Eventyrlig båtferie

Eventyrlig båtferie fra

Tromsø til Lofoten

Ellen og Walter Bergli fra Kvaløya ved Tromsø hadde en praktfull båtferie i juli. 15 dager sammenhengende sol og varme dag og natt. Sølvblankt hav og overveldende natur oppleves annerledes når man er nesten naken og varm i kroppen. Det kan gå mange år til neste gang...

Tekst: ANNE MARIT KLOKK
Foto: HANS EIDSTUEN

Ellen og Walter Bergli, erfarne båtfolk fra fiskeværet Tromvik, dro på tur sørover mot Lofoten 16. juli. For å nyte godværet i sakte fart med mange stopp underveis. Båten deres er en svenskprodusert 30 fots "Stigfjord" 86-modell med dieselmotor. De to har hatt en rekke båter, men likevel vært på diverse typer sommerferier som campingturer med små barn, pakketurer til syden og hotell-og storbyferier. De har også tilbragt mange sommerferier i båt, og turen til Lofoten har de gått flere ganger.
-I år var det bare praktfullt. For oss er det uvanlig å sitte på dekk og på bakken nesten uten klær. Da får man kontakt med naturen på en ny, intim og avslappet måte. Er man innpakket i klær eller ser omgivelsene gjennom båtvinduer-og kalesjer, blir det en avstand - en kjølig barriere, sier Ellen Bergli etter en uforglemmelig båtferie i midnattssol og tropevarme.

Storslått natur

Før Ellen og Walter dro sørover, var det folk i miljøet som advarte mot Lofoten fordi de mente at Lofoten er blitt så turistifisert.
-Det kan kanskje stemme at det er mye turister der, men det plaget ikke oss. Å komme med bil til Lofotens turistattraksjoner er en ting. Å komme sjøveien med egen båt, er noe helt annet. Da ser du fjordene innover med fjellformasjonene i all sin prakt på begge sider, og du får dermed et helt annet perspektiv enn om du er på land. Selv for oss som bor midt inne blant mektige fjell, ble Lofotveggen så storslått at det er umulig å sette ord på det. På alle de stedene vi var innom, var det stille og rolig. Vi oppsøkte alt som var av fjordarmer og småsteder, fiskevær og plasser vi tidligere ikke har hatt tid og føreforhold til å besøke, sier hun.

Seimølje

Ti av de 15 døgnene de var på tur, spiste Ellen og Walter Bergli selvdorget fisk, mest sei og laks. -Den første seilmølja hadde vi allerede første kvelden på Sommarøy. Det ble gjerne slik at vi satte over poteter etter å ha fått to sei. Vi liker litt størrelse på fisken, så den kan kuttes i fire, fem biter og gå rett i kokevannet. Så fersk fisk er nesten umulig å steke og mølje blir vi aldri lei av, sier Ellen. Med poteter og flatbrød ombord trenger man bare et brød, litt melk og noen pils av og til, så det ble ikke brukt mye tid på "shopping". Årsaken til at paret ikke spiste fisk alle kveldene, var at på slutten fikk de det litt travelt på hjemveien, så det ble ikke hengt ut noen dorg.

Rundt Lofotodden

Fra Sommarøy gikk turen rett sør gjennom Gisundet på innsiden av Senja og de overnattet i Finnsnes. Rolla var neste havn og derfra dro de inn til Gratangen for å ta en titt på båtmuseet der.
-Det er absolutt verdt et besøk, men man skal helst ikke komme sjøveien for her er det ingen havn, ingen kai, bare langgrunt og umulig å gå inn, sier Ellen og forklarer at de ga ikke opp så lett og fikk lagt til en annen plass, men hun synes det er litt pussig at et båtmuseum ikke har en brygge.
I Tjeldsundet stoppet de mange plasser og på turen vestover utforsket de alle fjordarmene og var også innom tettsteder og små fiskevær, de fleste av dem nedlagt og noen fraflyttet. For Ellen var et av turens høydepunkter å besøke rorbua faren hennes bodde i da han var på lofotfiske i 1937.
-Vi gikk helt ut og rundt Lofotodden i vest, men dro ikke videre mot Værøy og Røst. Selv om det var et utrolig vakkert og stille vær, kjente du havet og vi tok ikke sjansen på væromslag. Respekten for naturkreftene har vi fått inn med morsmelken. Hjemover gikk vi opp Raftsund til Sortland og ved Risøyhamn på Andøya rett østover og inn Solbergfjorden.

Imponerende merking

Ellen er imponert over sjømerkingen i disse farvannene. I sommer var de innom så mange fjordarmer, viker og steder utenfor den vanlige "leia". Overalt var det bra vedlikeholdte sjømerker.
-Dette krever kontinuerlig oppfølging og her deler vi gjerne ut ros til de som roses bør. Det kan være greit for andre som har tenkt seg litt utenfor de mest brukte rutene i Lofotarkipelet å vite at sjømerkene er på plass.