utgave nr 12 2008
Findebotten: ”Der ingen kunne bu”
Findebotten: ”Der ingen kunne bu”
Idyll i øksehogg
Med Norges mest eksotiske gjestehavn
TEKST OG FOTO: JON WINGE
Den jotnen som hadde oppgaven med å hogge ut Sognefjorden, slengte litt hit og dit med en tømmermannsøks med bredt blad. slik må Finnafjorden ha blitt til. Der inne gjemmer det seg en kulturperle av de sjeldne.
Den stikker rett inn i fjellet, denne fjorden, nettopp som et øksehogg, lang og trang mellom truende svarte fjellsider. Og når du tror du er til bunns, gjør den bare en sving på seg og fortsette like inn i fjellheimen.
DER INGEN KUNNE BU
Her inne, fullstendig avsondret fra omverdenen, venter deg en opplevelse du knapt våger å tro på. Uten annen forbindelse med omverdenen enn fjorden, ligger kulturperlen Findebotten Gjestehus – et verk som er blitt til med fire hender og en arbeidsevne som det er vanskelig å forestille seg.
Ingebrigt Findebotten og kona Turid kom fra hver sin kant av landet, hun med røtter fra Hedmark, han som snekker og anleggsarbeider oppvokst i Harstad. Sammen drev de bensinstasjon i Røyken. Stedet hadde Ingebrigt arvet etter far sin. Der hadde det ikke bodd folk siden 1960-tallet og naturen var i ferd med å ta alle spor av menneskelig virksomhet tilbake. Skogen hadde rykket helt inn til husene, krattet klamret seg til veggene og villniset vokste opp gjennom gulvplankene. Dette flyttet de til i 2002, og siden må de ha stått på døgnet rundt.
KULTURPERLE
I dag er villniset nedkjempet, skogen drevet tilbake og husene renovert eller gjenoppbygd. Nå går det 60 kasjmirgeiter omkring og holder vegetasjonen nede og det spankulerer påfugler(!) på tunet.
Som om ikke den fantastiske båtturen og gjestehavna er opplevelse sterk nok, kan den som vil grave litt i pungen med feriepengene i få en unik matopplevelse. Grillet geitekje er noe av det gjeveste på menyen. Ellers serverer de bare ”kortreist mat”; fisk fra fjorden, egg fra egne høner som går og tipper på tunet og så videre. Visste du for eksempel at geiterams gir verden beste pesto? Jeg har smakt den og innestår for utsagnet.
TROFAST MOT HISTORIEN
Det beskjedne våningshuset tjener som egen bolig, mens den opprinnelige driftbygningen er bygget opp igjen på den gamle grunnmuren med møkkakjelleren som fundament.
Huset er (selvsagt) bygget med bord fra eget tømmer. I samråd med Fylkesmannens miljøavdeling og Fylkesarkitekten. har de valgt å bruke stående, ubehandlet panel, slik det skulle være på driftsbygninger i denne delen av landet.
Den nye driftsbygningen inneholder nå ni dobbeltrom med toalett og bad, moderne restaurantkjøkken, spisesal, kro og bar. Vi inntok et aftensmåltid i kroen – i den gamle møkkakjelleren – inntil den flotteste natursteinveggen jeg har sett. En slik vegg ville økt taksten på en villa i Holmenkollåsen med et sekssifret beløp.
HELT MODERNE
Nå satser Turid og Ingebrigt på helårsdrift. Selv julaften og nyttårsaften kan du tilbringe hos dem. De har for øvrig konferansekapasitet til 50 personer. Dem de ikke får plass til selv, hentes og bringes sjøveien fra Vik i Sogn.
Om sommeren kommer båtfolket innom. I fjor hadde Grand Banks-klubben sitt årstreff her. Ellers skal de arrangere Finnafjorden Bluesfestival siste helg i juli. Kommer du ikke med båt, henter Ingebrigt deg med Buster’en.
Rett oppi lia går hjorten. Det er jo et interessant syn, enten i båtkikkerten – eller gjennom et kikkertsikte under høstjakta.
Mobildekning finnes ikke, men merkelig nok har de fått telefon, så du kan ringe til dem på nummer 57 69 54 12, studere dem nærmere på www.findebotten.no eller mæile på post@findebotten.no