Bølgeblikk: Strategi

Bølgeblikk: Strategi

- Tror du, spurte jeg Rederinnen, at det kommer noen barnebarn snart?
- Hvorfor i all verden spør du om det, undret hun.

Hun hadde all grunn til å spørre om det, selvfølgelig. Vinteren lå våt, tung og ufordragelig over landskapet. Båten var satt på land. Akterdekk og duggfrisk hvitvin erstattet med sofakrok og trakterkaffe.
Lektyren var imidlertid den samme, et knippe nye båtmagasiner med glansede forsider og en rekke 08-modeller presentert mot solglitrende vannflater.

- Jeg spurte deg om noe, sa Rederinnen.
- Hmm?, sa jeg.

De nye båtene er selvfølgelig bredere, lengre, har fristende bekvemligheter og nye duppeditter. Pentryet er nesten som hjemme. Man blir sulten bare av å se på det. Og hele båten er jo mer miljøvennlig, selvfølgelig. Viktig i disse dager!

- Hallo, er du der? hoiet Rederinnen fra den andre siden av salongbordet.
- Ja, du ser vel det, sa jeg, gjemt bak forsiden prydet av en strålende ny niogtredvefoter.

Det er rart med det. Alltid greier båtbyggerne å komme opp med noe som får oss båtfolk til å sikle oss gjennom mørketida. Og trendene endrer seg jo også. Kanskje man heller skulle satse på en saktegående langturbåt, en trawler for eksempel? En skute som, når du først har fylt opp tanken, bare går og går, mil etter mil, mens den bare langsomt slurper i seg litt diesel nå og da. Billigere i drift, selvfølgelig. Og så stødig i all slags vær da, gitt! Og plass til barnebarn!

- Pan, pan, pan! Må jeg kalle deg opp på kanal 16 for å få litt oppmerksomhet her, maser Rederinnen.

Jeg løfter bladet en smule. Er ikke helt klar for oppfølging. Har ikke helt funnet strategien ennå. Dykker ned i spaltene igjen.
Nye båter er jo ofte mer driftssikre. Ny motorteknologi, støpeteknikk, skrogutforming og alt det der. To motorer kanskje, i stedet for en. Det blir jo doble vedlikeholdsutgifter av sånt, men jeg har hørt at to motorer for så vidt ikke bruker mer drivstoff enn en singleinstallasjon. Og hørte jeg ikke noe på nyhetene om at rentebanen var nedjustert?

Rederinnen har reist seg nå. Jeg aner en viss utålmodighet idet hun legger hånda over bladet, trykker det ned i fanget mitt – og ser meg i øynene.

- Du spurte om det var noen barnebarn på gang, sa hun.
- Jasså, er det det? sa jeg. – Du vet, da trenger vi vel snart en båt med en gjestekabin til. Og småbarn trenger jo tross alt mer plass til stell. Bleieskift og sånt. Noen fot større bare?
- Nei! sa rederinnen.
- Nei hva?, spurte jeg.
- Så vidt jeg vet er det ingen barnebarn på gang, sa hun.
- Så synd, sa jeg. Det hadde da vært koselig, ikke sant?

”MorMajor”