Brev til redaksjonen:

Hr. redaktør,

Jeg leste din leder i et tidligere nummer av Båtmagasinet, hvor du bl.a. forteller om mannen som gir opp sjøen etter 50 år p.g.a. hva han kaller 40-åringer i 40-fotere med 40 i IQ.

Morsomt sagt selvfølgelig og nok ett, sikkert velkomment, bidrag til hetsen mot folk som har større båter enn en selv. Men likevel nokså langt fra det reelle problemet.

Jeg har nærmere 60 år bak meg på sjøen.

Fra jeg rodde flatbånning som barn til jeg i de siste 20 årene har hatt relativt stor (og samme) motorbåt, har jeg tilbragt praktisk talt alle mine somre på sjøen.

Jeg har fulgt utviklingen med stor interesse:

Jeg har sett motorbåter utvikle seg fra tresnekker med puttputt-motor til romskipslignende

haremspalasser i plysj og edeltre.

Og jeg har sett skjærgården fylle seg opp med 20-30 fots skjærgårdsjeeper, avsindige rib-er med flere hundre hester på hekken og guttunger i alle aldre (fra 7 til 70) til "rors" i 20, 30 og 40 knop tett oppunder land.

Og min erfaring er denne: Med noen få dumme unntak er det ikke skipperne på store båter (40 fot og oppover) som er problemet.

Stort sett er dette voksne og dyktige båtfolk som kan manøvrere sine fartøy og kjenner konsekvensene for og tar hensyn til sine omgivelser.

Den store gruppen med 40IQ-ere er derimot kategorien skjærgårdsjeeper, taxibåter o.l. som partout må komme fra hytta til Jomfruland eller til golfbanen på Stabbestad på 10 minutter blank, hvis ikke går verden under.

Har du noengang i de senere år ligget i uthavn i Kragerøskjærgården?

Det er en selsom opplevelse, ikke minst for oss som lever under den åpenbare vrangforestilling at det gjelder en fartsgrense på 5 knop 100 meter fra land.

For taxibåter (!), skjærgårdsjeeper og lignende fartøy gjelder det helt andre regler, nemlig minimum 20 knop maksimum 10 meter fra land!

Og hvis det ligger båter fortøyd i uthavn eller kan være folk i sjøen som bader, bør farten helst økes til 30 knop!!

Så man er helt sikker på at alt velter ombord i de fortøyde båter og at man ikke merker noe om man treffer et menneske i sjøen.

En av de få brukbare dager i sommer badet jeg i sjøen fra en holme mellom Korset og Østre Rauane sør for Skåtøy.

Heldigvis hadde jeg ikke svømt ut fra land, for plutselig hører jeg et motorbrøl, og rundt holmen kommer en taxibåt i minst 30 knop helt oppunder land.

Hadde jeg vært 5 meter ut fra land hadde jeg ganske enkelt vært død nå!

Gjelder det ingen regler for disse idiotene?

En politibåt bak en holme her ute ville antakelig kunne innkassere like mye til staten på noen dager som hele Kragerøs politibudsjett.

Og kanskje spare et liv eller to.

Jeg går sikkert snart i land jeg også, men ikke på grunn av 40-foterne.

Roar B. Sletner

(LA7966)

God, gammeldags service

Plutselig, ved starten av årets båtsesong, sluttet vår 4 år gamle Ilas ankervinsjmotor å virke. Ilas Marine fortjener skryt for fantastisk service. Vi måtte kjøpe ny motor med en gang, da båten var i bruk. Og selv uten kvittering, da vinsjen allerede var montert da vi kjøpte båten, fikk vi lov til å sende den for undersøkelse.

Vi ville ha svar på om det var feil bruk fra oss eller om det rett og slett var feil på produktet. Vi sendte den defekte motoren til undersøkelse hos Ilas Marine, ved Håkon, med viten om at det kunne ta litt tid da det var starten på båtsesong og travle dager. Slikt er standardsvar i dag når man trenger service, men vi våget ikke forvente så mye. Etter en liten mail fra meg om hvordan det gikk, fikk jeg etter bare 3 timer, en telefon fra Håkon som beklaget først at det hadde tatt sånn tid. Pakken hadde nemlig blitt forlagt og sitat "slikt skal ikke skje, det er vår feil". Men til vårt spørsmål om det var brukerfeil, svarte Håkon: "Slikt diskuterer vi ikke, for motoren er defekt". For ett fantastisk svar å få midt i sesongen fra et feriebelastet kontor. Pengene vi la ut for ny motor ble straks overført til vår konto.

Ilas Marine viste her en service vi sjelden ser og dette bør båteiere bli klar over før de velger produkter. Kvalitet er viktig, men servicen er nesten enda viktigere. Jeg velger fremdeles Ilas sine produkter, ikke bare grunnet kvalitet, men med den viten at trenger vi hjelp så får du det på pletten.

Heidi Feyling

Mandal

Seg selv nærmest

En tirsdag i juli skjer det. En båt, Sissa Mi, ligger innerst på den beste plassen i Stavern havn. Ute blåser det og havnen begynner å bli rimelig full. Flere båter har prøvd å legge seg utenpå men det har avstedkommet munnhuggeri. Båtthavnverten prøver også med samme resultat. Veldig mange rundt er ganske forbanna. Den eneste unnskyldningen båteieren har er at kona er syk. Han påberoper seg, at han har ferdet på sjøen siden -82. Med andre ord; Lang fartstid. Mange håper, høylydt, at han vil oppleve det samme en gang. Å bli nektet "landligge" under dårlig vær. Samtidig med lang fartstid, har ikke denne mannen lært seg flaggreglene. Flagget vaiet, selv om klokka var over 22.00.

Er kona så syk at det ikke kan ligge en båt utenpå bør hun kanskje være hjemme?

Det er første gang jeg har opplevd dette og jeg håper jeg slipper. Jeg har ferdet på sjøen siden -85. Litt kortere tid enn ovennevnte herremann, men flaggreglene har jeg lært.

Men, han er ikke den eneste. Det er veldig mange som ikke tar flagget kl 2100. En uting, synes nå jeg. Håper dette kommer i Båtmagasinet, da jeg mener, og de fleste med meg, at på sjøen tar vi vare på hverandre.

Gd fra Oslo

Ekkel opplevelse med vest

På båtferie i nå i juli hadde vi en ekkel opplevelse med en Lalizas vest. Vi kjørte på Saar og Mosel i Tyskland og selv om vi hadde en stor og stødig båt 16,5 tonn fordelt på 13 meter lengde 4,3 meter bredde hadde skipperen (meg) lagt ned forbud mot opphold på dekk under slusing uten bruk av redningsvest. Stor var derfor bestyrtelsen da selen på den ene vesten løsnet på grunn av en utrolig dårlig kvalitet på sømarbeidet. Hadde dette skjedd i forbindelse med at bæreren av vesten hadde falt over bord, ville det antakelig ha endt tragisk. Vesten kunne ha hindret personen i å svømme da ble hengende fast på "på halv tolv!". Vestene mine er meget lite brukt, oppbevart tørt og i romtemperatur når de ikke har vært i bruk. De er også inspisert og "repakket" ved hver sesongs start og avslutning. Det er derfor ikke mye eller feil bruk som er årsaken til defekten, ei heller kan man skylde på feil oppbevaring.

Bård Arne Arnljot

Volvo-havari og ferie

”Jeg har ein Volvo D6 370A-B serienummer:2006021771. Hadde nett servise og motoren har gått ca 7 timer etter denne. Nå har eg fått problem med motor. Fekk kun 3000 omdreininger(normalt 3500).plutselig begynte den å fuske og turtalet seg automatisk til 1000 - 1100 omdr. Det kom opp feil med motor i displayet, samtidigt som den røde trekanten lyste. Det luktet uforbrendt diesel. Eksosen var svart, og det hørtes ut som det kom skarpe metalliske lyder frå toppen av motor. Eg sløkte motoren øyeblikkelig og fikk hjelp til sleping. Motoren og båten var ny i mai 2009, har konstatert at timeteller teller ca dobbelt så fort som min klokke. Dette er ein kjent feil, har eg fått vite hjå Volvo Penta verksted. Eg har ferie og skal sjølvsagt på tur med båten, så dette var det verst tenkelige som kunne hende. Eg har sjølvsagt høyrt om injektor- problemer. Kan det vere dette eg har fått? Håper på rask tilbakemelding og att dere ordner raskaste mulige verkstedstime her i Bergen til meg så eg kjem meg på ferie. Eg kjøpte meg ny båt og motor for og unngå slike problem”.

Denne mailen sendte eg til Volvo Penta Norge, men fekk tilbakemelding att eg måtte ordne time sjølv hjå verksted. Der var det selvfølgelig 3 uker ventetid, og deler kunne ikkje bestilles før dei hadde tatt båten inn og sett på det. Det er frustrerande att Volvo fortsatt har disse problemene med D6- serien og att dei ikkje tar det seriøst. Bjordal og Matsen kunne sjå på den 21.juli, 3,5 uker etter att eg bestilte time. Tragisk midt i ferien. Båten er kjøpt ny i mai 2009, av Fische Marine. Det er en Galion 330 Fly med D6-370 HK. Båtmagasinet må følge opp Volvo Penta-saken.

Rolf Honve