Båtjuss

Motorhavari etter reparasjon
I juli 2008 fikk jeg motorhavari på min diesel innenbordsmotor fra 2003. Motoren hadde da gått 500 timer og den ble da reparert for 24 000 kr. Jeg var da lykkelig båteier igjen til i sommer. På en båttur sank turtallet og alarmen gikk. Motoren stoppet og det var olje i kjølevannet. En kamerat mener at det er toppakningen som var ødelagt. Båten er gått ca 150 timer etter forrige overhaling der stempel ble byttet. Det eneste jeg gjør med motoren er å sjekke kjølevann og olje. Resten har verkstedet tatt seg av vedrørende service hvert eneste år. Kan jeg forlange at verkstedet dekker dette?

Svar:
Dersom verkstedet under sin reparasjon i 2008 har utført sitt arbeid på en uforsvarlig eller mangelfull måte, vil verkstedet være ansvarlig og plikter å dekke dette. Men hvorvidt det er situasjonen er antagelig vanskelig å si. Dersom de nye problemene ikke er forårsaket av det verkstedet gjorde, eller burde gjort i 2008, så vil heller ikke verkstedet være ansvarlig. Selv om dette var en stor og kostbar reparasjon, innebærer det naturligvis ikke at verkstedet nærmeste står som en garantist i forhold til at motoren skal være problemfri i en gitt periode fremover. Verkstedet plikter imidlertid å utføre sitt arbeid fagmessig og ellers vareta dine interesser ”med tilbørlig omsorg”, som det heter i håndverkertjenesteloven § 5. I den utstrekning forholdene tilsier det, er verkstedet forpliktet til å veilede og samrå seg med deg som kunde. Verkstedet har også en frarådningsplikt, dersom prisen for en reparasjon vil stå i misforhold til det tingen er verd i reparert stand. Videre kan verkstedet kontakte kunden dersom det viser seg behov for arbeid utenfor oppdraget som det er praktisk å utføre samtidig. Dersom verkstedet har forbrutt seg mot dette, vil de være ansvarlige.

Omfanget av Leistein naturreservat
Vi er kjent med at øya Leiestein i Tjøme kommune er fredet med ferdselsrestriksjoner i hekketiden. Etter et avisoppslag oppfattet vi at det gjelder hele øya. Noen av oss mener imidlertid å ha hørt at dette ikke gjelder hele øya, og at mann lovlig kan benytte deler av denne hele året. På Leistein er det merkelig nok ingen skilt eller merking av dette. Kan Båtmagasinet undersøke dette og gi oss svar?

Svar:
Ved forskrift av 15. desember 1978 nr. 56 om fredning av Leiestein naturreservat er denne øya fredet som naturreservat i medhold av lov om naturvernloven § 8, jf. § 10. Det er imidlertid riktig at fredningen ikke omfatter hele øya, men kun de midtre og sørøstre deler av øya, samt de tilstøtende sjøområder innenfor en avstand av ca. 50 m fra land. I reservatet er dyr, fugler og vegetasjon fredet. Dette innebærer blant annet at all jakt, fangst og bruk av skytevåpen er forbudt i tidsrommet fra og med 1. mars til og med 1. oktober og hunder må ikke slippes ut i reservatet. Videre er det, som du påpeker, forbud mot ilandstigning og ferdsel i reservatet i tiden fra og med 15. april til og med 15. juli. Men fredningen omfatter altså ikke hele øya og på land tar grensen utgangspunkt i stor, markert stein i bukta øst for fyrlykta. Herfra går grensen i nordnordvestlig retning til toppen på østvendt (ca. 4 m høy) fjellvegg 20 m sør for markert flyttblokk. Herfra går grensen i nordlig retning til liten kolle ca. 60 m øst for varde for deretter å gå i sjøen mot øst og ut til 50 m-grensen langs den rette linje mellom varden og Fuglehuk fyr. Grensene for reservatet er avmerket på kart i målestokk 1:5000, datert Miljøverndepartementet juni 1978. Dette kan fås hos fylkesmannen i Vestfold, og skal også forefinnes hos kommunen. Verken vestsiden eller nordspissen er således fredet som naturreservat og kan dermed brukes til ilandstigning av båtfolk på vanlig måte – også på våren og forsommeren.

Hva menes med landingsrett med båt?
I skylddelingspapirene våre står det at vi skal ha ”landingsrett med båt i på anvist sted” i vannet ved vår eiendom. Hva forstås med landingsrett? Etter friluftsloven er der greit, men det skulle være unødvendig å skrive det i skyldelingen dersom det ikke er en rett som går lenger enn friluftloven. En gang i 60 årene var det en sak hvor landingsrett ble fastslått til at en kunne trekke båten på land og ha den liggende der.

Svar:
Innholdet i en ”landingsrett” er ikke definert i lovverket, men etter underrettspraksis synes dette å måtte forstås, som du er inne på, som en rett til å trekke båten på land, fortøye og ha den liggende der. Etter friluftsloven § 7, som gjelder landsetting og fortøyning av båt, har enhver rett til å dra i land båt på strandstrekning i utmark ”for kortere tid”. Etter mitt syn vil imidlertid deres særskilte landsettingsrett gå noe lenger enn friluftsloven § 7, nemlig ved at den ikke er begrenset til bare for ”kortere tid”. Her synes den landingsretten som dere har å måtte innebære at dere kan ha båten liggende så lenge dere har behov for det i forbindelse med opphold på eiendommen deres. Antagelig har denne landingsretten deres en historisk bakgrunn og kanskje et bestemt formål. Dette vil være tolkingsmomenter dersom det skulle være tvil. Slike servitutter kan imidlertid også få et utvidet innhold med tiden. For eksempel vil normalt det som tidligere var en rett til kjerrevei med hest i dag innebære en rett til å kjøre bil – i tråd med den alminnelige samfunnsutviklingen. Med tanke på friluftsloven så er ikke denne eldre enn 1957, men retten til slik landsetting i forbindelse med ferdsel med båt gjaldt også før friluftsloven ble vedtatt.