Båtjuss juli/august 2007

Båtjuss juli/august 2007

Båteier dømt for å ha forlatt ulykkesstedet

I Kristiansand tingrett ble en 70 år gammel båtfører dømt til 14 dagers betinget fengsel og 5 000 kroner i bot. Båtføreren hadde kollidert med sin 15 fots båt med 25 hk utenbordsmotor i Leiesundet i Mandal. Føreren av den andre fritidsbåten på 16 fot, en kvinne, ble kastet i sjøen i forbindelse med sammenstøtet.

Til tross for at hun anmodet om hjelp for å komme opp av vannet, kjeftet han på henne og kjørte fra stedet uten å yte hjelp. Som følge av dette ble båtføreren både dømt for uaktsomt å ha forårsaket sammenstøtet, og da ved ikke å ha utført svingmanøver for å unngå sammenstøt i god tid og i samsvar med godt sjømannskap, med det til følge at båtene kolliderte, jf. straffeloven § 418, jf. sjøloven § 506 nr. og nr. 2, jf. sjøveisregel 8 bokstav a.

Videre ble han dømt for overtredelse av straffeloven § 314 første ledd, ”en skipsfører, ved fare for noens liv eller helse, plikter å yte hjelp som kan gis uten særlig fare for eget skip”. Retten la til grunn at tiltalte sammen med sitt barnbarn på 13 år holdt meget høy fart, og kjørte kraftig inn i av den andre båten akterfortvers. Den kvinnelige føreren av den andre båten ble kastet over bord som følge av sammenstøtet, og tiltalte og hans barnebarn falt i dørken på sin båt. Barnebarnet besvimte og kvinnen ble liggende i sjøen, Kvinnens båt kjørte også over henne, men motoren stanset fordi hun benyttet en såkalt dødmannsknapp.

Tiltalte henvendte seg til B, som lå i vannet, og begynte å kjefte på henne fordi han mente hun hadde ført båten sin på feil måte. Mannen unnlot å hjelpe kvinnen, og forklarte at han var bekymret for barnebarnet, og derfor førte båten sin inn mot land der barnebarnets mor sto og ventet. Kvinnen ble deretter plukket opp av en annen båt. Kvinnen ble som følge av sammenstøtet påført en varig skade i sitt ene lår. Mannen ble ikke skadet, men hans barnebarn fikk en hjernerystelse.

Kvinnens båt ble totalskadet og verdien på 130.000 kroner ble erstattet av forsikringsselskapet. Mannens båt ble bare påført noen mindre lakkskader taksert til 1.500 kroner. Etter sjøveisregel 8 bokstav a skal manøver for å unngå sammenstøt skal markert og ”utføres i god tid og i samsvar med godt sjømannskap”. Retten fant at tiltalte unnlot å utføre en markert svingmanøver i god tid og i samsvar med godt sjømannskap, for å unngå sammenstøt med den andre båten. Kravene til ”hans svingmanøver økte på grunn av den meget høye farten han holdt, at han kjørte i leien til motgående båttrafikk i et trangt farvann, og tett opp mot en holme, med den følge at han først på et sent tidspunkt ble synlig for motgående trafikk”. Når kvinnen var falt i sjøen uttalte retten at selv om ”han ikke hørte at hun bad ham om hjelp skulle han under enhver omstendighet på eget initiativ ha tilbudt henne dette”. Med tanke på straffutmålingen fremhevet retten i skjerpende retning at allmennpreventive hensyn tilsa en streng reaksjon overfor manglende etterlevelse av hjelpeplikten til sjøs i tilfeller som dette. I formildende retning ble det pekt på at han var bekymret for tilstanden til sitt barnebarn og at han var 70 år.

Etter mitt syn må straffreaksjonen anses som relativt mild og ville nok i et ”normaltilfelle” vært en god del strengere. For øvrig er sjøveisregel 8 bokstav a en sjøveisregel det ofte syndes mot. For mange båtførere utfører ikke noen markert manøver i god tid og i samsvar med godt sjømannskap, selv om det heldigvis som oftest går bra.

”Parkeringsbot” i gjestehavn

I sommer var vi innom en kystby med båten og spiste en bedre middag. Vi fortøyde båten rett utenfor sentrum i en havn hvor det var godt med plass. Ved innseilingen eller ved havnen kunne vi ikke se noe oppslag som skulle tilsi at det var spesielle regler for området, men da vi kom tilbake fra restauranten – ca kl 23 – hadde vi fått et gebyr på 500 kroner for ikke å ha betalt havneavgift. Visstnok skulle det stå et oppslag om dette på servicebygget, men det så ikke vi på vår vei til restauranten. Vi synes dette er helt urimelig når det ikke var noen opplysninger om dette og ha ikke lyst til å betale gebyret. Kan en kommune forlange at vi likevel skal gjøre dette?

Svar:
I utgangspunktet er det ikke fritt å legge til ved ei brygge eller kai, og slikt dermed avhengig av tillatelse fra eieren – det være seg en privatperson eller det offentlige som en kommune. Brygge- eller kaieieren har derfor full anledning til å ta seg betalt for bruk av en fortøyningsplass. Kommunen har også en særskilt hjemmel til å fastsette havneavgift etter havneloven § 21 for ”fartøy som anløper havn” eller ”oppholder seg i eller trafikkerer i avgiftsområde”. Slik du fremstiller det er det noen uklart om det er en slik havneavgift det er tale om. Men foreligger det et gyldig vedtak etter havneloven er det straffbart å unndra seg betalingen. Noe annet er det imidlertid å ilegge deg et gebyr. Det kan kommunen etter mitt syn ikke gjøre med hjemmel i havneloven. Man kunne imidlertid tenkt seg et slik hjemmel på avtalemessig grunnlag, men det måtte forutsette at vilkårene for gjestehavna tydelig var merket ved innseilingen eller annet sted som dere måtte ha sett. Her måtte det da for det første ha fremkommet at bruk av havna var avgiftsbelagt og at manglende betaling ville medføre et tilleggsgebyr. I så fall ville dere ha måttet akseptere dette. Men dersom det er riktig at det ikke var oppslått noe slik, annet et en unnselig plakat på servicebygget, men jeg at kommunen ikke kan ha hjemmel til å ilegge slikt tilleggsgebyr.

Rettigheter når garantien er utløpt

Vår båt ble kjøpt ny våren 2004 og er dermed mer enn tre år gammel. Treårsgarantien fra produsenten har gått ut. Vi lurer på om vi da ikke lenger har noen rettigheter når det er feil på båten?

Svar:
Etter forbrukerkjøpsloven gjelder det en fem års absolutt reklamasjonsfrist, og denne blir ikke påvirket av en garanti. Det kan heller ikke avtales noen kortere reklamasjonsfrist om dere har kjøpt båten til hovedsakelig privat bruk. Dersom feilene må anses som kjøpsrettslige mangler, for eksempel at en del ikke har den holdbarheten man rimeligvis kan forvente, har dere krav på kostnadsfri utbedring, eventuelt prisavslag og etter omstendighetene erstatning – og altså uavhengig av om garantien har utløpt. Ofte har det ikke større betydning at garantien har utløpt idet de ofte ikke innebærer stort mer enn det som følger av loven. Skulle det inntreffe noe du mener er en mangel, er det viktig at dere reklamerer så snart som mulig etter at mangelen er oppdaget. Når det har gått mer enn fem år etter overleveringen kan dere derimot ikke fremme krav med mindre selgeren har ”opptrådt grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro”, og det er heldigvis sjelden tilfellet.