Den første 'Stjernen':

Den første «Stjernen»:

til «Hortens-svane»

Intet er umulig, det umulige tar bare litt lengre tid. Disse visdomsord får Marinemuseets Matroser med høybåtsmann (formann) Rolv Wesenlund i spissen god bruk for når de skal oppfylle sitt motto «Fra Mjøsas Grimme Ælling til Hortens Hvite Svane». Vraket av den første kongesjaluppen «Stjernen I» ligger nå på gamle Horten Verft for restaurering.

Tekst og foto: Hans Due

I 50 år har en del av norsk maritim kulturhistorie vært bortglemt og bortgjemt på Norges største innsjø. Fra staselig å ha båret kongelige personer over ramsalt sjø, ble båten voldtatt av tyskerne under krigen og solgt til en flatlandsbonde ved Mjøsas strand. Her vansmektet båten som sandlekter gjennom mange år før den ble forsøkt ombygget til lystfartøy med bussmotor, bussratt, deler fra et lastebilverksted og en hjemmesnekret propell. Sine dager ville båten endt på Mjøs-stranda, ensom og forlatt gjennom de siste 15 år, hvis det ikke var for at historien innhentet den.

Tre kongers båt

Det var Kong Oscar 2. av Sverige og Norge som fikk bygget båten ved Akers Mek. Verksted i 1899. Kongen var en sann norgesvenn og snakket flytende norsk. Da unionen ble oppløst, tok Kong Oscar 2. dette som et personlig nederlag. «Stjernen» ble imidlertid liggende i Norge.
Da Prinds Carl av Danmark aksepterte Norges krone, stilte han som den ekte sjømann han var, visse krav. Han ville ha et Kongeskip. Dette kravet ble som kjent ikke innfridd før etter 2. verdenskrig ved en folkeaksjon som gjorde det mulig å kjøpe skipet som senere skulle bli Kongeskipet Norge. I mellomtiden måtte Kong Haakon VII og hans sønn Olav V nøye seg med «Stjernen I» og «Stjernen II». Sistnevnte fartøy er fremdeles i kongelig bruk.
Det var tre mann fast ansatt på båten. De hadde nok å gjøre med puss og vedlikehold. «Stjernen» skal forøvrig være et mareritt å manøvrere, lang og skarp som den er. Men den skal ha vært et syn på fjorden. Etter oppholdet på Mjøsa er den såkalte vedderbaugen borte, men den skal gjenoppbygges.

Kontrakten

Den originale kontrakten datert 10. februar 1899 for byggingen av dampbarkasen «Stjernen» finnes vel bevart den dag i dag. Her kan vi lese at båten kostet kr. 24.000,- som skulle betales i tre terminer, kr. 8.000,- ved kontraktsinngåelse, kr. 8.000,- når skroget var ferdig og de siste kr. 8.000,- ved overlevering etter fire måneders byggeperiode. Og båten ble da også overlevert på dagen fire måneder etter kontraktsinngåelse. Dampmaskinen var sågar kontraktfestet med fire måneders garanti.
Båten har følgende vitale mål, alle oppgitt i engelske fot. Lengde: 55 fot, bredde 10 fot og dypgående 5 fot.
Kontrakten og de originale tegningene er et glimrende underlag for restaurering, for her er detaljerte opplysninger om byggematerialer og dimensjoner. Blant annet sier kontrakten at kjøl og forstevn skal bygges i 2 tommer X 3/8 tommer og spanter i 1 ¼ tommer X 1 ¼ tommer X 1/8 tommer. Kledningen er 3/20 tommers stålplater for kjølgangen, resten opp til rekken er 2/20 tommer.
Av inventarlisten kan vi lese at båten skulle leveres med et 25 kg. anker med 20 favners galvanisert kjetting og 20 favners tørnetrosse, lanterner, flagg, gjøs, vannfat, signalpipe, fendere, fangline og to pøser, hvorav den ene skulle være en kastepøs. Båten skulle også bevæpnes fra Forsvarsdepartementets side, og i kontrakten heter det at det skal utføres underlag for kanon.
Innredningen består av teakbenker aktenfor lugaren og med løse puter. En lugar (Kongens lugar red.anm.) lages av teak og «elegant udstyret. I det heletaget udstyres barkassen smukt og tidsmæssigt» står det å lese i kontrakten.
Dampmaskinen er godt bevart, og står på utstilling i Marinemuseet i Horten. Det er meningen at maskinen skal inn i den ferdig restaurerte båten, men her har museet satt som betingelse at man monterer inn en skikkelig kullfyrt dampkjele og ikke noe «nymotens greier med elektrisk fyring».
Dampmaskinen er en kombinert høy- og lavtrykksmaskin med utvendig kondensator. Den skal med 500 omdreininger gi ca. 80 hestekrefter, Kjelen skal være en ekspress vannrørskjele av stål, forarbeidet for et arbeidstrykk på 180 lbs og testet med det dobbelte vanntrykk. I byggekontrakten er det nøyaktig beskrevet hva slags verktøy som skal følge med maskinen, bl.a. skiftenøkler, skrutrekkere, to oljekanner i messing, fyrskuffe, askerake og diverse reservedeler. Verkstedet måtte garantere en fart av 10 knop på prøveturen.

Gjenoppbyggingen

Etter mye viderverdigheter og tre års arbeide, fikk Marinemuseets Matroser kjøpt det gamle vraket som lå på Mjøsstranda. Lystbåtoverbygget ble raskt revet, og det ble bestilt transport til Horten. Også det en nervepirrende affære fordi man måtte kjempe mot naturkreftene i form av storflommen tidligere i år. Men 2. juni ble det 11 tonn tunge skroget under stor mediedekning satt pent på plass i en krabbe på det gamle verftsområdet i Horten. Ildsjelene i det praktiske arbeidet, hullgast (materialforvalter) Arne Matsen og kanoner (sermonimester) Knud Zimmer kunne puste lettet ut etter en vellykket transport. Det er Zimmer som skal lede restaureringsarbeidet. Noe han forøvrig er mer enn kvalifisert til. Det var nemlig han som også ledet gjenoppbyggingen av Kongeskipet Norge etter brannen for noen år siden. Det finnes også en rekke av de gamle verftsarbeiderne i Horten som har meldt seg til tjeneste, folk som har spisskompetanse på denne type arbeide etter et helt yrkesliv innen skipsbygging. Og går alt som man håper, skal båten være ferdig i god tid før 100 års jubileet den 10. juni 1999.
Men Marinemuseets Matroser trenger penger til arbeidet. De har klart å skaffe en del midler til veie gjennom innsamlinger og sponsorstøtte fra næringslivet. Ennå gjenstår mye finansiering. Og her har næringslivet en gylden mulighet. For tanken er at «Stjernen» skal kunne benyttes til representasjonsoppdrag, sightseeingturer og også for utleie på privat basis, jubileer, fester og «cruise light». Eller som høybåtsmann Rolv Wesenlund (valgt på Marinemuseets Matrosers admiralforsamling) skriver i sin mayday-erklæring: Kongesjaluppen «Stjernen» i restaurert og sjøklarert stand, vil utgjøre noe helt spesielt for både gjester og fastboende. Hva «Skibladner» er for Mjøs-regionen, skal «Stjernen» bli for Horten, Borre og Vestfold - for hele Oslofjordregionen.