Båtjuss desember 2008

Båtjuss desember 2008

Skade påført båt av marina

Jeg har hatt båten min i opplag på marina. På grunn av noen omstendigheter i forbindelse med jobb, måtte jeg tilbringe flere måneder utenlands. Båten ble derfor ikke sjøsatt og for å få arbeidsplass på land, setter marinaen båten på vannet. I denne forbindelsen blir båten påført skader av løftekrana, og enda verre går det da båten ikke fortøyes skikkelig. I kraftig uvær kommer det nye skader. Da jeg først oppdaget skaden har marinaen, et aksjeselskap, skiftet eier. Kan jeg kreve erstattet skadene på båten, og kan jeg i så fall gjøre det overfor den nye eieren?

Svar:
Det er rimelig klart at marinaen, det vil si aksjeselskapet, vil være erstatningsansvarlig både for skadene som påføres både i forbindelse med sjøsettingen og senere som følge av dårlige fortøyninger. Mye tilsier at marinaen har et objektivt forvaringsansvar i en slik situasjon med mindre det er avtalt noe annet. Det vil si at det vil foreligge erstatningsansvar uansett om det er utvist skyld hos marinaen eller noen av dens ansatte. Videre vil marinaen være erstatningsansvarlig for skade som påføres ved uaktsomhet. Det meste tyder på at både kranløftet og dårlig fortøyning vil måtte anses som uaktsomt. Det vil i så fall også være marinaen som i praksis vil ha bevisbyrden for det motsatte. At marinaen, det vil si aksjeselskapet, har fått ny eier er uten betydning. Det er aksjeselskapet som er ansvarlig overfor deg, og ansvaret endres ikke av at aksjene skifter eier(e).

Oppjustering av leiepriser

I vår båtforening har styret nå bestemt at prisen for leie av båtplasser skal økes vesentlig for å kunne sette av mer midler til et vedlikeholdsfond. Mitt inntrykk er at dette ikke er overensstemmende med hva de fleste medlemmene i foreningen ønsker og at det ikke er behov for et slikt stort vedlikeholdsfond. Kan vi angripe styrets vedtak om dette?

Svar:
En båtforening er i utgangspunkt underlagt en fri styringsadgang og denne baserer seg gjerne avtalemessig på de vedtekter som foreningens medlemmer har avtalt. Prinsipielt må derfor styrets kompetanse vurderes mot foreningens vedtekter. Det normale er at foreningens øverste myndighet er årsmøtet. Styret er da naturligvis underlagt årsmøtet og noe annet har jeg ikke sett forekommet. I utgangspunktet er det den løpende forvaltningen av foreningen som ligger til styret og det er styret som normalt vil ha ansvaret for en forsvarlig foreningsøkonomi, herunder at kontingenter, leieinntekter, blir oppkrevd og at foreningen har tilstrekkelig med midler til vedlikehold og så videre. Ofte er det vel imidlertid årsmøtet som fastsetter kontingent og leiepriser etter forslag fra styret, og styret som iverksetter vedtakene. Dere bør derfor undersøke mot vedtektene om styret selv har kompetanse (myndighet) til å fastsette det styret har gjort. I hvilken grad man ønsker et vedlikeholdsfond er ofte også et spørsmål om hvilken standard man ønsker på bryggeanlegg og så videre – og her er det gjerne plass til forskjellige oppfatninger. Flertallets oppfatning må da være avgjørende, men vedtektene kan også kreve et kvalifisert, for eksempel 2/3, flertall. Om styret har bestemt noe man mener er i strid med flertallets ønsker, kan man uansett be om at det innkalles til ekstraordinært årsmøte og forelegge spørsmålet for dette årsmøtet. Dersom styret nekter å innkalle til dette – som vil være litt spesielt om det er flere medlemmer som ønsker dette – må det undersøkes mot vedtektene om medlemmene kan kreve dette. Om et ekstraordinært årsmøte bestemmer en ny kontingent og eller leiepris, må naturligvis styret respektere dette – og eventuelt gå av om de mener dette er uansvarlig i forhold til det fremtidige vedlikeholdsbehovet.