utgave nr 3 2007

Ekstrembåt: Norsafe Magnum 850 Twin

Publisert Sist oppdatert

Ekstrembåt: Norsafe Magnum 850 Twin


Helt på Tampen


Når denne kroken er spent fast til enden av en wire, 50 meter over havflaten, er den alt som skiller en båt og dens mannskap fra døden. De er heltene på Tampen.


TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN
I det enorme Tampen-området ligger olje- og gassfeltet Visund, 22 kilometer nordøst for Gullfaks-feltet. Her, på N61°22’21’’, E02°27’42’’, befinner den gassproduserende Visund-plattformen seg i et av verdens villeste havområder, Norskehavet. I en Rigid Off Load Realese Hook dingler en Norsafe Magnum 850 Twin fast rescue boat – en båt som er laget med ett eneste formål: Plukke folk opp fra havet. Alltid. Under alle forhold.
Har du salt i luggen, får du vann i knærne av en Magnum 850 Twin!
Ekstreme krav
I det som en gang var lokalene til gamle Ancas – Anders Christensens Træskibsbyggeri på Tromøya ved Arendal – ligger Norsafe AS. Mens Ancas produserte noen av fritidsbåtikonene i Norge, som Ancas Queen, bygger Norsafe båter som møter de hardeste krav i verden – både fra miljøet de skal brukes i, men også fra organisasjonene som kjøper dem. Prislappen er tre millioner kroner – for de pengene får du null unødvendig komfort, men kompromissløs sikkerhet.
Båten skal nemlig skipes ut i Norskehavet, hvor den blir hengende standby som MOB (mann over bord) –båt på gassplattformen Visund. Når ulykken inntreffer skal båten kunne sjøsettes med mannskap og plukkes opp igjen fra sjøen fullastet – det vil si med 17 personer om bord. Da veier ekvipasjen 5.275 kilo – og skal tåle å bli slynget inn i en skuteside av stål i en hastighet på mange meter i sekunder. Og når dét, Gudforby, skjer - er det kun en wire og en løftekrok som skiller mannskap og passasjerer fra et ublidt møte med havet.
Separate motorinstallasjoner
En Norsafe Magnum 850 Twin skal fungere når alt annet ikke gjør det. Derfor har den to separate motorinstallasjoner, i separate motorrom, med helt adskilte strøm- og drivstoffssystemer. I hvert motorrom er det separate brannslukningsanlegg, og alle filtere sitter samlet i to grupper: Oljefilter, dieselfilter med doble vannutskillere og matepumpe.
Motorene – to seksylindrete Steyr 256, 3,1 liter monoblokk som yter 242 ahk – er i seg selv ganske ekstreme. De er koblet til hvert sitt Hamilton 241 vannjetaggregat som gir båten en eventyrlig manøvreringsdyktighet. Å ligge stille med 2.500 omdreininger konstant på hver motor, som reagerer på din minste kommando via ratt eller spjeld, gir følelsen av å være skikkelig ”gubbe”!
Men det er når det virkelig drar seg til at alle de innebygde sikkerhetskravene kommer til overflaten, bokstavelig talt. Om Magnumen går rundt og havner med kjølen i været, utløses en airbag på targabøylen som vender båten rundt iløpet av sekunder. I en slik runddans vil motorene automatisk stoppe når båten krenger mer enn 90 grader. Straks båten er på rett kjøl igjen, skal motorene kunne startes i løpet av ti sekunder og deretter umiddelbart gå med fullt turtall.
Siden motorene ikke har vannpumpe, kan de tørrkjøres på tomgang i 15 minutter. Motoren får kjølevann fra vannjeten, og kan derfor startes allerede høyt over havflaten. Problemet med impellere som fryser fast i vannpumpa er dermed eliminert. Monoblokkmotorene er langt mindre sensitive for høye temperaturer enn motorer med blokk og topplokk, og tåler derfor å bli kjørt uten kjøling helt opp i 130 grader uten at det oppstår deformasjoner.
Sjefsbåt
Dagen var ganske stille, etter måneder med storm og kuling langs hele norskekysten. Men bare timer tidligere lå danskebåten Prinsesse Ragnhild i le utenfor Risør med knuste vinduer. Så det var med en viss forventning vi kastet loss på Tromøya og gikk mot Molen – hvor vi visste at havet fortsatt ville bygge seg kraftig opp fra øst og gi Magnumen motbør.
Havet er mektig ved Molen idag. Det er ikke brutalt, men stort, vennlig, berg-og-dal-baneaktig. Her trives Magnumen som fisken i vannet. Overskrevs på jockeyseter med gassdempede søyler står vi som gutta vi har sett på tv, på vei mot en russisk tjuvtråler og finner flateste vei over dønningkammene. Vi slipper Kobelt-spakene og konsentrerer oss om rattet. Idet skroget løfter seg fra vannflaten og jet’ene ikke får vann, reduseres turtallet momentant, før de sekundet senere igjen får tak, gjenvinner turtallet og presser oss frem i 35 knop. Magnumen farer over havet med autoritet – som smitter over på skipperen, en liten stund.
Men helt som på Tampen blir nok aldri verken vi, eller Tromøysund.