Bølgeblikk: Tallenes tale

- Tenk på et tall, sa jeg til rederinnen. Vi hadde trukket fra akterdekket og inn i salongen der dieselvarmeren hadde løftet temperaturen til 22 - det var tross alt desember måned. Snøen lå som et loddent teppe over brygga og fordekket. Med andre ord: På tide å planlegge for en ny sommersesong.
- Et hvilket som helst tall? OK- det er gjort.
- 38? Spurte jeg.
- Nei
- 39 da?
- Nei igjen
Jeg la båtkatalogen fra sist sommer ned i fanget, myste på henne over lesebrillene - og spurte med litt skjelvende røst.
- Ikke 40, vel?
- Nei, nei. Jeg tenkte på 17, jeg.
- 17? Hva i all verden er det. Det er jo mindre enn vi har i dag det, jo. Det er vel ingen som går ned i størrelse, vel!
- Størrelse? Du ba meg tenke på et hvilket som helst tall, du - så valgte jeg 17. Fordi 17 er et ganske bra tall. Fordi jeg var 17 da vi traff hverandre, kanskje. Trodde dette var en tallek, jeg, ser du.....
Rederinnen så uforstående på meg.
- Man leker vel ikke med tall, vel, svarte jeg. Tall er alvorlige saker, noe man regner med og kanskje blir litt urolig for. Særlig når det blir for mange nuller etter, og skatten skal betales selv om det bare er røde siffer igjen på kontoen etter julestria. Tall er dessuten noe man tar vare på for dårlige tider. Eller bedre. Ta romertall for eksempel.
- Romertall?
- Ja. Vi har jo et romertall etter navnet på båten vår. MorMajor II står det. Og det er selvfølgelig fordi vi har hatt en MorMajor I.
- Javel?
- Og på alle de årene vi har hatt båt er vi ikke kommet lenger enn til 2 - eller II da, med romertall.
- Det er vel ikke så galt, det. Tenk på alle de som ikke har kommet til romertall I en gang, da, sa rederinnen. - Jo, det kan du si, men man bør jo ha litt progresjon når det gjelder tall, vet du. Enhver økonom kan fortelle deg at det går dårlig dersom ikke tallene øker - og helst hvert år. Vi kjenner jo noen som har romertall V, da. De har hatt båt like lenge som oss. Og de har ikke tenkt å slutte der. Når de byttet fra romertall IV til V, så saget de bare av I´eren. Og hvorfor det, tror du?
- Tja, de trengte jo ikke den når de bare skulle sette på V´ern.
- Å, nei du. De tenkte progresjon, utvikling og fremskritt. De sparte på det I-tallet, skjønner du. Og det skulle ikke forundre meg om han allerede neste år setter på I´ern igjen. Men denne gang bak. Da blir det romertall - og båt - nummer VI.
Rederinnen så alvorlig på meg. Og det var nok fordi hun nå forsto tallenes tale.
- Jeg tar èn, sa hun.
- Èn, sa jeg?
- Ja, med tonic og isbiter, sa hun.

MorMajor