Ja vi elsker dette flagget

TEKST OG FOTO: JON WINGE 

Norge er større enn nogen vet av:
Hvert skib under flaggets vift
Er på det endeløst øde hav
Et nytt stykke Norge i drift!
Og slik er det jommen i Sandspollen og i Kvitdurspolden, på Rødøy og i Tromsø også. Flagget vifter i alle fall fra hekken til norske fritidsbåter, store som små: Én ting er at det er korrekt, en annen ting er at vi båtfolk elsker det vakre flagget vårt. Og så rigger det jo så vakkert på båtene våre.
Sære nordmenn
Reglene for å bruke nasjonalflagg er stort sett like over alt, men det er stort sett bare nordmenn som følger dem. Svensker blir blågule av misunnelse over at noen av oss fører flagg med splitt og tunge og med majestetens navnesiffer i spunsen (kilen mellom splittene), men også vi som fører det jeg selv liker på kalle ”det rene flagg”, altså handelsflagget eller firkantflagget, er nøye med å bruke det rett.
Svenskene tar det ikke så nøye. Danskene er litt bedre, men ikke så mye, synes jeg å ha kunnet observere etter rundt femti år selas i skandinaviske farvann. Mellomeuropeerne gir helt blaffen.
Nordmenn grøsser, men dessverre ser vi utglidning her i landet også. Foreløpig er ”synderne” i mindretall.
Vårt fremste frihetssymbol
Et nasjonalflagg flagg er et symbol, og det norske flagget er et av de sterkeste symboler som finnes, med unntak av USA, hvor amerikanske elever med høyre hånd på hjertet sverger troskap til konstitusjonen og ”Stars and Stripes” hver morgen.
Men tiden går og symboler mister sin kraft. Eller de endrer mening. I deler av Sverige oppfattes det som rasistisk å flagge, og her til lands blir det røde, hvite og blå skjendet ved at det brukes av nynazister og annet grums på ytterste høyre fløy, og av idrettshelter som bruker det som poncho når de tar æresrunden, for å nevne et par eksempler.
Under Dannebrog
Danskene nyttet anledningen og la Norge under seg etter Svartedauden. Det skjedde under den ti år gamle Oluf II i 1380 da hans norske far Håkon VI Magussønn døde. Mamma Margrethe styrte for ham til hun selv kunne ta over.
Før det hadde vi intet nasjonalflagg her i landet, men diverse konger hadde sine ”merker”. Nå ble vi underlagt Dannebrog, verdens kanskje eldste nasjonalflagg. Da reformasjonen ble gjennomført i 1537 konfiskerte danskekongen halvparten av Norges eiendom ved et pennestrøk. Vi ble styrt og utbyttet av danske lensherrer, og ettersom danskene støtt og stadig lå i krig med svenskene, ble Norge utarmet av skatter for å finansiere den. I denne veiva mistet vi blant annet Båhuslen, Herjedalen og Jemtland (Freden i Brömsebro 1645). Les Johan Falkberget: ”Nattens brød”, så ser du omtrent hvordan det var.
Krigserstatning
Under ”Kielerfreden” 14. januar 1814 (oppgjøret etter Napoleon) var vi en salderingspost, og ettersom Danmark hadde dratt Norge med seg på feil side, ble vi – svært forenklet sagt – ”gitt” til Sverige som en slags krigserstatning.
Siden 1600-tallet hadde norske skip seilt under det røde og hvite Dannebrog, men i 1815 innførte svenskene et svensk-norsk stats- og orlogsflagg: Det svenske flagget fikk et hvitt kryss på rød bunn i kantonen (det innerste, øverste feltet). I 1818 ble dette også innført som handelsflagg . Nå skulle vi altså seile videre under blått og gult i stedet for rødt og hvitt. Nordmenn likte det dårlig, for å si det forsiktig
Endelig rødt, hvitt og blått
Vi ønsket oss eget flagg, og stortingsmann Fredrik Melzer tegnet i 1827 det flagget vi bruker den dag i dag. Han beholdt den symboltunge korsformen og kombinerte fargene til både det danske og det svenske flagget.
Resultatet ble overmåte vellykket. Det er selvsagt vanskelig for en nordmann å være objektiv, men det er vel en allmenn oppfatning at det norske flagget er blant verdens vakreste. Det får i alle fall hjertene til å beve når vi beundrer det mot nyutsprunget løv og blå himmel. Eldre folk kan til og med få en tåre i øyekroken.
Den forhatte sildesalaten
I 1810 ble den franske kjøpmannssønnen Jean Bernadotte valgt til kronprins av Sverige fordi Carl XIII var barnløs. Han ble kronet som Carl III Johan i 1818 og var ubøyelig i flaggsaken
I 1844 gav imidlertid etterfølgeren (sønnen) Oscar I etter og approberte Melzers flagg, men krevde samtidig at det skulle ha et unionsmerke sammensatt av de to lands flagg i kantonen. Svenskenes hadde det samme unionsmerket i sitt blågule, så det var en slags likkevekt nå. Løsningen var dårlig likt, og i begge land og gikk under det respektløse navnet ”sildesalaten”.
”Det rene flagg”, altså uten sildesalaten, ble en merkesak for Venstre med Bjørnson i spissen. Det ble til og med lovfestet av Stortinget i 1898 – uten kongelig sanksjon! Unionskongen nektet nemlig å sanksjonere det. Året etter ble det innført som både handels- og nasjonalflagg.
Med splitt og tunge
Samtidig ble det innført et statsflagg til bruk på statens sivile bygninger, et rent norsk flagg det også, 5/22 lengre, med splitt og tunge. Orlogsflagget måtte imidlertid beholde sildesalaten helt fram til unionsoppløsningen i 1905, men bare to dager etter oppløsningen ble også det rene orlogsflagget uten unionsmerke heist.
Så var det gjort, og siden den gang har vårt røde, hvite og blå korsflagg vært et enormt sterkt symbol på norsk identitet og selvstendighet.
Under hakekorset
Dette skjønte våre ubudne gjester umiddelbart, og flagget vårt ble forbudt i alle sammenhenger. Bar du det for eksempel på jakkeslaget, ble du øyeblikkelig tauet inn til forhør og straff. Gode nordmenn satte en binders i jakkeslaget i stedet. Den ble også forbudt.
Savnet av det røde, hvite og blå var sterkt og sårt, slik det kom fram i Nordal Griegs gripende dikt ”17. mai 1942”:
I dag står flaggstangen naken
Blant Eidsvolls grønne trær
Men nettopp i denne timen
Vet vi hva frihet er
Videre ut i diktet sier han ”Det fødtes i oss en visshet/Frihet og liv er ett!” Her ser vi altså flagget som vårt viktigste frihetssymbol.
Er det rart at det ble ”flagget i byen og på havnen” fra den 8. mai 1945 og utover. Den 17. mai var like rundt hjørnet, og da har vel verden aldri sett så mange nasjonalflagg på en gang. Jeg var bare fem år gammel den gang, men dette husker jeg!
Symbolet over alle
Det norske flagget er blant merkene med størst symbolkraft i verden, kanskje bare slått av ”Stars and Stripes” og hakekorset.
Derfor må vi behandle det med den respekt det fortjener. Det betyr blant annet at vi følger de offisielle flaggreglene. Det er imidlertid for gjort å glemme, derfor er vi selv veldig takknemlig over å bli varslet om det skjer hos oss. Og vi håper alle andre tar det på samme måte når vi gir et diskret signal.

Ramme:
K.N.S.-flagget – begjært og foraktet
Det norske orlogsflagget med splitt og tunge, og med regjerende monarks navnesiffer i gull på hvit firkant i midten, har en merkelig historie. Det kom til ved noe som kan minne om et kupp, og fortsettelsen er ikke mindre spesiell.
Da seilsporten ble født for noen få generasjoner siden, var den i sitt vesen svært fornem.
Seiling som tidsfordriv, slik startet det
Norsk Forening for Lystseilas (NFfL) ble stiftet i 1883. Representantene kom fra Filipstadbuktens Baatforenning, senere Frognerkilens Båtforening av 1860. Den var i sin tur organisert av Revierhavnens Baatforening stiftet i 1853.
Norsk seilsport har altså sitt utspring i denne litt sære proletarsekten med hjemmehavn på Hovedøya. Det er ganske gøy å tenke på.
Norsk Forening for Lystseilas endret navnet til Kongelig Norsk Seilforening, K.N.S. i 1904 og ble slått sammen med Kristiania Yacht Club fra 1878.
De hadde forbundsstatus fram til Norges Seilforening ble etablert som forbund under Norges Idrettsforbund i 1970. Etter det, er K.N.S. en seilforening som alle andre.
Et knep
Under den konstituerende generalforsamling i 1883 ble det vedtatt i lovene at foreningens flagg skulle være ”… det norske orlogsflagg med en løve i gull på hvitt firkantet felt.” Da det var gjort, søkte man kongen om tillatelse.
Kong Oscar II meldte tilbake at han sytes det passet bedre med hans eget navnesiffer enn med løven. Og slik ble det.
Det er ikke så vanskelig å se hvordan det kunne gå som det gjorde, for de eksklusive, nærmest aristokratiske medlemmene med sine store og eksklusive ”yachts” hadde et marinemessig anstrøk, noe man blant annet kan lese av foreningens utførlige uniformsreglement.
Det rare er imidlertid at kong Oscar II opphevet Kungliga Svenska Segel Sälskaps (KSSS’) tilsvarende flaggprivilegier så tidlig som i 1906. Svenske seilere har siden da måttet nøye seg med det blågule firkantflagget. Det norske kongehuset holder fremdeles sin hånd over ”sin” seilforening.
En kreativ fortsettelse
Norges konger har alltid vært foreningens høye beskytter, og det er ikke så vanskdelig at monarkene Olav og Harald, med sitt sterke seilerengasjement, valgte å forlenge K.N.S.’ flaggprivilegier. Kronprins Harald var i utgangspunktet skeptisk, så det kom som en stor lettelse for foreningen at kong Harald V forlenget privilegiene. Båtregisteret i K.N.S. (som gir rett til å føre splittflagget) er nemlig en vesentlig inntektskilde.
Foreningens styre gjør som de skal og planlegger selvsagt for neste monarkskifte. Det forlyder derfor fra pålitelig hold at K.N.S. inviterte kronprins Håkon Magnus som æresmedlem. Da han takket nei, vakte det kortvarig bekymring, men styret visste råd. De inviterte den danske kronprisen og den svenske kronprinsessen. Da de takket ja, fant den norske kronprinsen ut at han kanskje burde være æresmedlem, han også. Så går nok flaggprivilegiet videre, skal du se.

PS: Det er et lite paradoks at rundt halvparten av båtene under K.N.S.-flagget er motorbåter. Rettighetene tilhører jo en seilforening. Men det er jo liten tvil om at det rigger godt på slike vakre veteranbåter. 

(Nr 5/2010)