Brev til redaksjonen

Ros til Båtmagasinet

(månedens innlegg)
Jeg synes det er skikkelig positivt at båtmagasinet begynner å skrive litt om det rolige snekkelivet (eller seilerlivet) på sjøen (med eller uten fendere ute). De har altfor lenge vært opptatt av og herliggjøre store og dyre båter som få har råd til samtidig som hestekrefter og fart har vært i fokus. Håper båtmagasinet fortsetter å skrive mere om disse verdiene som roen og freden på sjøen er. Det er faktisk veldig mange båteiere som nyter dette livet både på innsjøer og på sjøen. Vi har det hverken travelt eller er opptatt av luksus men vanlig komfort. Kanskje jeg slipper å vurdere om jeg skal fortsette mitt abonnement eller ikke. Heia Båtmagasinet.

Tom

Jan Mayen-båtene

I båtmagasinet nr.3 mars 2002, side 156 er det en artikkel om båtbygging på Jan Mayen. Jeg solgte båten i 1973 til en kjøper i Moldetraktene. I 1983 var jeg innom Bud med egen båt og så mitt "verk" fra J.M. nypusset og fin. Eieren ble oppsporet og jeg sendte en del bilder fra byggeprosessen. Jeg var innom Bud for et par år siden, men jeg traff ingen som kjente til "hyttesnekka". Det kunne vært moro om dere kunne få klarlagt båtens båtens skjebne.

Eirik Torbergsen

Politiet ga bort båten

Viser til artikkel i Båtmagasinet 11/2009. Artikkelen er meget illustrerende. Det offentlige vegrer seg mot å bestemme at alle båter skal være registrert, med påsatt gyldig registreringsnummer, og mange båteierne vil ikke registrere båten sin. Båten var ikke riktig registret og merket. Men å gråte etterpå, når noe har skjedd, og et antagelig overarbeidet politi feilvurderer, og attpå til få det på trykk, det er i orden.
Det er egentlig veldig enkelt. Hvis alle registrerte båtene sine, og klistret på registreringsnummeret, så hadde alle, også politiet, med en telefon til registeret, nå Redningsselskapet eller Securmark, kunnet avgjøre eierforholdet til og ansvaret for alle båter.

Mange årsverk og unødvendige utgifter for båtforeninger, marinaer, forsikringsselskaper, næringsdrivende og offentlige myndigheter kunne vært innspart. Jeg skjønner egentlig godt at en sak, hvor båteieren ikke har giddet å gjøre noe med merkingen av båten sin på 15 år, ikke får høy prioritet hos politiet. Jeg har aldri hørt at noen har klaget på pliktig registrering og merking av kjøretøyer, utover prisen for dette. I artikkelen er det eierforholdet som er problemet. Langt alvorligere er problematikken i forhold til ansvar, identifikasjon av båter som påfører andre skade, eller det å få kontakt med en båteier. La oss heller få en diskusjon om pris, system og organisering, i stedet for dagens uregistrerte kaos.

Tor Bagge-Skarheim
Oppegård

Slå et slag for småbedriftene

Jeg har en gammel Sunseeker 40 fot ("one off" fra 1981) som jeg ville ha laget en ny kalesje til. Dette viste seg å være lettere sagt en gjort (da den er komplisert), etter en runde rundt hos forskjellige kalesjemakere. Fikk tilfeldigvis kontakt med en som heter Bateni og har et enmannsfirma (Båtkalesje 1) som lager kalesjer. Maken til service, vennlighet og "yrkesstolthet" skal man lete lenge etter. Han stilte opp, tilpasset, og sto på til jeg fikk en fantastisk flott kalesje, på krona tilavtalt pris. Det er sikkert mange som har spesielle båter, og behov for en del spesielle løsninger, som trenger noen som kan utføre arbeide også dersom det ikke er "plankekjøring"  Leser Båtmagasinet regelmessig, og finner mye flott stoff der. Det jeg har savnet gjennom de senere årene (og mange med meg) er å kunne lese om bedrifter som utfører håndverk, skaper løsninger osv utenom det vanlige.

Etter denne opplevelsen vil jeg foreslå at dere kanskje kunne lage en serie angående disse ofte små fantastiske bedriftene som gjør jobber utenom det vanlige. Denne kunne ta for seg forskjellige temaer hver gang, som kalesje, innredning, skrogreparasjoner osv. Dette er jeg helt sikker på vil skape mange fornøyde lesere hver måned i vinterhalvåret.

Kjell

Amble korrigerer

Jeg har gode venner som når de har tid leser hva jeg skriver i Båtmagasinet. Og slik er jeg blitt oppmerksom på en skikkelig brøler som jeg gjorde i mai-nummeret i artikkelen om å "Få vannet ut!" Nederst i første spalte på side 111 har jeg skrevet at maks signifikant bølgehøyde for Konstruksjonskategori C er hele 4,0 meter. Her har jeg selvsagt tatt for hard i, og referert til kravet som gjelder for Konstruksjonskategori B. Det riktige skal være at i konstruksjonskategori C skal "båten være trygg i signifikant bølgehøyde på hele 2,0 meter (som gjerne betyr at største bølgehøyde kan bli mer enn 3 - 4 meter)." Det er jammen store nok bølger å møte langs kysten. Jeg beklager og takker Bengt-Erik for at han er våken.

Eivind Amble

Primer og osmose

Da min svoger leverte inn båten sin for vinteropplag til ny leverandør ble det ved opptak konstatert at båten ikke var primet før bunnstoffet ble påført. Han ble da fortalt at båten garantert ville bli utsatt for osmose innen 5 år og ble derfor anbefalt å kalkblåse helt ren, prime og bunnsmøre båten på nytt. Jeg har selv hatt flere båter som ikke har vært primet uten at dette har ført til osmose. Spørsmålet er da om forslaget fra leverandøren er fornuftig eller om det er en måte å dra flere kroner ut av opplaget på. Svar på dette fra spesialist vil være nyttig for så vel min svoger som for alle andre som kanskje lurer på om alt som blir påstått fra leverandører er riktig.

Nils A. Hægland

Svar:
Spesialister hevder at osmose vil oppstå før eller siden på en glassfiberarmert båt, men en tokomponent primer vil forsegle bunnen og dermed redusere sjansen for osmose vesentlig. At osmose vil oppstå innen 5 år på en ubehandlet båt er det nok ikke belegg for å hevde, men det kan skje og da blir reparasjon veldig dyrt. Når båten først er oppe ville jeg derfor fjerne alt bunnstoff ved enten å skrape og slipe eller kalkblåse og så prime. Da er man sikker en gang for alle. Men det er viktig å bruke tokomponent primer. Det er den eneste som forsegler mot osmose. Tror ikke verkstedet er ute etter å påføre båteieren ekstra kostnader her - snarere tvert i mot. Men man kan selvsagt gamble på at man unngår osmose og spare kostnadene, men jeg ville ikke gjort det.

Hans Due
sjefredaktør

Fantastisk service

Søndag 5. juli var vi på vei nordover fra Sandnesfjorden ved Risør etter et hyggelig helgebesøk hos venner. På grunn av litt grov sjø og mye vind fra sør-øst gikk vi Jomfrulandsrenna i passende 10-12 knop. Vi har en Seaco 1030 med Volvo Penta D-6/350 og både båt og motor oppfører seg som alltid til vår fulle tilfredsstillelse. Noen mil nord-øst for Jomfruland, omtrent tvers av Kjønnøya (for dere som er kjent i område) med stø kurs mot Nevlunghavn kom det en guffen metallisk lyd fra et eller annet under badeplattformen. Motoren gikk, men båten lå merkelig stille og det var ingen tilt-bevegelse å registrere på drevet. Vi løftet drevet, og der dukket det opp et par ganske deformerte propeller. Vi sjekket posisjon, kart, kartplotter og ekkolodd. Ikke et skjær verken over eller under vann i mils omkrets. Hva var det vi traff? Et oljefat? Ei tønne av noe slag? Det var i hvert fall noe hardt som gjorde edelt bearbeidet metall til skrap i løpet av et sekund. Men nok om det. Vårt lille havari var et faktum. Det var bare å ta i bruk VHF-en og kalle opp Tjøme Radio. Klokka var (for å si det med Prøysen) sånn ca. midt på dagen, og de besvarte momentant anropet fra LE 8019.

Etter dette gikk alt på skinner. Tjøme Radio kontaktet RS Odd Fellow som lå i Kragerø. Det tok mindre enn fire minutter fra vi kontaktet Tjøme Radio til skipperen på Odd Fellow kontaktet oss med beskjed om at han var underveis og at han på grunn av grov sjø måtte gå med litt redusert fart så det ville ta en times tid før han var fremme. Etter en time og fem minutter hadde vi sleper om bord og var på vei til Wector Yachting i Stathelle. Det hadde blitt søndag ettermiddag og da er det ikke å vente at det er noen yrkesaktivitet verken her eller der. Men vi vekslet noen ord med ”sjefen” og ble enige om å ta en nærmere titt på tingenes tilstand på mandag morgen.

Båten ble løftet på land klokken halv ni. Den var så vidt litt oppskrapet i bunnstoffet på babord side, men… ”noe” hadde slått hull i drevet, knekt det som var av akslinger og herjet uhemmet med propellene. Så begynner ting å skje fort. Klokken halv ti ringte vi Gjensidige Forsikring, tre minutter senere hadde vi fått skadenummer. Nytt drev ble bestilt fra Volvo før lunch, drevet ankom dagen etter i elleve tida, onsdag klokka tolv var båten ferdig, sjøsatt, testet og funnet i orden!
Vi har aldri opplevd maken til service og vennlighet. Selv om dette var et uhell og et havari så sitter vi igjen med et minne om en fantastisk og positiv opplevelse.

Tusen takk til Tjøme Radio, skipper og mannskap på RS Odd Fellow som bukserte oss trygt til kai. Tusen takk til Gjensidige forsikring for rask og smertefri håndtering. Tusen takk til Volvo for superrask levering, og tusen takk til Wector Yachting med skipper Arne Klever og hans mannskap for meget god service. En liten ting til slutt. Dersom vi ikke hadde vært godt forsikret, ikke hadde vært medlem i Redningsselskapet og ikke hadde vært medlem i Sjøassistanse hadde vårt lille havari kostet kloss oppunder 100.000 kroner. Men i og med vår forsikring, vårt medlemskap i Redningsselskapet og i Sjøassistanse røyk vi på et utlegg på 2000 kroner. Til dere som ikke har skikkelig forsikring og ikke er medlem i Redningsselskapet og Sjøassistanse, GJØR NOE MED DET NÅ. De få kronene du betaler for disse tjenestene er gull verdt dersom uhellet er ute.

Enda en gang Tusen takk!

Eldbjørg og Tom R. Anke