Båtjuss november 2008

Båtjuss november 2008

Leie av båt for langturseilas

Vi er to samboere som har planer om å leie båt for en lengre seilas i vinter, og i hvert fall reiser vi til Middelhavet. Er det spesielle juridiske forholdsregler vi bør ta i denne forbindelsen?

Svar:For det første må dere sørge for å ha en god leiekontrakt med båteieren som regulerer de viktigste spørsmålene ved utleieforholdet. Hva skal leien koste er naturligvis vesentlig, men kontrakten bør også si noe om hvilken tilstand båten skal ha ved overtagelse, hvor skal båten tilbakeleveres, hvordan skal båten da kunne se ut – og hva med om tilbakeleveringen blir forsinket – bare for å nevne et par spørsmål. Ikke minst må det være klart hvem som skal ha ansvaret for forsikring av båten, og hva risikerer dere om dere er uheldige og båten blir skadet. Dette er en så viktig kontrakt at jeg vil anbefale dere å oppsøke en advokat for å få hjelp til dette. Går dere til en profesjonell utleier er det greit at denne forhåpentligvis har en omfattende kontrakt. Dette innebærer likevel ikke at det nødvendigvis er noen balansert og god kontrakt – for dere. Sannsynligvis er den farget av at den er utarbeidet av utleieren, og således ivaretar dennes interesser i (for) stor grad. Jeg vil derfor også i et slikt tilfelle anbefale dere å få en advokat til å gjennomgå kontrakten. For det andre er det med tanke på forsikringen av båten, viktig å undersøke at forsikringen dekker deres behov, og ikke minst gjelder for det aktuelle fartsområdet dere skal seile i. Jeg er kjent med tragiske tilfeller hvor det oppsto alvorlig skade, men hvor forsikringsdekning ble avslått fordi båten var utenfor det geografiske dekningsområdet (som var begrenset til ”scandinavian waters”). For det tredje bør dere kanskje vurdere om dere bør skrive et testament. Det høres kanskje dramatisk ut, og det vel ikke spesielt risikofylt å reise på en båtferie i Middelhavet, men det er uansett ikke dumt å tenke gjennom disse spørsmålene. Dere må også huske på at samboere ikke arver hverandre, og kanskje bør dere opprette et gjensidig testament og regulere arvespørsmålene omtrent som arveloven regulerer forholdet mellom ektefeller.

Kjøpekontrakt ved kjøp og salg av båt

Vi vurderer nå å selge båten etter ferien. Kan Båtmagasinet anbefale en kontrakt vi kan bruke i denne forbindelsen?

Svar: I utgangspunktet vil jeg nok anbefale å søke sakkyndig bistand, fortrinnsvis hos en advokat, når en slik kontrakt skal utarbeides – og særlig dersom det gjelder en kostbar båt. Mange later til å ha et lettvint forhold til det å selge båt, i motsetning til for eksempel hva gjelder fast eiendom. Dette er litt pussig, fordi det ofte står store verdier på spill. Og ikke sjelden oppstår det konflikter i kjølvannet av bruktbåtsalg. En god kontrakt vil, for det første, kunne være konfliktavvergende. For det andre – om konflikten likevel skulle oppstå – vil den ofte kunne være helt avgjørende for utfallet av saken. Kontraktsutformingen bør derfor ikke undervurderes og dette bør skje etter en konkret og individuell vurdering av båten og partenes behov. Siden dette altså er ”skreddersøm”, er det ikke alltid å anbefale bruk av en standardkontrakt. En slik kontrakt vil nok likevel avverge de verste ”snublefellene” og være et greit alternativ om det er et mindre komplisert salg.
Generelt er det for selgeren viktig å selge båten med et alminnelig forbehold om at båten selges ”som den er”, ”som besiktiget” eller liknende. I så fall vil selgeren bare være ansvarlig om han har gitt uriktige eller holdt tilbake opplysninger, eller hvor mangelen er vesentlig i forhold til kjøpesummen og forholdene ellers. For kjøperen er det generelt viktig blant annet å få kontraktsfestet viktige opplysninger om selgeren og båten, for eksempel årsmodell, gangtid på motor, eventuelle reparasjoner, vedlikehold og lignende.
Svaret på spørsmålet ditt, må imidlertid være at vi ikke ønsker å anbefale noe spesiell ferdigkontrakt. Derimot kan det nevnes at Forbrukerrådet selger en slik bruktbåtkontrakt for en rimelig penge. Uten at jeg kjenner denne kontrakten i detalj, er det rimelig å anta at den er balansert og ivaretar de viktigste spørsmål. Kontrakten sikkert også hentes på Forbrukerrådets internettside.

Bot for fortøyning i naturreservat

I sommer lå vi fortøyd mellom to holmer, men i løpet av ettermiddagen kom politibåten og sa at området var fredet og at fortøyning var forbudt. Etter et par måneder fikk vi et såkalt forelegg i posten på 5.000 kroner for overtredelse av naturvernloven. Det jeg imidlertid synes er noe urimelig, er at det ikke fremgår klart at området er fredet. Riktignok står det noen skilter på land, men de er knapt leselige fra sjøen – og dette er ikke avmerket på mitt sjøkart fra 1997. Politiet sier imidlertid at dersom forelegget ikke blir vedtatt, blir saken oversendt til retten og jeg må da også påregne å bli idømt saksomkostninger. Hva mener dere om dette?

Svar: Etter naturvernloven kan et område med spesielle egenskaper totalfredes eller fredes for bestemte formål. Naturvernmyndigheten kan for slike områder fastsette ulike ferdselsbegrensninger i tråd med fredningsformålet. Hvilket område som er omfattet, og hva som er tillatt eller forbudt, følger av fredningsvedtaket (den lokale forskriften). Overtredelse av fredningsbestemmelsene er straffbart etter naturvernloven § 24, og også uaktsomhet rammes. Forutsatt at området du beskriver er fredet som naturreservat og fortøyning eller motorisert ferdsel er forbudt, så har dere en dårlig sak. Tilsvarende saker er behandlet i av domstolene og det er da tatt utgangspunkt i at den klare hovedregel er at den som gir seg inn på et spesielt fag- eller aktivitetsområde, plikter å gjøre seg kjent med det aktuelle regelverket. Med andre ord skal det mye til før den som ferdes på sjøen, vil bli hørt med at han eller hun ikke kjente til hvor man lovlig kunne ferdes. Aktsomhetskravet her er altså strengt. I en dom fra Oslo tingrett beskriver retten at skilting 5-8 meter inne på land, hvor det sto skiltet ”Naturreservat” og det er opplyst at ferdsel i bukta er forbudt, var tilstrekkelig.
Naturreservat skal normalt være avmerket på nyere sjøkart. Visstnok kontakter Sjøkartverket de enkelte kommuner hvert andre år for å oppdatere kartene, hvorvidt de alltid får fyllestgjørende informasjon tilbake, er vel imidlertid ikke gitt. Etter mine opplysninger har verken Sjøkartverket eller kommunene heller ingen uttrykkelig plikt i så henseende. Om et naturreservat således ikke fremgår av kartet, vil dette i hvert fall ikke være tilstrekkelig til å gjøre en overtredelse straffri.