Bølgeblikk: Kald beregning

Bølgeblikk: Kald beregning

- Hva i all verden er det du driver med! sa rederinnen. Jeg lå og plasket ved siden av skuta. Ikke akkurat i badebukse. Ikke akkurat frivillig heller.
Hva skal man svare på slikt?
Man kan for eksempel si: Nei, jeg ligger bare her fullt påkledd og vasker vannlinja. Eller: Skal bare sjekke om det er roer på propellen.
Jeg kunne bedt om en liten konjakk selvfølgelig, siden det var sent på høsten og ganske kaldt i vannet. Jeg kunne ropt på en livredningsbøye, eller påstått at det plutselig kom en kar og dyttet meg uti på bare f-skap.
Men jeg sa det som det var, jeg: Jeg ramla uti. Fort gjort, vet du. Kaldt.
- Jasså, ja jeg får finne fram noe tørt tøy da, sa rederinnen. Hun er grei sånn.
Feilberegning, tenkte jeg. Det er nettopp det det var. En aldri så liten kald feilberegning. Og det er fort gjort, vet du – der ute på sjøen. Fort gjort. Og overmot! Det er lett å overvurdere sin egen styrke, sin egen spenst – og sine egne sjømannskunnskaper. Fort gjort, som sagt.
- Kanskje du skulle hatt redningsvest på deg, undret rederinnen.
- Mens vi ligger fortøyd til brygga?
- Ja, du ser jo at småunger og bikkjer og sånt har vest på seg hele tiden........
Jeg valgte å overse uttalelsen. Kald beregning. Den ene spydigheten kunne fort tatt en annen osv. Blir ikke hyggelig ombord av sånt. Det gode båtliv går jo hele tiden ut på å beregne riktig – kurs, fart, hvordan ta sjøen og alt det der. Det har skjedd mye rart, forlis og dramatikk, fordi man ikke har vært nøyaktige nok i sitt bestikk.
- Du skjønner, det gjelder å beregne riktig, sa jeg til rederinnen.
- Skjønner, sa hun. Få på deg fleecen nå, så du ikke står der og fryser etter badet.
Jeg har et fast holdepunkt i sjøkanten i hjemmehavna. Det bruker jeg til å vurdere om vannstanden er for høy til, eller lav nok til, å passere under en bru i nærheten. Krever hårfin beregning og nøyaktig kjennskap til skuta, det der. Høyt vann gir meg en omvei på 20-30 minutter når jeg skal sørover. Hårfin beregning, som sagt. Jeg har et skrapespor på toppen av lanterna som viser akkurat hvor hårfint det kan gå.
- Jeg tror kanskje båten ligger fortøyd litt lenger fra brygga enn den pleier å være, sa jeg til rederinnen. Kanskje noen har tuklet med fortøyningstauene våre når vi har vært borte. Man kan jo ikke regne med sånt da!
Blikket viste hva hun mente om hypotesen, men hun valgte å ikke kommentere.
- Er du tørr, varm og klar for å forlate skuta om et kvarters tid, spurte hun.
Regner med det, sa jeg.

MorMajor