Båtjuss

Båtjuss

Båtmegler ved salg av bruktbåt?

Jeg har en relativt dyr båt som vi dessverre bruker alt for lite. Vi vurderer derfor å selge båten og ser blant annet av denne spalten at det ofte oppstår diskusjoner og problemer i ettertid. Som en følge av dette hadde det kanskje vært en fordel å bruke en båtmegler, eventuelt en advokat, men jeg har hørt litt forskjellig her. Hva anbefaler du og vet du hva dette vil koste?

Svar:
Å selge en båt gir i hvert fall to hovedutfordringer. For det første å markedsføre og selge båten, til en best mulig pris. For det andre må handelen sluttes ved at det opprettes en god kontrakt samt at oppgjørsfunksjonen må ivaretas. Til det første har jeg ingen sterke meninger med tanke på båtmeglernes innsats, som naturligvis også vil være varierende, men generelt er nok ikke advokater spesielt gode i denne fasen. Med tanke på å unngå problemer etter handelen og sørge for få skrevet en god kontrakt, er min klare oppfatning at dette ikke er så enkelt som mange selgere tenker seg. Og det er ikke så enkelt at det bare er å skaffe seg et kontraktsformular, for eksempel fra Forbrukerrådet. Utfordringen ligger i å vite hva som bør, og hva som ikke bør, nedfelles i kontrakten, og være meget bevisst på de formuleringer som brukes. Da dette ofte er komplisert ”skreddersøm” kan en standardkontrakt være lite dekkende. Her er også mine erfaringer med meglere delte, og enkelte er opplagt ikke dyktige nok i denne fasen. Naturligvis er heller ikke alle advokater like fortrolige med båter og kjøpekontrakter, men kontraktsutforming og selve oppgjøret, bør en advokat kunne bistå med på en god måte.
En advokatvirksomhet er også regulert med blant annet forsikringsordninger, og gir deg bedre sikkerhet om noe skulle gå galt, for eksempel ved en konkurs. I et par tilfeller har jeg dessverre også erfart at megleren både har laget en dårlig kontrakt, som igjen har skapt problemer for selgeren, og på en mindre tilfredsstillende måte håndtert reklamasjonssituasjonen. I noen tilfeller sitter man også igjen med et inntrykk av at megleren har skapt for store forventninger hos kjøperen og ”oversolgt” båten, for eksempel ved å være omtrentlig med viktige opplysninger som kjøperen legger til grunn for sin budgiving. Dette gir ofte selgeren reklamasjoner og problemer – i hvert fall om ikke kontrakten er godt gjennomtenkt. Men når det er sagt, skal det også presiseres at mange meglere gjør en førsteklasses jobb og vil være en god medspiller under salget.
Når det gjelder kostnadene beregner en båtmegler seg normalt en viss provisjon av kjøpesummen, gjerne om lag 5 %, og i tillegg kommer gjerne annonsekostnader og mva. Utlegg og omkostninger i tillegg til provisjonen bør for øvrig være spesifisert i avtalen. Advokater tar seg normalt betalt etter medgått tid, og i et slikt tilfelle gjerne fra 1.250 -1.850 kroner. pr. time (inkl. moms). Om oppdraget er rimelig avgrenset – for eksempel å utarbeide en kjøpekontrakt, eventuelt også gjennomføre et kontraktsmøte og sørge for oppgjøret – vil det nok også være mulig å få en fast pris. Er du selv innstilt på å gjøre mye av markedsførings- og salgsjobben, kan en advokat være rimeligst og normalt kunne lage en bedre kontrakt enn en megler. Vil du derimot ha minst mulig befatning med salget og markedsføringen, vil en båtmegler være stedet å henvende seg. Jeg tror konklusjonen bør være at en selv må avgjøre hva man ønsker hjelp til og forhøre seg litt rundt siden kvaliteten på både advokater og båtmeglere er varierende.

Sammenstøt og erstatningsansvar

For leden ble vi påkjørt av en båt mens vi selv lå fortøyd ved kai. Skadene ble ikke så veldig store, men noen tusenlapper vil det fort bli. Båteieren som kjørte på oss hevder at vi selv må dekke skadene. Dette til tross for at årsaken var at han var uoppmerksom idet han selv skulle legge til. Enkelte vi har rådført oss med sier at dette er riktig, men det føles ikke særlig rimelig. Hva sier dere?

Svar:
Som det klare utgangspunktet er dette ikke riktig. Etter hovedregelen i sjøloven § 161 første ledd, skal skade forårsaket av sammenstøt mellom skip, og hvor skylden ligger på den ene siden alene, erstattes av skadevolderen. Skyld, det vil si uaktsomhet, foreligger kort og noe upresist om noen burde ha handlet annerledes i den situasjonen han eller hun var. Har man for eksempel overtrådt sjøveisreglene, vil man raskt konkludere med uaktsomhet. Som utgangspunkt må det også kunne sies at det normalt ikke oppstår sammenstøt uten at noen kan bebreides for dette. Den praktiske hovedregel vil derfor være at man kan kreve erstatning hos skadevolderen. Dette gjelder også uavhengig av om denne er forsikret eller ikke, men dersom det foreligger ansvarsforsikring, kan man også kreve erstatning direkte av forsikringsselskapet. I ditt tilfelle hvor du nevner at båtføreren var uoppmerksom, vil nok ikke skadevolderen kunne bli hørt med at han var uten skyld.
Som den klare hovedregel må en naturligvis være oppmerksom og påpasselig når man skal legge til slik at skade ikke oppstår. I motsatt fall vil en ha opptrådt uaktsomt. I denne forbindelsen kan det vises til sjøveisreglene nr. 5 og 6, som gjelder henholdsvis utkikk og fart. Etter disse reglene skal ethvert fartøy "alltid holde ordentlig utkikk ved syn og hørsel så vel som ved alle tilgjengelige midler som er brukbare under de rådende omstendigheter og forhold for å kunne foreta en fullstendig vurdering av situasjonen og faren for sammenstøt". Videre skal ethvert fartøy "alltid gå med sikker fart slik at det kan manøvrere riktig og effektivt for å unngå sammenstøt og kan stoppes på en distanse som passer til de rådende omstendigheter og forhold". Det er nærliggende å konkludere med at disse reglene er overtrådt når du ble pårent og at båtføreren var uaktsom. Du kan dermed også kreve at han erstatter skadene på din båt.
Det kan imidlertid virke som en utbredt misforståelse at man på sjøen er rettsløs om en skulle bli pårent, men slik er det altså ikke. Rett nok følger det av sjøloven § 162 at man selv må bære sin skade om "sammenstøtet er en følge av en ulykkeshendelse" (understreket her) eller om det ikke kan påvises "skyld" på noen av sidene. Dersom hver båt selv må dekke sine skader, forutsetter dette altså at det ikke er utvist skyld (uaktsomhet). Som påpekt ovenfor vil dette i praksis høre til sjeldenhetene. En annen sak er at det sikkert ville vært en fordel med en tvungen ansvarsforsikring og et objektivt ansvar, slik det er for biler. Da ville man alltid hatt et forsikringsselskap å forholde seg til. Visstnok foreligger det ingen konkrete planer hos myndighetene om å innføre noe slikt, og vi er også bundet av visse internasjonale avtaler på dette området som vanskeliggjør en slik lovgivning.