Grasiøse "Guri"

Grasiøse Guri

Av Anne Marit Klokk

Når gamle "Guri" glider grasiøst rundt Langåra, gisper folk i beundring. Denne "runneren" fra 1925, signert Furuholmen, er så original at man brått slenges 70 år tilbake i tiden. "Guris" historie er full av hemmeligheter. Konstruktør og byggeår er kjent, men resten er et mysterium for eieren, Lars Andréen.

Lars Andréen er mekaniker på Holmen Yachtværft i Asker og en trollmann når det gjelder motorer. Etter å ha sett "Guri", vet vi at han kan mye mer enn å mekke motorer. "Guri" er et klenodium han overtok i 1989 av en kompiss på jobben. Han igjen hadde kjøpt båten av et eldre oslo-ektepar som ikke lenger orket å vedlikeholde den. De siste årene i deres eie ble den pusset opp hver vår, men kom ikke på vannet. Den lå som en mystifisert, anonym og tørrlagt havfrue i en krabbe på Karenslyst på Skøyen i Oslo, og lengtet etter sjøen. Ikke hadde den navn eller flaggstang, og den var ribbet for alle skilt og merker om sin opprinnelse.
-Den gamle eieren var på gråten da han solgte den. Det eneste han fortalte oss var at båten var konstruert av Richard Furuholmen og bygget i 1925 på bestilling av eieren før ham. Det var konen som forsnakket seg og kalte båten for "Guri", - tydeligvis det de hadde kalt henne. Derfor overtok jeg navnet og prøvde å pusse henne opp slik hun engang må ha vært i en fjern ungdom, sier Lars Andréen beskjedent. Han bruker forsiktige ord når han snakker om sin egen innsats, men innrømmer at den første vinteren var et samboerforhold mellom ham og gamle "Guri" som foregikk ute under en presenning i alle slags temperaturer nesten døgnet rundt.

Jomfruturen

Da karene fra Holmen Yachtværft overtok båten våren 1989, brukte de 14 dager på å få henne så tett at turen fra Karenslyst på Skøyen og ut til Holmen i Asker skulle gå bra. Under jomfruturen boblet det nok både i champagneglassene og mellom spantene.
-Båten holdt faktisk på å synke, men det bar til vi kom hjem. Jeg hadde bestemt meg for å tette den og pusse den opp på den gamle måten, forteller Lars Andréen som overtok båten nettopp fordi den var i så pass stand at den kunne pusses opp etter de gamle metodene og bli fin igjen uten å bedekkes. -For meg er det viktig å ta vare på kulturarven og bevare gamle båter nøyaktig slik de var. Det er nemlig ikke bare lim som er løsningen når du eventuelt kommer til en båtbygger og vil restaurere en gammel båt. Skrog som holdt i gamle dager, skal også holde i dag. Men det får bli opp til den enkelte hvordan de ser på den saken. "Guri" er ikke en gang luset. Hun var tett etter at jeg hadde tatt bunnen og resten skikkelig den første vinteren. Men da jobbet jeg til jeg nesten svimte av, innrømmer han.

Hva er restaurering?

Det er ikke tilfeldig at historien om "Guri" kommer nå. I Båtmagasinets oktoberutgave bragte vi en omfattende artikkel om "Årets best restaurerte båt", kåret under Risør trebåtfestival - en Furuholmen "runner" eller "racer" fra 1930 som ligner svært på "Guri". Den prisbelønte båten er forseglet med epoksy og utstyrt med en spesialbygget V-åtter som gir skroget et fartspotensiale opp i 40 knop. Jobben tok fem år, og ble gjort etter moderne metoder fordi eieren, Jacob Brinchmann mente at det var måten å redde båten på og at han ville gjøre arbeidet en gang for alle. Denne metoden aksepteres ikke av diverse museale krefter som en restaurering, til tross for at han fikk prisen i Risør. Akkurat dette sentrale spørsmålet skal vi ta opp i neste utgave av Båtmagasinet
Lars Andréen så sin geriatriske oppgave med "Guri" helt klart. Hun skulle bli som før, og det skulle skje i løpet av den første vinteren. Han sto ute under tak på Holmen Yachtværft og hadde tilgang på både verktøy og ekspertise. "Guri" er en 27 fots og ca 1,70 bred "runner" med en 60 hk amerikansk Kermath-motor plassert forenom dashbordet. Bunnen er i furu, fribord i oregon pine og dollbord i mahogni. Dekket er i furu med seilduk og malt i den karakteristiske gulhvite tonen man brukte den gangen.

De gamle metodene

Lars begynte med å løsne alt innvendig og fikk konstatert at det ikke fantes råte. Han har bare skiftet et bord i skroget, fenderlisten og speilene i deleveggen inn til motorrommet.
-Når man pusser på et så gammelt skrog, er det viktig å ta minst mulig. Du må jobbe for hånd og bare bruke finskrape. Bunnen skrapte jeg helt ned. Så ble treverket mettet med en blanding av whitespirit, rå linolje og Xylamon (råtedreper), pluss diverse strøk blymønje. Sprekkene tettet jeg med Farm, en type tjæretetter, og til slutt la jeg på bunnstoff, slik man brukte å gjøre i gamle dager. Å tette bunnen er nødvendig hver vår på en slik båt, men for Guri er det blitt mindre jobb hver gang. Impregneringen tok jeg da våren kom og det ble varmt nok i været. Etter å ha forhørt meg med folk jeg har sett har et vellykket resultat med egne båter, bestemte jeg meg for å bruke denne blandingen, sier Lars.
-Det har virket bra. Rå linolje hardner ikke slik som den kokte, som får en hinne. Men det er viktig å huske på at den rå linoljen kan koke og blemme seg, og må bare bukes på steder som ikke synes. Sist vinter skrapte jeg hele skroget rent påny, og satte det inn med 20 liter av den samme blandingen, pluss fem strøk blymønje og stoff i bunnen. Da sto jeg innendørs. Uansett hva man gjør under en slik restaurering, må man bruke den best mulige metoden. Det har man alltid gjort. Her og der har jeg også brukt West lim til reparasjoner, men det er stor forskjell på det og å pakke hele kulturarven inn i epoksy.
All mohogni ble håndskrapt og slipt, sprekker gjenlimt, slipt påny, beiset og lakket med Epifanes oljelakk.
Seilduksdekket ble slipt forsiktig, sparklet og malt i den riktige gulhvite nyansen.
Fribordet ble skrapt, slipt, sparklet, grunnet og malt.
-Den første vinterens jobb ga meg plagsomt såre fingertupper, og jeg lærte å jobbe rasjonelt. Selv om jeg er ansatt på et båtverft, har jeg ingen ting med trearbeidene å gjøre. Jeg er motormann. Jeg fant fort ut at det lønner seg å ta de forskjellige oppgavene under ett. All skraping, all sliping, all beising osv. Da er det om å gjøre å ikke ha for mange forstyrrelser og besøk.

Innredningen

"Guri" var ganske hel. Svært mye, også av innredningen, kunne brukes etter grundig oppussing. Vinduene og vinduslistene, som sitter på innsiden, er originale, motorluken likeså. Mellomveggen inn til motorrommet, som fungerer som dashbord, måtte skiftes. Lars ville ha det i bjerk og fikk kjøpt et gammelt skap på Frelsesarmeens butikk Elevator, som han skar opp i tynne plater og limte på finer. Den forrige eieren hadde byttet ut rattet med et bilratt, men han hadde tatt vare på det originale, så nå er det på plass. På dørken hadde Lars et lyseblått teppe til å begynne med, som han nå har skiftet ut med et dørkbelegg av type vinyl, svært likt det man brukte den gangen.
Første sesongen hadde Lars hvite stoffputer. Nå har han kjøpt vinrøde lærputer, dypstoppet fra England i hele skinn, som ikke trekker vann. -Det engelske møbelhuset i Drammen hjalp meg med det. Jeg skar til finerplater som ble sendt til England og jeg mottok ferdige sømfrie puter. De har virket helt utmerket, og jeg fikk med et slags fettstoff jeg steller setene med, sier han.
Flaggstang er montert og en liten stang til redervimpelen i baugen. Det fantes nemlig ingen flaggstang eller merker etter noe verft eller typebetegnelse ombord. Det eneste Lars vet er at paret som eide båten før ham, kjøpte den av enken etter den første eieren, og at de satte i ny motor etter krigen.

60 hk - 16 knop

Motoren er en 60 hk amerikansk Kermath, en marinisert versjon av samme motor som sitter i Willys' jeepene. Den er muligens maken til den motoren som satt i fra starten, for det er ingen nye hull eller motorfester. Richard Furuholmen konstruerte også disse båtene for 16 knops maxfart, noe som stemmer svært bra med denne 60 hesteren.
Lars skrudde ut motoren og plukket den i biter. Han kjøpte nye deler og avbalanserte alt. Reservedeler får han kjøpt hos Horgen i Oslo, en kontakt som hele tiden har vært meget hyggelig og nyttig.
-Det er helt utrolig hvor mange trivelige og interessante mennesker du møter i din søken etter spesielle ting. Helt tilfeldig fikk jeg tak i en splitter ny forgasser fra 1920-30-årene gjennom Eiker Motorshop på Hokksund. Den lå på et loft og var ikke en gang tatt ut av esken. Jeg har skiftet det meste av smådeler. Nå gjenstår faktisk bare å gjøre noe med girkassa. Den har gått tørr, og giret hyler i nøytral og revers. Drevene må skiftes, og jeg prøver å lage ny innmat selv. Jeg tar ut motoren om høsten, setter den inn på verkstedet og pusler med den i ledige stunder hele vinteren. Du kan oppleve kuriøse ting når du jobber med gamle båter. Jeg fant f.eks et lager til propellakselen som var laget i malmfuru! Et klenodium jeg tar godt vare på, sier Lars.

Norge rundt

Det er blitt mange turer Norge rundt for å få tak i småting som kalesjeknapper, gamle elkabler og andre detaljer. Lars har også laget mye selv, slik som kalesjebøyle og beslag . Det finnes også kunststøperier som gjør støpearbeider etter tegninger. Lanternene til "Guri" har Lars byttet til seg fra Sverige med en kunde som har en større veteranbåt liggende på verftet.
-Man må ha ører og øyne åpne, sier han. - Litt av moroa ligger i å lete etter gamle ting som passer. Selv dobøtta ombord i "Guri" har sin egen spesielle historie! På andre folk kan dette virke nokså sprøtt, men jeg har hele tiden tenkt at denne interessen ikke må bli ren galskap. Jeg ble båtinteressert først i voksen alder og har bare hatt en 19 fots plastbåt tidligere, men jeg husker at jeg som guttunge så en sånn som Guri og syntes at båten var fin.

Bruksbåt

Hovedpoenget med "Guri" er at hun skal brukes og ikke bare ligge på stas. Det er ikke fiskeforbud ombord og intet påbud om hvite sokker. Lars mener alvor når han påpeker faren om det skulle bli status å kjøre rundt i slike gamle klenodier.- Det forplikter å eie en slik båt. Blir det pop og statusbetont blant pengesterke folk, er det ikke bra, mener han. Han behandler sin gamle venninne ganske spesielt. Hun får for eksempel ikke komme opp i krana, men slippsettes i vogn på den gamle måten. Når hun ligger til kai, er hun bedekket med en fire lags pustende målsydd presenning fra USA som eliminerer kondens og beskytter mot solen.
-I dag maler man båter hvite. Det folk har glemt er at man i gamle dager alltid "brakk" hvitfargen enten med grønt eller oker. Det passet fint til mahognien og ble gjort fordi hvitmalingen ville gulne uansett. Praktiske metoder og knep fra gammelt hadde mye for seg og bør videreføres, mener han og gir samtidig en forklaringen på at en rekke denne typen båter var gråmalte i 20-årene, var fordi de ble brukt til smugling i forbudstiden. Eierne malte dem så grå de turde, for at ikke tollernes mistanke skulle vekkes på høylys dag.
-Hvordan "Guri" brukes?
Lars smiler. -Hun settes ut sent og tas tidlig opp, så sesongen for en så gammel dame er kort. Vi går aldri lenger enn til Gråøya og helst i stille og varmt vær. Men interessen for "Guri" og alle de andre gamle båtene som fortsatt eksisterer, har gitt meg en helårshobby og vel så det. Eldre norske motorbåter er dessverre kommet i skyggen av de gamle meterbåtene med rigg. Men det finnes mye interessant og verdifullt rundt på norske låver og i naust, noe jeg har oppdaget etter mine år med "Guri". Vi får bare håpe at folk gjør noe med disse skrogene før de sprekker helt i stykker. Om eierne pusser dem opp etter gamle metoder eller på mer moderne vis, får bli opp til den enkelte...