Bølgeblikk: En flaggsak!

- Jeg tror jeg flagger ut.
Jeg snudde meg mot rederinnen. Vi satt på akterdekket med et bittelite glass kjølig hvitvin. Klokken hadde akkurat passert 21 og en kar i nabobåten hadde brukt trompet på sprayboks for å fortelle hele havna at det var på tide å ta ned flaggpryden.
- Flagge ut? - Ja, ikke sånn som han tankreder Fredriksen, da. Han er jo redd for milliardene sine, og jeg har knapt til diesel på tanken. Ikke mye å flagge ut for det der, iallfall ikke til Sverige for der er dieselen ennå dyrere. Rederinnen nippet til glasset. Å flagge ut var henne like fjernt som å ta oljeskiftet. Jeg vet ikke hvor interessert hun var i å høre meg flagge mine synspunkter, men siden jeg allerede hadde et skilt om bord med påskriften ”The captains word is law”, så lot jeg det stå til.

- Du skjønner, sa jeg. – Mine erfaringer med flagg i båt er ikke de beste. - Da er det kanskje på tide å ta det ned, sa rederinnen. - Det er akkurat det, ser du. To ganger har jeg mistet flagg og stang omtrent midt mellom Østfold og Vestfold, i kjølvannet av Bastøferga så å si. Og de gikk rett ned. Til bunns. Der ligger det nå to flagg. Jeg håper krabbene setter pris på det for det har kosta meg...... - Flagget! sa rederinnen. - Nettopp, sa jeg. Og det er ikke bare jeg som har et vanskelig forhold til flagg. Husker du han vi så turne i flaggstanga på millionbåten sin? - Han falt fra dollbordet, sa rederinnen, og han tok seg for i fallet. Tror ikke han hadde noe i mot flagget egentlig. - Og hva var resultatet? Han slo seg skikkelig..... - Klokka er over ni! .....og nå er han både gul og blå. Han kan bruke magen som gjesteflagg i Sverige! Bare på grunn av en flaggstang.

Vi satt tause en stund. Rederinnen var avventende. - Kvart over, sa hun. - Er du klar over at jeg var innom fem båtutstyrforretninger i to land for å få tak i en ny flaggstang i rustfritt stål, sa jeg. – Dersom jeg mister det en tredje gang vil jeg jo ikke at det skal flyte i vannskorpa og muligens være til fare for andre båtfolk. - Du pleier å skryte av at du bare hadde en feil på båtførerprøven. Hva var det igjen? sa rederinnen. - Når flagget skal opp om morgenen, sa jeg. – Bare en bagatell egentlig. - Og når skal det ned igjen da? spurte hun. - Solnedgang, eller senest.... - Halv ti, sa rederinnen. ...nei, ni, sa jeg. - Kanskje du bør reise deg da? - OK, skal du ha en skvett også, ser du har tomt glass. Tror jammen jeg tar ned flagget med en gang, jeg. Så har vi gjort det. - God ide, sa rederinnen. 

MorMajor