Båtpuss etter KISS-prinsippet

KISS-prinsippet

K

I

S

S

Båtpuss etter KISS-prinsippet

Tekst og foto: Jon Winge

Båtpuss kan være noe herk, hvor vi får møte muskler vi ikke har hilst på siden sist, og hvor vi omgir oss med forurensning, enten der er bunnstoffstøv, løsemidler eller svevestøv fra treverk eller lakk. Slik opplever vel de fleste båtpussen, men slik behøver det ikke være. Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det.
Burde være terapi

Det er som å våkne utvilt en søndags morgen ved siden av sin elskede, og bruke resten av dagen til kjærtegn og aldri hvilende utforsking.
For dette ganske stor mindretallet er vårpussen terapi. Dette er ritualet som markerer at vinteren nok en gang slipper taket. Se bare på de glade ”påskepussere”, som lar fjell være fjell og ski være ski, og som i stedet møter våren på slippen. I ro og mak. De fleste dem opplever selvsagt vårpussen som en plikt også, men at den har mer å gi. Det har med forjettelse å gjøre, kan vi kanskje si.
Sansene forteller tiden
La klokken ligge hjemme, den har ikke godt av båtpuss likevel. er du på slippen en vårdag, trenger du heller ikke klokke for å vite tiden på dagen.
Tidlig på formiddagen lyder duringen av slipemaskiner, den intense hylingen av skraper og gnikkingen av sandpapir, mens luften er sløret av slipestøv. Det lukter gammel lakk og avskrapet bunnstoff.
Når solen står høyest på himmelen, blir det stille, mens termoskaffeduften brer seg rundt båtene. Kanskje hører du at det sukker i en og annen pils som befris fra kroken. Da sitter folk og slikker sol i cockpiten eller i brånende snøskavler mens praten går lavmælt om Benarolje, bunnstoff og propellanoder. Og kanskje om fordums eller kommende opplevelser.
Så brytes atter idyllen. Ram lukt fra nypåsmurt bunnstoff og dunstende lakk vitner om at timene flyr og at det er et stykke igjen til båten er klar.
Utpå ettermiddagen kan du kanskje kjenne den spesielle duften av den edleste carnubavoks – kun det beste er godt nok for vår elskede.
Innimellom flerrer drønnet fra en nystartet motor luften, mens blå eksos driver mellom rekken av båter – og nok en tilfreds båtmann kan konstatere at dyret under dørken har klart vinteren med glans denne gangen også, og er kart til nok en sesong.
Båtpuss er å begi inn i en annen verden. Båtpuss er terapi. Kjenn etter, så skal du se.
Det sosiale aspekt
Båtpuss er en mannegreie. Hvorfor? Det bare er slik. Men må det? Den kvinne som Vår Herre skjenket meg en dag han var i godt lune, for mange år siden, er nesten eneste jente på slippen om våren. Det er for det meste menn, som i innbitt ensomhet, og med verkende muskler, står på som gale for å bli ferdig med den fordømte drittjobben.
Når båten ligger der og dupper, blank og fin, kommer Mor om bord, og så kan båtlivet begynne.
Nå var det mange som ble provosert, tenker jeg. For Mor går så menn ikke og later seg mens dette står på. Hun strever med alt hun alltid har gjort; jobb, barn, mat, hus og hjem, og nå er hun helt alene om det. Hun blir kanskje til og med lett provosert når Far kommer hjem og skal ha lovord fordi han for en gangs skyld har gjort et skikkelig dagsverk!
I gode og onde dager…
Vi lovet det (noen av oss), da sto foran presten eller byfogden. Samboere lover hverandre sikkert det samme på en annen måte. Og så går vi inn i egoet vårt igjen.
Ingen steder står kjønnsrollemønsteret så sterkt som i båtlivet. Far blir plutselig Kaptein, mens Mor bare tar med seg husmorrollen om bord, ofte til en dårligere arbeidsplass.
Er det slik fatt, kan Far bare stå der med båtpussen!
Bryt ut og ha det bedre
Jeg vet av erfaring at det paret som deler alt, har det mye bedre. Det lyder banalt, men et er en sannhet som gjelder både husarbeid, båtpuss og navigering.
La derfor humla suse noen dager i hjemmet. Spis enkelt, la huset støve ned og sett hverandre stevne rundt båten. Når du står side om side med sin elskede med pussefilla eller malerrullen, blir det MYE hyggeligere å pusse båt. Og så går det så mye fortere!
Lag gjerne en piknik av det. Sleng noen enkle utemøbler i bilen, i alle fall et teppe, samt mat og drikke, sammen med pussesakene. Få med ungene og ta med noen leker og Donaldblader. Unger er lette å motivere, og de vil gjerne delta, men de blir fort trøtte. Lag en ”camp” rundt båten og kos dere med hyppige pauser. Jobben går like fort for det. Mist! Og jo flere familier, desto mer gøy. Jeg kjenner familier som alltid pusser båt sammen. Tro ikke at de synes det er et ork!
Og ta en dugnad i hjemmet etterpå.

Vårpussen tar du om høsten
Noe av det viktigste jeg lærte på rekruttskolen var at soldatens først plikt om morgenen er å ha pusset sine støvler om kvelden.
Slik er det sannelig med båtpussen også. Å skrive om vårpuss i et vårnummer er egentlig litt malplassert, for enhver gammel båtpusserrev vet jo at størsteparten av vårpussen tar vi nettopp om høsten.
Men når båten endelig kommer på land er vi liksom mette. Da gjelder det for det meste bare å få stilt den opp og dekket den til. Og glemme den. Det har sin pris når våren kommer, men skitt la gå; vi tar konsekvensene nå. Og setter i gang med nye krefter og gjenvunnet båtentusiasme.
Ren bunn
Om høsten er det essensielt å ha renset bunnen skikkelig mens den ennå ar våt, for da går det lett å fjerne, både skjellrue, gress, slim og gammelt bunnstoff. Da er det bare å smøre i vei til våren, etter en salmiakkvask for å bli kvitt vinterens nedfall. (Ikke salmiakk på fribordet, da gulner gelcoaten!
Har vi ventet til våren, kreves bare mer ”albuefett” i renselsesprosessen. Bruk vannslipepapir, gjerne litt grovere enn anbefalt, og masse vann så går det egentlig greit. Det nye bunnstoffet tetter sliperissene, bare du ikke har gått så dypt at du har skadet primeren.
Rydder og vasker
Mange har lett for å gå fra båten som et rotehus om høsten. Rydder og vasker du under opplaget om høsten, der det bare å flytte om bord igjen, etter putebank og en fuktig fille.
Og så renser vi gelcoaten, for da sitter skitten løst, og polerer. Da er det bare å vaske bort vintermøkka om våren igjen.
Er treverket under dekk litt matt etter vinteren, fukter du en fille med teakolje og masserer den inn i treet. Klin på og tørk bort alt du klarer. Dette kan du godt gjøre selv om treverket er lakkert, bare du tørker av ordentlig. A får treverket livet tilbake, og det er lettere å holde rent. Litt støvtørring i ny og ne er alt som skal til.
Billig og greit
Når våren kommer, er det egentlig bare kosen som gjenstår over vannlinjen. Når presenningen avkles, skal elsklingen bare bades og dolles opp. Vinteren har satt sine spor, for det er nedslående møkkete over alt på dekke og i cockpit, selv om vi har dekket til aldri å bra.
Du kan bruke dyre vaske/rensemidler spesielt beregnet for - og priset for - båter, men det er ikke nødvendig. Zalo i litt sterk konsentrasjon er nr ypperlig felløser. Den virker også i saltvann. Må du gå kraftigere til verks, han du bruke Handy eller til og med Jif, eller tilsvarende, men disse midlene inneholde salmiakk, og det misfarger hvit gelcoat, så du må skylle godt etterpå.
Selv sverger jeg til Grønnsåpe. Den tynner jeg ut til den går i en ”pumpop-sprøyte” og legger den ut over dekk. Det beste er å gjøre dette i regnvær, for da tørker ikke grønnsåpen, men litt dusj fra en strupet hageslange går like bra. Så er det bare å koste i veil, og du store min så fort skitten flyr! Til slutt spyler jeg med høytrykkspyler, men en vannslange på fullt trykk er omtrent like effektiv.
Apropos høytrykkspyler: Vær forsiktig og ikke gå for nær med strålen. Særlig treverk blir lett ”utgravd”, men også tetninger og annet kan bli skadet.
Bare kos, egentlig
Da skal lakken friskes opp og gelcoaten poleres på ny til det nesten gjør vondt i øynene, så vakkert blir det. Mer skal det egentlig ikke til for den som altså pusset støvlene sine kvelden i forveien.
Under vannlinjen. Men bunnstoffet skal fornyes hvert år, eller ved behov, og det må skje om våren. Les mer om stoffing nedenfor.

Slik blir stoffingen en suksess
Det går an å gjøre alt vanskelig. Hvorfor ikke heller gjøre det så lett som mulig?
Bunnen er verst. Nesten alt det andre kan jo dessuten vente til etter sjøsettingen. Det første spørsmålet vi kan/bør stille oss er om båten i det hele tatt trenger nytt bunnstoff i år. I de gamle gode dager, da ingen tenkte på gift og forurensning, talte vi sterkt for å stoffe annethvert år – og praktiserte det også. Det holdt i massevis med en ordentlig vannsliping mellom. Så kom tinnforbudet, og det merket vi! De første årene hadde mange av oss blåskjellfarm og gørr under vannlinjen.
Nå er bunnstoffene på vei oppover igjen. De harde stoffene har alltid vært ganske bra, og de er kanskje like gode som før, og men de selvpolerende ser også ut til å være kommet på beina igjen. Og selvpolerende bunnstoff er langt å foretrekke fra den praktiske siden.
Så lenge det er selvpolerende stoff under båten, er den nemlig beskyttet. Vårt eget bunnstoff har vart i to år, men nå gir vi bunnen ett strøk til, selv om den trolig er beskyttet i enda en sesong.
Er det fremdeles selvpolerende bunnstoff under båten? Da er den beskyttet inntil videre. Hold øye med saken. I verste fall, må du kanskje på land og stoffe senere på sommeren, men det koster ikke stort, og da er det dessuten varmere og mye hyggeligere på slippen.
Langtidsstoff
Sverger du til ”det vanlige”, er du i godt selskap. Alle vet hva som er best, og hvordan man skal gå fram for å få det beste resultatet. Det ligger til båtfolkets egenart, men den tilsynelatende skråsikkerheten er godartet og vitner først og fremt som noe som er mangelvare andre steder, nemlig et dypt og inderlig engasjement.
På den forrige båten vår brukte vi Copperbot, og vi stoffet ikke på åtte år (før vi solgte båten). Det er KISS, det! Nå er stoffet overtatt av West, og heter visstnok Coppershield, og vi skal nok ha det på igjen, så snart det selvpolerende bunnstoffet finner det for godt å fjerne seg – eller vi hjelper til, bare vi får tid og ork.
Ren bunn
Skal bunnstoffet virke, må det jo først og fremst være til stede gjennom hele sesongen.
Det skjer ikke alltid, og da skyldes det som regel brukerfeil; at grunnarbeidet og påføringen ikke er riktig utført.
Første bud altså en helt ren bunn. Med selvpolerende bunnstoff kan det imidlertid være nok med en grundig vask, ellers lønner det seg alltid å slipe litt.
Kjøp Jordans slipebrett, artikkel nr 2687-003 og træ det hule håndtaket inn på et kosteskaft. Brettet er leddet om begge akser, og med vannslipepapir, korning 80, eller kanskje enda grovere, går jobben nesten som en lek. Ha en pøs med vann ved siden av deg og dypp hele tiden. Spyl ofte, slik at skrogsiden holdes våt og ren for slipestøv.
Da oppnår du tre ting
- Bunnen blir skikkelig ren.
- Du fjerner så mye av det gamle bunnstoffet at det ikke bygger seg opp noe ruglete sjikt som må bort om noen år.
- Det nye bunnstoffet får en perfekt overflate å feste seg i.
Når du vannsliper på denne måten, fjerner du det ytterste, kanskje mindre effektive sjiktet av gammelt bunnstoff. Under dette er det fremdeles gift igjen, og dette underlaget støtter giften i det nypåførte sjiktet slik at bunnstoffet blir enda mer effektivt.
Bunnstoffets verste fiende er sot og andre partikler fra oljefyr, bil- og flytrafikk i løpet av vinteropplaget. Slipte du i fjor høst, vasker du nå undervannsskroget med et godt avfettingsmiddel. Sterkt salmiakkvann er ypperlig og nesten gratis i forhold til spesialmidlene. Ikke få salmiakk på fribordet, for da gulner hvit gelcoat. Skyll grundig, og båten er klar for behandling så snart bunnen er tørr igjen.
Bytt ikke bunnstoff
Er du til freds med det gamle bunnstoffet, så ikke bytt til noe annet. Da er unngår du dårlig vedheft.
Generelt vil alle stoffer som er laget på samme basis hefter godt til hverandre, men du er tryggest når det blir i familien, og skulle det gå galt, unngår du at ansvaret splittes. Hold deg derfor til ett merke. Skal du skifte bunnstoff, vil du som regel være på den sikre siden ved å prime først. Her er noen greie regler:
Generelt skal bløte bunnstoffer (harpiksbaserte) som Durahart, Bravo og Kobberstoff gå rett på hverandre.
Det samme gjelder de harde K-stoffene (klor) og vinylstoffene som gjerne går under betegnelsen Racing eller Hard Racing etc. Skifter du merke, lønner det seg likevel å legge et strøk med primer av samme fabrikat som det nye bunnstoffet først.
Bløte bunnstoffer skal primes før påføring hvert år, selv om du bruker samme merke.
Harde og selvpolerende bunnstoff trenger ingen priming fra år til år, men sliping er en stor fordel.
Selvpolerende trenger bare en grundig rengjøring før ny påføring, men det lønner seg alltid å vannslipe lett mellom rengjøring og påføring
Det teflonbaserte VC17 ikke lar seg overmale. Det må fjernes helt dersom du vil bytte til noe annet.
Les på boksen
Vi gjentar: Praktisk talt alle bunnstoffproblemer skyldes brukerfeil!
De forskjellige stoffene stiller sine krav til lufttemperatur, sjikttykkelse, overmalingsintervall og sjøsettingsintervall. Alle produsentene har lagt mye omtanke i å formulere krav og prosedyrer på boksen.
Ta deg bryet med å lese alt som står der, og gjør som de sier, så er du garantert en ren båtbunn gjennom hele sesongen. Bunnstoff er dyrt. Sørg for at du får mest mulig igjen for investeringen. Les først hjemme i godstolen, i fred og ro, og frisk opp kunnskapene nå du skal i gang.

Malerrull
Med malerrull går det kjapt, men den kan også grise mest (med spill av dyrt bunnstoff). Ikke bruk de tykke rullene som brukes til husmaling. De spruter fælt. Bruk de tynne rullene, med det lengste skaftet (40-50 cm langt). De spruter mye mindre og er lette å komme til med over alt.
Ikke overarbeid flatene. Lite bearbeiding er ofte best.

Planstryker
Er også en rask metode, men ikke like rask og behagelig som rull. Den er renslig, men stiller krav til teknikken.
Også her bør du unngå mye bearbeiding. Gå ikke tilbake for å lappe på et litt tynt felt med det samme, men vent til det første strøket er på det nærmeste tørt først.

Sprøyte
Dette går uten tvil raskest, men du må maskere vannlinjen/fribordet, propellen/drevet osv. først. Metoden er lite kostnadseffektiv fordi du mister ganske mye stoff i form av støv.
Når du skal sprøyte, kan det lønne seg stort å tynne bunnstoffet litt. En del av den opprinnelige tynneren fordamper nemlig under veis gjennom luften, og stoffet blir lett for tørt. Bruk rett tynner. Typen står også på etiketten.
Sprøyt aldri bunnstoff uten skikkelig åndedrettsvern.

Kost
Ikke brukbart til annet enn småjobber.

Nyttige tips
Bruker du selvpolerende stoff, så legg første strøk i en annen farge. Da ser du når bunnen trenger mer stoff igjen.
Bruker du rull og malingtrau, lønner det seg å legge plastfolie i trauet. Da blir det lett å rengjøre.
Bruk hansker, så slipper du å bruke løsemiddel på hendene etterpå. Det har de jo ikke godt av. Må du bruke løsemiddel på huden for å bli ren igjen, så smør med en god og fet krem etterpå.
Planlegg rengjøringen av verktøyet og ha tynneren klar før du starter.
Vil du tynne ut bunnstoffet, noe som kan være lurt under første strøk, så pass på å bruke riktig tynner.
Ikke bearbeid stoffet mer enn absolutt nødvendig når det er kommet på båtbunnen.
Vurder å bruke bunnstoff i ønsket farge på vannlinjen. Klart stoff er et dyrt og ofte dårlig alternativ.
Vær nøye med overmalingsintervallene. For lang eller for kort tid kan ødelegge resultatet. Les på boksen og følge anvisningene.
Sjøsett i tide. Følg bruksanvisningen.
Finnes det en effektiv metode å beskytte propellen mot groing på, så vil vi gjerne vite om det. Noen sier at den skal vaskes med aceton like før sjøsettingen, så gror det ikke på den. vi kan ikke se noen logisk forklaring på dette, men skal prøve til våren, så får vi se. vi lover å rapportere om resultatet.

Litt om lakk
En lakkert trebåt er for mange det ypperste tegn på båteleganse. Men en god finish krever god lakk, de rette redskaper og fremfor alt dyktighet.
Prøv litt KISS-tenkning her. Påfør lakken med en liten malerrull og bearbeid den til et jevnt sjikt. En god lakk vil deretter ”trekke” – det vil si at den under herdingen selv glatter ut overflaten slik at de fleste ujevnhetene forvinner. Er det ikke viktig med en hundre prosent ”Riva-finish”, blir dette godt nok, for eksempel på snekker.
Er du ikke tilfreds med dette, er det bare å gå etter med en fordriver (spesialpensel, flat og med kvalitetsbust) eller planstryker. Vil du ha en ekstra fin lakkfinish, må du imidlertid finslipe mellom hvert strøk. Sprøytelakkering kan være løsningen, men det krever en større maskeringsjobb på forhånd, og en øver hånd som på sprøyten.

Forsiktig med motoren
Før vinteropplaget konserverte vi selvsagt motoren og byttet oljer og filtre.
Nå, om våren, skal dyret under dørken vekkes til live igjen. Gjorde du en god jobb under høstklargjøringen, vil den som regel starte omtrent med det samme.
De fleste båtmotorer går ikke i stykker, de står i stykker. I løpet av vinteren blir nemlig oljefilmen i lagre, og mellom andre metalldeler som skal løpe mot hverandre, trykket bort. Da ligger metall mot metall over det hele, og en ”tørrstart” medfører en bråslitasje som kan tilsvare flere års normal bruk. Det gjelder å bygge opp oljefilmen mellom komponenten før motoren ”fyrer”.

Kjør derfor motoren på selvstarteren (15 sekunder om gangen, med 30 sekunders opphold) til du ser at oljetrykket stiger. Da er det trygt å la motoren starte.
For å forhindre at bensinmotoren startet for tidlig, napper du bare av en av de tynne ledningen på coilen.
På eldre/små dieselmotorer, med hendel du trekker ut for å strupe motoren for stopp, trekker du bare denne ut og skyver den inn igjen når du vil at motoren skal starte. Så små motorer har sjelden oljetrykksmåler, så da kjører du med selvstarteren i til sammen ett minutt.
Større motorer, og nyere småmotorer, har elektrisk stopp. Det skjer ved et relé som drar en strupemekanisme. Den sitter på siden av motoren. Instruksjonsboken forteller hvor, og hvordan den ser ut.
Da hinder du for tidlig start ved å hold hendelen fra stoppreleet inne (som regel skal den løftes opp) mens en annen kverner på starteren til det er på tide å slippe opp og la motoren starte.