirekte tap. Hva som utgjør indirekte tap er definert i kjøpsloven § 67 andre ledd. Dette er blant annet ”tap som følge av minsket eller bortfalt produksjon eller omsetning (driftsavbrudd)”, ”tap som følge av at tingen ikke kan nyttiggjøres som forutsatt (avsavn)” og ”tapt fortjeneste som følge av at en kontrakt med tredjemann faller bort eller ikke blir riktig oppfylt”. Tapte næringsinntekter vil med andre ord være indirekte tap som ikke dekkes av kontrollansvaret. For å få erstattet et indirekte tap, må det sannsynliggjøres at mangelen skyldes feil eller forsømmelse på selgerens side, eventuelt hos motorprodusenten, eller hvorvidt båten (motoren) ”allerede på avtaletiden avvek fra det som er tilsikret av selgeren”. Hvorvidt selgeren eller hans kontraktshjelpere kan sies å ha utvist feil eller forsømmelse, kan jeg vanskelig uttale meg om med så vidt begrenset kjennskap til saken. Det samme gjelder hvorvidt det kan være grunnlag for tilsikringsansvar. I prinsippet kan du velge hvem du vil rette et erstatningskrav, enten motorprodusenten eller forhandleren, men det siste er normalt det enkleste. Dersom du imidlertid har hatt direkte tap, og altså ikke indirekte tap, for eksempel reise-, transportutgifter eller rimelige kompensasjonstiltak, vil forhandleren være erstatningsansvarlig uavhengig av feil eller forsømmelse.

Pål S. Jensen
advokat