Bølgeblikk: U-ordet

Bølgeblikk: U-ordet

Bølle. Tulling. Erketufs. Idiot.
- Hva behager? sa rederinnen.
Bløffmaker. Løgner. Bedreviter. Fjott.
- Og du tror at jeg vil være med deg på sjøen! roper rederinnen. Hun er i ferd med å reise seg fra sofaen nå.
- Nei, nei, nei – ikke ta det personlig. Jeg bare referer fra diverse båtdebatter på nettet, sa jeg. – Du vet, folk går helt av skaftet når de kan skrive anonymt. Da sitter skjellsordene løst, vet du.
- Åå, hvorfor sa du ikke det med det samme?
- Unnskyld, sa jeg. Et ord som for øvrig ikke brukes mye når båtfolket utveksler meninger i hissige debatter om tyske seilbåter, norske hekkbølger og amerikanske daycruisere kjøpt inn på lav dollarkurs. Eller når de rett og slett har sagt noe overilet og dumt. Da sitter u-ordet langt inne.
- Ja, folk bør lære seg å være litt mer høflige på sjøen også, sa rederinnen. – Før hilste alle når man traff hverandre. I dag kan man risikere å få finger’n i stedet.
- Ja, helt enig, sa jeg. – I Strømstad nå nylig var det en seiler som nærmest beordret meg til å forhale båten sånn at han kunne få inn 38-foter’n bak kameraten sin. Etterpå røsket han ut støpslet mitt og satte inn et dobbeltstøpsel sånn at landstrømmen ble overbelastet og gikk. Det er så inn i havtåka ergerlig når strømmen blir borte når man ligger i en gjestehavn.......
Rederinnen lente seg tilbake i sofaen, la armene i kors og så på meg.
- Men du er en engel, sa hun.
- Jo, takk. Du vet, noe har man da fått med hjemmefra....
- Og en spøkefugl, sa hun.
- Ja, litt moro skal man jo ha på sjøen også da......
- Som for eksempel når strømmen har gått i hele havna, og du har vært heldig nok å ha fått strøm fra en bekjent med stor båt og eget aggregat om bord, sa hun. Og fortsatte: - Vi satt lunt og godt med lys og lading mens de andre løp rundt på brygga og skrudde sikringer. Så kom det en fortvilet ung dame og banket på og lurte på om vi hadde strøm, og du sa.....
- Ja?
- Du sa; vi har tatt med strøm hjemmefra, sa du til damen – og hun skjønte ingen ting der vi satt med strømmen vår. For hun, og ingen andre på brygga heller, hadde strøm - selv om de så at vi hadde strøm.
- Ja, det var kanskje litt freidig og overlegent sagt, sa jeg.
- Litt? ”Hadde med strøm hjemmefra”, du!
- Unnskyld, sa jeg.
- Ikke si det til meg, si det til den strømløse damen, sa rederinnen.

Unnskyld!

MorMajor