Båtjuss

Skatt på leieinntekter
Vi har leid ut båten vår og fikk 25 000 kr for dette. Nå lurer vi på om leieinntekten skal oppgis til ligningsmyndigheten og om vi må betale skatt av dette.

Svar:
Utleie av egen båt som også brukes privat anses i praksis å være en ikke-overskuddsbringende virksomhet slik at leien ikke vil være skattepliktig. Helt klart er dette når leieinntekten ikke overskrider 10 000 kr, jf. Lignings-ABC 2008/09 s. 598. Etter mitt syn må leieinntekter også godt over 10 000 kr, og som oftest også 25 000 kr som i deres tilfelle, være skattefrie. Dette fordi dette ikke vil være en virksomhet som er egnet til å gi overskudd. Motstykket er i så fall også at dere kan kreve fradrag for utgiftene med båten og disse vil jo regelmessig overstige 25 000 kr pr. år. Skal dere være på den sikre siden så legger dere ved et lite skriv til selvangivelsen. Her oppgir dere leieinntektene og et grovt oppsett på utgiftene. Forhåpentligvis blir ikke dette noe overskudd til beskatning.

Betalingsansvar
Jeg kjøpte våren 2008 en 22 fots båt av forhandler. Ved overlevering ble det oppdaget små sprekker i plasten ved badeplattform akter. Forhandleren sier dette kunne tas som en garantisak til høsten ved båt- og motorservicen, og at dette ikke var noen skade som blir verre i løpet av en sommer. Jeg aksepterte dette. Båten brukes på vår hytte 12 mil unna, så når høsten kom leverte jeg inn båten til en annen forhandler i nærheten av hytta i forståelse med selgeren. Dette for å slippe å ta båten på henger 12 mil pluss ferje til den første forhandleren. Høsten 2008 ble service og noen andre garantireparasjoner tatt av serviceforhandleren. Alt var ok og de fikk dekket dette av selgeren, altså den første forhandleren. Sprekkene i plasten ble imidlertid ikke tatt før våren 2009 og serviceforhandleren satt da bort denne jobben til et spesialverksted. Regningen kom på 5 500 kr. Jeg ble ikke orientert om dette, eller at jeg kunne bli ansvarlig for noe i denne forbindelsen. Dette ville jeg naturligvis heller aldri ha godtatt. I så fall hadde jeg tatt båten til forhandleren hvor jeg hadde kjøpt båten. Problemene begynner da ved at selgeren nekter å dekke hele regningen som serviceforhandleren videresender fra båtverkstedet, men de er villige til å dekke 1 500 kr. Det overskytende må serviceforhandleren ifølge selgeren søke båtprodusenten i Finland om. Produsenten går imidlertid konkurs. Tiden går og jeg får da hele regningen i posten av båtverkstedet som har utført jobben. Dette fordi jeg er båteier, som de sier. Jeg returnerer regningen og sier at jeg verken har levert båten til båtverkstedet for reparasjon, eller på annen måte har vært i kontakt med dem. Dette er det serviceforhandleren som har gjort. Disse er oppdragsgiver, ikke jeg. Jeg kan ikke være ansvarlig for at serviceforhandleren og båtverksted ikke har sjekket garantiforholdene og avtalt pris med selgeren. I og med at de andre garantireparasjonene gikk greit, og selgeren erkjente garantiansvar, regnet jeg dette som kurant. Jeg fikk heller aldri noe tilbakemelding serviceforhandleren om at denne garantireparasjonen var problematisk. Uansett mener jeg at jeg ikke kan lastes. Jeg fikk i dag en ny regning av båtverkstedet og der står saken. Kan virkelig båtverkstedet virkelig kreve dette dekket av meg som båteier? De sier at de kjører dette til inkasso på meg dersom jeg ikke betaler. Hva bør jeg gjøre?

Svar:
Her var tydeligvis mye dårlig kommunikasjon. Det er klart at forhandleren som solgte deg båten, og som aksepterte at dette var en garantisak, i utgangspunktet er ansvarlig for reparasjonen. Men i utgangspunktet er det like klart at de også vil ha krav på å utføre denne reparasjonen selv – så lenge dette blir fagmessig utført. Det jo gjerne også rimeligere enn om en tredjemann skal gjøre det. Verken du eller serviceforhandleren kan derfor bare sette dette til et annet båtverksted, og så sende regninga til selgeren. Når serviceforhandleren faktisk likevel gjør dette er det de som vil være ansvarlig overfor båtverkstedet. Det er som du selv sier, de som er oppdragsgiveren og har avtalt med båtverkstedet. Båtverkstedet har jo også bare utført et stykke bestilt arbeid og skal ha betalt for denne jobben. Hvorfor selgeren bare vil betale 1 500 kr forstår jeg ikke helt, men de må i hvert fall betale det arbeidet ville kostet dem. Å gå på produsenten er selgerens ansvar og det er derfor uten betydning at denne er konkurs i mellomtiden. Dersom selgeren kan godtgjøre at reparasjonen ville kostet dem mindre enn det båtverkstedet forlanger, bør differansen dekkes av serviceforhandleren. Dette fordi de faktisk har bestilt arbeidet uten å ha noe avtalemessig grunnlag for dette. Med andre ord uten å klarere at noen vil dekke dette, og at fremgangsmåten ble korrekt. Du bør imidlertid kunne avvise kravet med at du nettopp ikke har bestilt arbeidet og uforskyldt er havnet opp i denne situasjonen, og som opprinnelig var en garantisak som ikke skulle koste deg noe. Så lenge du ikke er enig i grunnlaget for verkstedets krav kan det heller ikke innkasseres. Du bør i så fall bare påpeke overfor inkassator at dette er et omtvistet krav som det er i strid med god inkassoskikk å forfølge.

Flytebrygge i nabogrense
Min nabo vil legge ut flytebrygge på sin eiendom, men selve fortøyningen på den ene siden vil måtte skje på vår side – med andre ord vår eiendom i sjøen. Har de anledning til det?

Svar:
Nei, det hjelper ikke om brygga blir liggende på naboens eiendom dersom bruken av den vil (delvis) foregå på deres eiendom. Da vil jo bruken på den ene siden skje på din eiendom. Det vil de ikke ha lov til uten særskilt hjemmel i form, for eksempel en servitutt eller særskilt avtale med deg. Heller ikke kan flytebrygga legges slik at den hindrer deres sjøverts atkomst til deres eiendom, også kalt tilflottsretten.