Båtjuss mai 2008

Båtjuss mai 2008

Ansvar for lekkasje i motorrom

I august måned 2005 sjøsatte jeg min nye båt. Montøren av motor og drev presiserte at det var viktig at han monterte dette fordi jeg da ville være trygg hvis problemer oppsto i garantitiden. I forbindelse med monteringen ble det fylt ut garantiskjemaer mv.
Våren 2006 ble båten satt på land og olje ble skiftet på drevet og alle bolter etterstrammet. Motoren hadde da gått ca. 50 timer. Tidlig på våren i år oppdaget jeg at det lekket inn sjøvann gjennom drevet. Motoren hadde da gått 95 timer. Det var svært vanskelig å identifisere hvor vannet kom i fra og montøren ble kontaktet. Han opplyste at dette ikke var noen sak for han, men at det var jeg som kunde som skulle kontakte en annen forhandler. Jeg stilte meg undrende til dette da han vitterlig hadde levert og montert motor og drev, men han holdt fast ved framgangsmåten. Jeg tok etter dette kontakt med denne forhandleren, men fikk beskjed om at de hadde det så travelt at jeg ikke kunne få gjort noe før om flere uker. De opplyste for øvrig at dette var en kurant garantisak, og at jeg skulle bare fortsette å bruke båten. Jeg hadde etter dette jevnlige forespørsler om når jeg kunne få komme, uten at dette førte fram. Først etter en skriftlig purring ble det reagert og jeg fikk etter noen dager beskjed om å komme med båten. Det viser seg nå at det er rustskader på knute, lager mv., noe som antakelig kunne vært unngått om båten hadde blitt tatt opp etter min første henvendelse. Forhandleren etterspør nå etter et servicehefte som skal vise at det har vært foretatt etterstramming av bolter på drevet med 68 Nm etter 20 timer drift, utført av godkjent forhandler. Dette kan jeg selvsagt ikke framlegge da jeg aldri har mottatt noe servicehefte. Jeg får da beskjed om at dette ikke er noen garantisak. Jeg synes ikke det er rimelig om jeg må ta dette på egen kappe, og spør om dette kan være en forsikringssak og hvem som har ansvaret.

Svar:
For meg er det noe uklart hvorfor det lekker inn sjøvann. I prinsippet bør det likevel være klart at montøren er ansvarlig overfor deg. Han har solgt deg en motor og drev og har således inngått en kontrakt med deg som han må innestå for. Reklamasjoner kan følgelig rettes til ham. Videre kan du rette et såkalt direktekrav mot tidligere yrkessalgsledd, det vil si motor-/drevimportøren. For meg synes det sannsynlig at lekkasjen skyldes en svakhet ved enten drevet, motoren eller monteringen/tilpasningen. Såfremt alt dette er kjøpt og levert av denne montøren vil også han være ansvarlig for samtlige forhold. Det er også i utgangspunktet hans problem å ta reklamasjonen videre til importøren(e). I prinsippet er det også hans ansvar å sende båten til en annet kompetent verksted – dersom han selv ikke kan utføre arbeidet. Dersom det faktisk er utført etterstramming av bolter, er det naturligvis uten betydning om du har servicehefte eller ikke. Videre er skal det ikke vøre ditt problem at du ikke har fått utdelt servicehefte eller nødvendig informasjon. Slik du fremstiller saken vil du ikke få dekket reparasjonsutgiftene fra ditt forsikringsselskap, men du vil få dekket 80 % av dine advokatutgifter minus en egenandel, dersom du ønsker å engasjere en advokat. Disse utgiftene vil for øvrig også kunne kreves dekket av den ansvarlige, litt avhengig av omstendighetene.

Vi har ei datter på 14 år som sterkt ønsker seg en RIB. Noen har da opplyst at dette går greit så lenge motoren er mindre 10 hk. og båten under 10 fot, mens andre mener at dette ikke er riktig. Hvor stor båt og motor er det tillatt for henne å kjøre?

Svar:
Skal barn under 16 år føre båt, er det for det første et krav at motoren ikke kan ha mer enn 10 hk. ytelse. For det andre må båten være mindre enn åtte meter, altså drøye 26 fot. For det tredje – og den viktigste begrensningen i praksis – må ikke båten kunne oppnå høyere hastighet enn 10 knop. Det er viktig å merke seg at ingen av disse grensene må overskrides, og det er uten betydning om barnet bare kjører i mindre enn 10 knop så lenge båten kan oppnå høyere fart enn 10 knop. På en mindre RIB skal det ikke store motoren til før den kan gjøre mer enn 10 knop, og den kan i så fall ikke lovlig føres av barn under 16 år, med mindre det er satt på en form for sperre i forhold til farten. Politiet ser nok noe ”gjennom fingrene”, særlig i grensetilfeller, men blir man tatt av politiet risikerer datteren deres et forenklet forelegg på 500 kr, men også dere som foreldre kan i prinsippet straffes for å ha medvirket til lovbruddet ved å overlate båten til den mindreårige. Slik uaktsom eller forsettlig ”overlatelsesmedvirkning” straffes med et forenklet forelegg på 1 500 kr.

Vår nabo er misfornøyd med at vi har vår båt i hagen under vinteropplaget. Han hevder båten tar både sol og utsikt. Som følge av dette vil han anmelde oss dersom dette skjer igjen neste høst. Ifølge ham sier kommunen at dette er et søknadspliktig byggverk eller en konstruksjon etter plan- og bygningsloven. Kommunen har overfor oss foreløpig svart ganske ullent, og vi lurer nå på om dette kan stemme?

Svar:
Å ha en båt i hagen i vinteropplag er som den klare hovedregel ikke søknadspliktig eller krever annen for byggesaksbehandling. Dette følger av plan- og bygningslovens saksbehandlingsforskrift (SAK) § 6. Her fremgår det at plassering av midlertidige eller transportable tiltak som ”campingvogn og vinteropplag av fritidsbåt på bebygd eiendom”, ikke krever byggesaksbehandling forutsatt at de ikke plasseres slik at de hindrer allmenn ferdsel eller friluftsliv eller på annen måte fører til vesentlig ulempe for omgivelsene, jf. også plan- og bygningsloven § 85 første ledd. Derimot bør båten plasseres minst én meter fra nabogrensen. En forutsetning er imidlertid at båtopplaget ikke fører til ”vesentlig ulempe for omgivelsene”. Naboen må altså finne seg i at båtopplaget medfører en ulempe, men om den er ”vesentlig” vil tiltaket kreve byggesaksbehandling. Dette må naturligvis avgjøres konkret og ”vesentlig ulempe” er et nokså strengt, juridisk kriterium. At naboeiendommen fratas sol og utsikt er i seg selv ikke tilstrekkelig, men om sol- og utsiktstapet blir for omfattende kan det tenkes at ulempen må anses som vesentlig. Videre følger det av naboloven § 2 at man ikke overfor naboen kan foreta seg noe som er ”urimeleg eller uturvande … til skade eller ulempe på” naboens eiendom. ”Uturvande” betyr unød(vend)ig på bokmål. Også dette er sterkt skjønnsmessige kriterier – og som det skal en del til for å komme i strid med. Utgangspunktet for begge regelsettene er at man fritt kan utnytte sin egen eiendom, men at det gjelder visse grenser om ulempen for omgivelsene blir henholdsvis vesentlig eller ”urimeleg eller uturvande”. Dersom dere imidlertid har andre plasseringsmuligheter på egen eiendom, og som vil medføre mindre ulempe for naboen, vil det derimot lett tenkes at vinteropplaget vil anses å være ”uturvande … til ulempe” for naboen og således kan være i strid med naboloven § 2.