Brev til redaksjonen

Princess og halve kongeriket

Princess er en veldig stor båt. Over 40 fot i hvert fall. Den kan jeg kjøre hvis jeg vil. Da snakker vi om en 43- åring som ikke er i stand til å manøvrere noe kraftigere enn en plastikkåre. Princessen har ofte motorer med betydelig mer motorkraft enn som så. Nautisk kompetanse vil jeg ikke under noen omstendigheter påberope meg.

1. mai ble båtførerbevis obligatorisk for alle som er født etter 1980. Det vil si at for en 29-åring som har tilbrakt hele livet i båt og som har en betydelig kompetanse bak roret vil det bli forbudt å føre roret på den tidligere omtalte båten. Han har valget mellom å bli degradert flere fot og hestekrefter ned, eller å avlegge båtførerprøven. Mens jeg som stadig vekk må bli minnet på hvor teit det er å si «båtratt» «båtgulv» eller «venstre» når jeg befinner meg på vannet ikke trenger det samme beviset. Jeg takker for tilliten, men jeg tror uansett at jeg er kapabel til å bryte samtlige sjøveisregler og helt sikkert et par lover bare jeg puster på roret. Jeg skal berolige samtlige lesere, samt lensmannen med å si at det aldri vil skje.

En bekjent av meg kom for noen år siden over noen ekstra penger. Han hadde nettopp fylt 40 og ikke eid båt tidligere. Det første han gjorde var å kjøpe nettopp den tidligere omtalte båten på 44 fot. Jeg har ennå ikke hørt om noen ulykker, muligens fordi han hadde kompiser med en betydelig høyere sjøkompetanse.

Poenget er: Han er ikke alene. Mange får en betydelig bedre økonomi etter fylte 40. Mange kjøper stor hytte eller sportsbil. Noen tar også skrittet opp noen divisjoner fra jolla de har fisket fra to ganger i året. Muligens er de ansvarlige voksne mennesker som skaffer seg tilhørende kompetanse. Men de er ikke lovpålagt å gjøre dette.

For å komme med en sammenlikning jeg helt sikkert får kjeft for: Selv om jeg aldri har kjørt bil før, må jeg like fordømt ta lappen selv etter fulgte 40. Det er ikke sammenliknbart sier noen. Det har de helt rett i. Princessen er fire ganger større enn Peugeoten jeg har i garasjen.

Bruktbåtprisene

Vet ikke om dette innlegget er som ” å banne i kjærka”, men jeg våger meg utpå likevel. Bruktbåtprisene i Norge er kunstig høye. Jeg skjønner at båtfolk er glade i sine båter og at mange båter sikkert har fått godt stell og pleie gjennom mange år.

Propellen i forrige nummer sto på side 78

Sigmund Nilsen

3027 Drammen

Riktig svar i nr 5 var Østre Bolærne

Dag Ludvigsen

3234 Sandefjord

Frode Christiansen
3611 Kongsberg

Steinar Andreassen

3132 Husøysund

Månedens innlegg:

Om Båtførerbeviset

Båt er ikke sammenlignbart med bil, da føreren i en bil "sitter bak rattet", mens ombord i en båt er det snakk om hvem som har ansvaret ombord (skipsføreren). Det betyr at skipsføreren skal oppfylle kravene til sertifikater, men at han kan overlate selve styringen til en annen. Men skipsføreren beholder fortsatt ansvaret. Se regelverket om "skipperansvaret", ta sammtidig en titt på hva loven sier om ditt ansvar som reder, rederansvaret (båteier). Kanskje ikke så unødvendig med Båtførerbevis allikevel? Der får man en gjennomgang blant annet av slike spørsmål.

Hva trenger jeg?

Har kjøpt min første ordentlige båt nå, hvis man ser bort ifra alle småjollene. Båten er en 23 fots Maxum SC. Hva trenger man egentlig av ting og tang til klargjøringen? Hva slags poleringsmiddel er blant de beste og hva slags vaskemiddel bruker dere? Båten skal jo stoffes også, men er det store forskjeller på bunnstoff?

Har hørt om priming/gelcoat også, men hva er egentlig det? Er det noe annet som må gjøres?

Motoren er satt vekk og blir tatt av verksted som kan dette.

Har med meg 2 venner til å hjelpe, og som begge vet hvordan det gjøres, men tenkte å finne ut hva jeg trenger til jobben uten å mase for mye på dem?

Svar

En med litt erfaring svarer på forumet på Båtplassen:

Jeg har ført oversikt over båtrekvisita og det blir faktisk ganske mye penger når det har gått noen sesonger. Etterhvert ødelegges noe, det blir rester, osv. Tauverk, fendere og anker må du jo ha og du finner mye tips blant annet på denne websiden.

Men jeg ville jeg ha startet litt med å se på dette i prioritert rekkefølge

1. Sikkerhet: Redningsvester, slukkeutstyr, varslingsutsyr, førstehjelpsskrin, åre osv. Spør deg selv: Hva gjør jeg hvis.det brenner, motor stopper, det blir uvær.

2. Verktøyskrin: Lag et enkelt verktøyskrin med det du har bruk for og som passer til båten: Verktøy som passer dimensjoner på motor, propeller og motor, lommelykt, kniv, solid tape, skralle.

3. Har du penger er en kartplotter noe som gjør navigering tryggere.

4. Utstyr for bunnsmurning: ikke bare bunnstoff og primer men koster, engangsbriller, hansker, dekkeplast, rull

5. Resten skal du kjøpe med litt kritisk sans og etter pris: Polering, vask , rens osv er gjerne det første en tenker på men er sjelden kritisk og særlig viktig. Kjøp gjerne på Biltema. Eventuelt kan du jo spørre om å låne utstyr du ikke har første sesongen.

Flaggregler

Jeg leste med stor interesse Jon Winges artikkel om flagget i siste nummer av Båtmagasinet. Det er jo helt klart at nordmenn er mye mer religiøse i forhold til de fleste utlendinger når det gjelder flaggregler. Ser at de fleste svenske båtene lar flagget henge ut hele døgnet, enten de er under seilas eller ligger i havn, og mange av dem er ikke så nøye med hvordan flagget ser ut. Enkelte kan faktisk ha det hengende ute selv om det bare er laser igjen av det. Dog er det vel ikke noen flaggregler som er absolutt for nordmenn heller dersom det da ikke er handlesskip eller offentlige skip. Fritidsbåtflåten behøver strengt tatt ikke følge noen flaggregler i det hele tatt, men det er allikevel en flott skikk.

Det jeg reagert mest på i Winges artikkel var imidlertid historien om KNS hysteriske manøvrer for å beholde splittflagget. Helt utrolig at en enkelt seilklubb kan få beholde slike privilegier. Det må være siste krampaktige forsøk på å bevare noe som kan minne om overklasse eller adel her i landet. Alle de jeg snakker med på sjøen – og det er mange – bare ler av denne idiotiske særregelen for KNS, og skjønner ikke at en moderne konge som Harald lar dette fortsette og at en moderne kronprins som Haakon lot seg forlede til æresmedlemskap i KNS, noe han sikkert ble utnevnt til bare for å være et gissel for splittflaggets eksistens i klubben, for han har vel bare vært ivrig på seilbrett en liten periode og aldri vært noen konkurranseseiler. Kronsprins Haakon trakk seg jo fra Giskes næringsutvalg, og det bør han også gjøre som KNS-æresmedlem.

Tore Olsen