Der sola aldri går ned

Der sola aldri går ned

Gummibåtsafari på Svalbard, er en fantastisk reise i vill, arktisk natur. Forrevne brefronter, tusenvis av sjøfugler og særegne fjellformasjoner omgir båten på alle kanter.

Av Synnøve Haga

“Landet med de kalde kyster” er en vanlig oversettelse av det norrøne navnet Svalbard. Og kaldt er det for båtfolket, sammenlignet med fastlandet. Men den lave temperaturen blir mer enn oppveid av den rå og upolerte naturen. Selv om sola ikke gir så mye varme, så skinner den i hvert fall lenge: Det spiller ingen rolle når du drar båten på land for kvelden, for om sommeren er det dagslys 24 timer i døgnet.
Solide gummibåter er populære farkoster i Longyearbyen. Det er sparsomt med veier på øygruppen, men med båt er det mulig å nyte villmarken om sommeren. For de som ikke eier sin egen båt er det mulig å leie, og de som vil være med på en guidet tur, har sjansen til det. En gummibåttur krever at man ikke stiller høye krav til komfort, men er villig til å tåle en god del humping og sjøsprøyt. Til gjengjeld er båtene utrolig anvendelige her hvor det er ytterst få tilrettelagte havner og brygger. Du kan dra båten på land de fleste steder, i motsetning til de med større fartøy. Slik er det mulig å kombinere båtlivet med turer på land, og kysten er spekket med gamle fangsthytter og andre kulturminner som det er spennende å besøke.

Isfjorden er en av Svalbards største fjorder, og den har flere mindre sidefjorder som skjærer innover i landet. I dette fjordkomplekset foregår det aller meste av småbåttrafikken på Svalbard. Mange steder er det langgrunt og urent, og farvannene rundt Svalbard relativt dårlig kartlagt. Sjøfarende må vise stor forsiktighet, og i gummibåten bør det ligge en propell eller to ekstra.
På en ukes tid kan mye av Isfjord-komplekset utforskes, såfremt været er på din side. Men du må regne med værfaste dager, for selv om sommeren kan det være svært mye sjø og bikkjekaldt. Badetemperaturen er langt fra forlokkende, men noen hardhauser våger seg på en dukkert med jevne mellomrom.

Spennende steder

En fin rute når båten har forlatt Longyearbyen, er å følge land innover mot Tempelfjorden. Der inne ligger Fredheim, hvor Svalbards legendariske fangstmann Hilmar Nøis holdt til i mange år. På veien passeres flere idylliske hytter som tilhører lokalbefolkningen i Longyearbyen. Innerst i Tempelfjorden velter von Postbreen ut i sjøen og følger du andre siden av fjorden ut igjen, passerer du Tempelfjellet, et av Svalbards mest omtalte fjell.
I Billefjorden ligger Pyramiden, en av de to russiske bosetningene på Svalbard. Her er det mulig å gå i land, og en tur hit er som å reise til et mini-Russland. I Billefjorden ligger også Skansbukta, et av Isfjordens mest idylliske steder.
Neste sidearm av Isfjorden er Dicksonfjorden, og på veien dit er det flott å ta en stopp ved Svenskhuset på Kapp Thordsen. Svalbards historie er preget av strabaser og kamp for livet, noe dette stedet illustrerer til fulle. Her døde 17 sjøfolk av skjørbuk vinteren 1872/73. Båtene deres frøs inne i isen nord for Spitsbergen, men de greide ved store anstrengelser å komme seg i lettbåt og ro den lange veien til Svenskhuset. Der tok skjørbuken knekken på en etter en utover vinteren.

Fangstmann

Dicksonfjorden er fangstmann Harald Soleim sin verden. Han er en av de få gjenværende fangstmenn på Svalbard, og i fjor feiret han 20 års jubileum. Derfra er det enkelt å ta en avstikker inn i Ekmanfjorden og gå i land på Coraholmen. Holmen er dannet av morenemateriale, og ligner et fascinerende månelandskap.
På nordsiden av Isfjorden ligger flere idylliske bukter og naturlige havner, som Ymerbukta og Trygghamna. Nå har du kommet ut mot havgapet, og på andre siden av fjordmunningen ligger Isfjord Radio. Stedet er knutepunktet for all telekommunikasjon mellom Svalbard og omverdenen, og det bor to-tre personer der. Telenor Svalbard eier og driver stasjonen, og i løpet av de siste årene har bygningene blitt pusset opp for å ta imot turister.
På vei fra Isfjord Radio mot Longyearbyen er det enkelt å ta en tur innom Barentsburg, Svalbards russiske “hovedstad”. Der er det både hotell, restaurant og museum, og du kan få besøke drivhuset og fjøset med kuer og griser. Deretter gjenstår bare siste etappe til Longyearbyen, men også her er det nok av interessante steder å besøke. Båten passerer både Coles Bay og Grumant, russiske gruvebyer som ble nedlagt på 60-tallet.

Enestående natur

Svalbard overvelder de fleste som kommer på besøk, og her i det nordligste Norge finner du den mest urørte naturen landet vårt har å by på. En rekke mektige og opprevne brefronter velter seg ut i fjordene, og på isflak foran breen ligger ofte selen og soler seg. Breene kan imidlertid kalve, og det kan være livsfarlig å gå for nær med båt. Foruten breer og et spesielt landskap, er alle fuglene til stor glede for sjøfolk. Millioner av sjøfugl hekker på Svalbard om sommeren, og havhesten følger båten hele dagen. Stupbratte fuglefjell finnes flere steder i Isfjorden, og rundt disse myldrer det av teist, polarlomvi, alkekonger og krykkjer.
Svalbard-naturen er ekstrem, og det er svært langt mellom folk. Hvis du er med på en guidet tur, vil sikkerheten din være ivaretatt, men drar du på egen hånd, må du være godt forberedt. Da er du virkelig alene i en arktiske villmarken, og det er ingen selvfølge at du får hjelp dersom noe går galt. Overlevingsdrakt er en selvfølge, og det samme er vanntette votter og lue. Her er det dessverre liten anledning til å nyte båtlivets gleder i shorts og t-skjorte. Reservedeler og lappesaker til båten er også nødvendig, og mange velger å ha med reservemotor. I tillegg kommer bensinkanner og proviant. Telt og soveposer må også få plass om bord, for det kan være smått med andre overnattingsmuligheter.

Farlig isbjørn

Som om ikke det er nok å tenke på sikkerheten til sjøs, må du også tenke på sikkerheten på land. Isbjørnfaren er nemlig noe som må tas på alvor. Dyrene kan i prinsippet dukke opp over alt, og når du skal i land, må våpen og ammunisjon alltid være tilgjengelig. Det er ikke mer enn tre år siden en person ble drept under ilandstigning på Kiepertøya i Hinlopenstredet. Det kan også være lurt å sikre teltleiren og båten med snublebluss, for bamsen kan gjøre hærværk, og du kommer ikke langt i en ødelagt gummibåt. Det er store sjanser for at det tar lang tid før en annen båt kan komme deg til unnsetning. I deler av Isfjorden er det dekning for VHF, men dette gjelder ikke over alt.
Til forskjell fra fastlandet er båtfolket på Svalbard prisgitt isforholdene, og det lar seg vanskelig gjøre å få båten på vannet før fjordisen bryter opp og forsvinner. Isfjorden er som regel farbar i første halvdel av juni, men dette varierer fra år til år. Og i begynnelsen av sesongen er det svært viktig å se opp for drivis og isfjell. For det første kan kollisjoner gå hardt utover båten. For det andre risikerer du å bli stengt inne av isen. Selv om du slår leir i en isfri fjordarm, kan den være fylt av is og være ufarbar neste morgen, dersom vinden snur. Senere i sesongen er det mindre is i fjorden, og mange regner august som den fineste båttiden på Svalbard. “Nyt båtlivet med ekstra aktsomhet” er et motto som passer godt på Svalbard, og de som følger denne regelen, får båtopplevelser som gir varige inntrykk.