Dyr dritt i dieselen. Del 2

Dyr dritt i dieselen

Del 2

Dieselhygiene er et ord som burde gå inn i norsk språkbruk. Her skal vi se på hvordan du kan holde systemet rent og unngå dyr dritt i dieselen.

Tekst: JON WINGE

Bensinmotoren har en forgasser som tolererer en del av både vann og forurensninger, mens en dieselmotor har et innsprøytningssystem som er svært kresent. Hjertet er selve høytrykkspumpen som leverer dieselolje med et trykk på nærmere 600 kp/cm2. Det er et lite finmekanisk vidunder med så små klaringer at bare varmeøkningen ved at du holder en del i hånden kan gjøre den for stor til å kunne monteres. Vi snakker om toleranser på titusendels millimeter.
Smøring må til for at slike komponenter skal kunne overleve, og den kommer fra selve dieseloljen. Da forstår vi kanskje at det ikke skal så mye vann eller forurensninger til før det skjærer seg. På den annen side; når høytrykkspumpen har gode arbeidsforhold, har den kanskje lengre levetid enn selve motoren.
Skal vi ha glede av dieselmotoren, må vi altså sørge for at den får rent drivstoff til enhver tid.

Tretrinns prosess

I et godt system snakker vi om en tretrinns prosess, dersom vi holder et nettingfilter i matepumpen utenfor. Denne sitter på siden av motoren og drives av kamakselen. Den suger fra tanken og leverer til motoren under lavt trykk.
Renseutstyret kan sitte både på sugesiden og på lavtrykksiden; det siste er vanligvis det greieste, av årsaker vi skal komme tilbake til.
Det første trinnet på lavtrykksiden bør være vannutskilleren. En liten mengde vann følger med dieselen i oppløst form, og den gjør ikke skade på systemet. Vann i dråpeform er det verre med. Det må fjernes på sin vei mot dieselpumpen. Vann skilles ut ved at det har større vekt enn dieseloljen. Vannutskilleren er derfor gjerne konstruert slik at dieseloljen spres ut over en konisk kappe hvor vannet får samlet seg til dråper som kan renne ned i bunnen av vannutskilleren, sammen med grums og partikler som er tunge nok. Her kan det tappes ut gjennom en plugg.
Vannutskilleren tar hånd om det meste av vannet, men rundt ti prosent følger med videre fordi dråpene er så små at de holdes svevende i dieseloljen. Riktig fine partikler følger også med, og de må fjernes før oljen sendes videre til dieselpumpen. Her kommer finfilteret, også kalt agglomeratoren, inn. Det består av en innsats hvor fint filterpapir ligger som trekkpapir, omtrent lik belgen i et trekkspill. Dieseloljen kommer inn på toppen og presses ned gjennom papiret. Det vannet som følger med fra vannutskillerne er delvis emulgert med dieseloljen, og da kan det bare få passere, men det følger også med noen ørsmå dråper, og de presses sammen til dråper som er store nok til at de kan renne ned i bunnen av filteret. Dette kalles agglomerering,. Et godt finfilter har altså en oppsamlingskopp i bunnen akkurat som vannutskilleren.
Motorfabrikanten forsyner også motoren med nok et finfilter. Det savner som regel oppsamlingskoppen, ellers er filterinnsatsen ofte identisk med det første finfilteret. Det er en stor fordel dersom oppsamlingskoppen er av glass, for da kan du følge med på det som skjer. Det viktigste er at koppen til finfilteret er gjennomsiktig, for når du ser at det begynner å samle seg vann der, vet du at det også er vann i vannutskilleren. Da er det på tide med tømming av begge. Når du tar renholdet, skal du rense vannutskillerne og bytte ut alle finterinnsatser samtidig.
Et slikt system vil være i stand til å filtrere ca 45 liter dieselolje i timen. Det virker mye for en deplasementsbåt, mens det kan være i snaueste laget for større, hurtiggående båter. Da må det flere og større filtere til.

Kombinerte filtre

Den amerikanske fabrikken Racor har spesialisert seg på filtreing til større motorer og anvender sin teknologi på småfiltere også. Vi snakker her om en konstruksjon som aktivt skiller ut vannet og ikke bare lar det falle til bunns av seg selv. Racor importeres av Arentz & Amundsen A/S, Oslo. Det minste filteret heter 230, har en kapasitet på 114 liter i timen og er forsynt med pumpe og tilbakeslagsventil slik at det er lette å tømme. Det koster kr 1110,-. En større og annen konstruksjon heter 500 FG. Det har en kapasitet på hele 240 liter i timen. Også det har tilbakeslagsventil. Prisen er 2220,-.
Dette filteret består egentlig av tre trinn. I første trinn bringes dieselolje inn i en virvel som separerer vann/skitt og dieselolje etter et slags sentrifugeprisnipp. I annet trinn sørger en kjegleformet innsats for at lettere deler og ganske små partikler flyter opp til overflaten hvor de fanges opp av en papirfilterdel. Tyngre partikler og vanndråper syner ned i bunnen. På grunn av effekten til de to første trinnene er det bare små mengder som kommer så langt som til tredje trinn, som er papiret.

Lurium på boks?

Gjennom tidene har vi forsøkt diverse vidundermidler på boks, og i utgangspunktet kan man sikkert også være skeptisk til Volvo Pentas QL Decontaminator. Dette er en liten dings som skal settes inn på sugesiden, så nær tanken som mulig. Den inneholder et sett med patenterte magneter som påstås å drepe mikroorganismer i dieseloljen. De skal dessuten brytes ned til så liten størrelse at de passerer filtrene og ikke skaper problemer, hverken i høytrykkspumpe eller dyser.
Jeg har testet den minste versjonen i min egen båt med 75 hk motor i to år. Den skal klare en gjennomstrømning på 140 l/h, men jeg har vanskelig for å si noe om effekten. Det jeg la merke til, var imidlertid at det fortsatt tettet seg i vannutskilleren som sto på lavtrykksiden, hvilket det vel egentlig ikke skulle gjøre. Årsaken kan være at jeg hadde forholdsvis mye forurensning i 27 år gamle tanker, og da kan det ganske enkelt være at QL Decontaminatoren var for liten, slik at mye gikk forbi. Det er på sin plass med sunn skepsis til slike produkter generelt, men vi må vel tro på virkningen når et firma som Volvo Penta går inn for å markedsføre det.

Øk kapasiteten

Hvis båten din er noen år gammel og du ikke kommer til for å få renset tanken mekanisk, må du regne med problemer etter hvert. Vannutskiller og filter er grensesnittet mellom trygg drift og motorstopp. Heldigvis er det enkelt å oppgradere hele renseanlegget. Det første du gjør er å montere en vannutskiller, dersom båten ikke har det allerede – og det gjelder skuffende mange båter.
Vannutskilleren får du fra Lucas (tidligere CAV), som forhandles av Sørensen & Balchen, Oslo, (tidligere Jahre Motor). Den heter 5836B250 og koster kr. 529,-. Monteringen er enkel. Få med slangestusser og bruk godkjent dieselslange med slangeklemmer. Verre er det ikke. Og så bør du enkelt fordoble kapasiteten på finfilteret. Den vanligste filterinnsatsen fra Lucas heter 296 og koster kr 52,- , mens en dobbelt så dyp innsats heter 796 og koster kr 139,-. Det eneste som kreves er en forlengelse av senterskruen. Denne heter ”extension stud 7111-800” og koster kr 84,-. Det er bare å skru det sammen så har du doblet kapasiteten på dette filteret. Er det plass og du gjør det på motorens filfilter også, har du i praksis doblet kapasiteten på hele systemet.

Utvidet installasjon

Det er dessuten en fordel å installere flere filtre. De koster ikke all verden, for vi snakker om bildeler, ikke båtdeler, så det er egentlig bare plassen det kommer an på. Hvis du har plass, vurder seriøst å montere ett eller flere filtre parallelt, det vil si at de står ved siden av hverandre, ikke i serie, altså ikke etter hverandre. Lucas’ finfilter med oppsamlingskopp heter 5836B100 og koster kr. 616,-. Seriekobling er på langt nær så gunstig, fordi det første filteret vil ta den største belastningen og gå tett først, og da kan skaden være skjedd.
Du kan også med fordel installere flere vannutskillere, og de kan gjerne stå i serie, altså etter hverandre i samme retning. I motsetning til finfiltrene blir de ikke tette, men slipper bare gørra videre til nestemann. Det er faktisk lurt med flere vannutskillere etter hverandre, for det hender at systemet tar seg en ordentlig gulp når vi er ute i hardt vær og grov sjø. Selv har jeg en gang opplevd å fylle vannutskilleren på mindre enn en time!

Installasjon og bruk

Ideelt sett burde alle vannutskillere og filtre monteres lavere enn tanknivået. Da kan du bare åpne tappeskruen, så trykkes innholdet ut. Det kan være vrient å montere så lavt, dessuten blir det gjerne kronglete å komme til med vedlikehold og utskifting.
Hvis du monterer Lucas-filtrene på lavtrykksiden, er det ikke å viktig med plasseringen. Du tømmer bare når motoren går. Fødepumpen kan nemlig levere mye mer enn det som dieselpumpen trenger, og overtrykket presser vann og forurensninger ut, uten at det kommer luft inn i systemet. I motsatt fall vil det kunne suges luft inn i filtrene under avtappingen, og da må systemet luftes.
Når vi på Racor FG 500 åpner den store skruen på toppen, vil dieselmengden oppe i filteret presse vann og skitt ut av tappeskruen nederst. Så kan vi erstatte den medgåtte dieselmengden ved å helle i på toppen. Lufting, selv på sugesiden, blir overflødig fordi tilbakeslagsventilen hindrer at dieseloljen renner tilbake på tanken.
Racors filtere kan på grunn av dette godt stå på sugesiden, altså før matepumpen, og det anbefaler også importøren. En fordel ved å montere på sugesiden er at matepumpen får ren dieselolje å arbeide med. Får den urenset diesel, vil den bidra til å blande inn forurensningene sterkere enn de er i utgangspunktet.
Med et finfilter på lavtrykksiden også, skulle vi være ekstra godt sikret.

Rutiner viktig

Gjør det til en vane å sjekke vannutskilleren hver gang du sjekker motorolje. Er oppsamlingskoppen av glass, er det jo en smal sak. Er den av metall, må du tappe ut litt for å få syn for sagn. Står vannutskillerne på lavtrykksiden gjør du det med motoren på tomgang, så går det nesten av seg selv. Steng tappepluggen når det renner ren dieselolje.
Sørg for at du alltid har minst ett ekstra sett med reserve filterinnsatser om bord. Er båten gammel kan du regne med at det er både vann og skitt i tanken, og du kan være nødt til å ta en filterjobb før du vet ordet av det.
Og for all del: Gjør deg kjent i motorrommet slik at du vet hva du skal gjøre når du må det.