Båtjuss juli/august 2008

Båtjuss juli/august 2008

Ansvar for riper i vinduer på ny båt

Jeg kjøpte ny båt i mars 2007. Etter en måneds tid oppdaget jeg at noen små sidevinduer
hadde masse striper og flekker inne i glasset. Rutene er lagd av plexiglass. Jeg reklamerte på saken, men fikk bare svar tilbake fra produsenten og selgeren at det hadde jeg gjort selv. Striper i plexiglass kan komme ved vasking med for lite vann og jeg hadde ikke vasket vinduene, men det hadde selgeren gjort før levering. Jeg kan ikke bevise at jeg ikke har vasket vinduene, men selgeren kan heller ikke bevise at jeg har gjort det. Situasjonen er fastlåst. Selv om jeg ikke reklamerte på dette ved overlevering av båten, jeg oppdaget
det etter en måneds tid, hva har jeg da av muligheter for at selgeren må skifte ut vinduene?

Svar:
Når det skal avgjøres om det foreligger en kjøpsrettslig mangel, skal tidspunktet for leveringen til kjøperen legges til grunn. Dersom ripene var der ved overleveringen vil dette utgjøre en mangel og gi deg rett til utbedring eller prisavslag. Dersom produsenten imidlertid leverte feilfrie vinduer og ripene er oppstått etter leveringen, og av at du har forårsaket ripene, vil det derimot ikke være noen kjøpsrettslig mangel. Dette blir, som du selv er inne på, et bevisspørsmål. Den nye forbrukerkjøpsloven har imidlertid regler som løser dette i favør av forbrukerkjøperen. Såfremt du har hovedsakelig har kjøpt båten til privat og uprofesjonelt bruk, reguleres dette av forbrukerkjøpsloven § 18 andre ledd. Her heter det at: ”Hvis ikke noe annet bevises, skal en mangel som viser seg innen seks måneder etter risikoens overgang, formodes å ha eksistert ved risikoens overgang. Dette gjelder likevel ikke dersom formodningen er uforenlig med varens eller mangelens art.” Etter mitt syn løser denne bestemmelsen spørsmålet. Selgeren har altså ansvaret med mindre ”formodningen er uforenlig med varens eller mangelens art”. Det kan jeg ikke se kan være tilfellet slik du beskriver saken. Tvert imot har det formodningen for seg at ripene oppsto ved selgerens vask før levering. Da er naturligvis selgeren også ansvarlig. Jeg mener derfor du har en god sak overfor selgeren. Dersom de imidlertid ikke blir medgjørlige etter at du viser til forbrukerkjøpsloven § 18 andre ledd, vil jeg i første omgang anbefale deg å kontakte ditt lokale Forbrukerråd.

Mannen min og jeg er i ferd med å gå fra hverandre og mannen min skal overta vår felles motorseiler på 36 fot fra 2005. Det betyr at jeg skal ha utbetalt halvparten av båtens verdi. Problemet er imidlertid at vi ikke klarer å bli enige om verdi, og med andre ord hvilket beløp jeg skal utløses med. Vi kjøpte båten for to år siden for 1,4 mill. kroner. Nå mener mannen verdien er mer enn ca. 1 mill. kroner. Båten er imidlertid spesiell og det er ikke mange i markedet. Ifølge mine kilder er det likevel ikke riktig, og enkelte mener til og med at verdien kan ha økt. Er det teknisk verdi eller markedsverdi som er avgjørende? Har du ellers et tips fremgangsmåte, slik at vi kan bli enige uten at jeg blir lurt?

Svar:
Det er klart nok markedsverdien som er avgjørende. Jeg er ingen ekspert på bruktbåtmarkedet, men et prisfall på 400 000 kroner på to år – uten at det har oppstått skader eller lignende på båten – høres mye ut. Jeg vil derfor anbefale dere å inngå en skriftlig avtale hvor dere forplikter dere til å akseptere en takst som dere enten får en uavhengig megler eller forhandler til å utarbeide. Eventuelt kan dere bli enige om at dere skal oppnevne hver deres takstmann, gjerne en båtmegler og at snittet mellom de to (begrunnede) takstene skal legges til grunn. Eventuelt kan dere bli enige om at de to takstmennene skal utarbeide en felles takst som med bindende virkning avgjør spørsmålet. Muligens er det siste det beste, dersom takstmennene selv synes dette er en god løsning. Utgiftene til takstmenn deles på to, eller dere bærer utgiftene til hver deres.

Jeg har nettopp kjøpt båt fra merkets importør i Norge. Den er en 2006 modell med Mercruiser diesel gått 170 timer. Kun 8 timer etter overtagelse får jeg motorhavari, og motorimportør tar det på garanti. Etter å ha undersøkt litt i etterkant, samt feedback fra motorverksted, kan det virke som at båten på 24 fot/2 tonn er undermotorisert. Derav havari på grunn av for tøff belastning. Dette nekter importøren for selvfølgelig, men motorverkstedet mener motoren er for liten. Kan jeg på bakgrunn av dette, samt at båten ikke er i nærheten av oppgitt toppfart kreve å heve kjøpet? Toppfarten var oppgitt til 28 knop og jeg får maks. 23 knop. Alternativt kreve å bytte den inn i samme modell, men med større motor med et økonomisk mellomlegg fra min side?

Svar:
Hva som ligger i at en motor er ”for liten” kan saktens diskuteres. For liten i forhold til hva kan det innvendes. Men dersom motoren er så liten at den overbelastes og vil få motorhavari etter et par år, så vil den neppe kunne sies å ”svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper”, jf. forbrukerkjøpsloven § 15 andre ledd. I dette tilfellet vil den for svake motoren utgjøre en mangel etter forbrukerkjøpsloven § 16. For meg kan det imidlertid virke som om du står overfor et bevisproblem. Dersom du får et nytt motorhavari i løpet av et par år er jo saken noenlunde grei, men ellers må du bevise undermotoriseringen, og da typisk i form av sakkyndige vurderinger. Og dette vil du sannsynligvis får problemer med å få. Og du kan jo begynne med å be om en skriftlig uttalelse fra verkstedet. Med tanke på farten vil også dette utgjøre en mangel ved båten – dersom du ved kjøpet fikk opplyst at toppfarten var 28 knop og den faktisk oppnår maks. 23 knop. Dette følger av forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav c, hvoretter båten er mangelfull dersom ”den ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring eller ellers har gitt om tingen eller dens bruk”. Unntak herfra gjelder imidlertid ”dersom selgeren ikke viser at opplysningene før kjøpet er rettet på en tydelig måte, eller at de ikke kan ha innvirket på kjøpet.” Jeg legger til grunn at unntakene ikke er aktuelle, slik du fremstiller dette. Begge disse forholdene vil isolert sett medføre at du kan velge mellom retting og omlevering i samsvar med forbrukerkjøpsloven §§ 29 og 30, kreve prisavslag etter § 31 eller heving såfremt mangelen ikke kan anses som uvesentlig. Du tilbyr deg i denne forbindelsen å yte et mellomlegg, og det er jo hyggelig. Men det er ikke uten videre gitt at du er pliktig til det. Du kan jo nettopp kreve kontraktsmessig vare, og da en båt med forsvarlig motorisering som oppnår en toppfart på 28 knop. Dette er selgeren strengt tatt pliktig å levere – uten ekstrakostnader for deg. At det hele vil kunne gå smidigere dersom du er villig til å betale et mellomlegg er naturligvis en annen sak.