Jus: Avkortning i forsikringsoppgjøret etter grunnstøting mm

Undervannsskjæret vi da traff i stor fart var umerket og ikke synlig. Dette kan naturligvis bekreftes av politiet som også kom til stedet. For øvrig har jeg både båtførerprøven og flere års erfaring med båt. Som følge av sammenstøtet ble begge motorene ødelagt, men heldigvis gikk det bra med oss om bord. Dessverre hadde vi ikke sjøkart med i båten, og forsikringsselskapet vårt vil nå redusere erstatningssummen med en tredjedel, det vil si i underkant av 100 000 kr. Dette da forsikringsselskapet mener det var grovt uaktsomt å holde 30 knop uten sjøkart. Kan nekte forsikringsselskapet nekte oss full erstatning på et slikt grunnlag?

Svar:

Etter forsikringsavtaleloven § 4-9 andre ledd kan forsikringsselskapets ansvar settes ned eller falle bort dersom forsikringstakeren ”grovt uaktsomt” har ”fremkalt forsikringstilfellet”.

Uttrykket "grov uaktsomhet" er av Høyesterett beskrevet som et ”markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte. Det må dreie seg om en opptreden som er sterkt klanderverdig, hvor vedkommende altså er vesentlig mer å klandre enn hvor det er tale om alminnelig uaktsomhet.” Dette er altså en relativt streng norm og spørsmålet blir derfor om det å ferdes uten sjøkart i en slik hastighet må betegnes som ”grovt uaktsom”.

Etter mitt syn må det nok det, og det er også lagt til grunn i nemndspraksis, det vil si Avkortningsnemnda som tar stilling til slike avkortningsspørsmål. Som båtfører må man være innforstått med at mange grunner og undervannsskjær ikke er merket, og at man som båtfører ikke kan basere seg på at det skal være merket med stake eller annet. Konsekvensen av dette er at dersom man ferdes i et farvann som man ikke er sikker på er rent, må man ha kart om bord – og bruke det.

Når man derfor uten sjøkart går med høy fart, må det nok betegnes som grovt uaktsomt. Hensyntatt risikoen for å gå på et umerket skjær og at dette er alminnelig kjent for alle båtførere, må nok dette karakteriseres som grovt uaktsom. Ved avgjørelsen av avkortningens størrelse ”skal det legges vekt på skyldgraden, skadeforløpet, om sikrede var i selvforskyldt rus, og forholdene ellers. Foruten det å ferdes i 30 knop uten sjøkart og skadepotensialet i denne forbindelsen, ville det også være enkelt å velge et presumptivt skadefritt resultat, det vil si å bruke kart. Mot denne bakgrunnen tror jeg ikke det er så mye å si på en avkortning med en tredjedel, selv om jeg har vært borte i tilsvarende saker hvor avkortningen har vært mindre, og ned mot 15 %. Dette binder imidlertid ikke ditt selskap og jeg tror neppe 1/3 i dette tilfellet vil være i strid med forsikringsavtaleloven § 4-9.

Bruktbåt med gammel skade

Vi kjøpte i vår en bruktbåt, en 1983 modell, for 425 000 kroner. Selgeren fant selv, og var den som fylte ut kontrakten "Kontrakt ved kjøp av fritidsbåt mellom private" fra Forbrukerrådet. Ved besiktigelse av båten før kontrakten ble undertegnet ble det spurt om båten var tett og om det var skader på skrog. Dette ble sagt var helt i orden, altså at båten var tett og at det ikke var skader. Etter kjøpet har det vist seg at båten for flere år siden hadde truffet en stake, og blitt reparert. Det har også kommet frem at selger ikke var helt fornøyd med den reparasjonsjobben som ble gjort. Som følge av dette lekker båten og vi har måttet skifte noe av innredningen på grunn av fuktskader. For dette har vi fått reduksjon på 2 000 kroner. Etter å ha fått folk fra et verksted til å se på dette, er konklusjonen at skaden ikke er profesjonelt reparert. De har anslått en reparasjonspris på ca. 40-60 000 kroner for å få et godt resultat. Vi føler oss lurt og ønsker i alle fall et prisavslag. Er dette noe å gå videre med ved hjelp av advokat?

Svar:

Selgeren plikter forut for kjøpet å opplyse om skader på båten, og dette høres ut som et klart brudd på selgers opplysningsplikt. Som følge av dette er båten er mangelfull, og dere kan da blant annet kreve erstatning for reparasjonsomkostningene. Mest sannsynlig vil dere også kunne kreve heving av kjøpet. Det siste forutsetter imidlertid at mangelen må anses som et ”vesentlig” kontraktbrudd, og at det erklæres heving innen rimelig tid etter at dere fikk eller burde ha fått kjennskap til mangelen. Det siste gjelder likevel ikke dersom selgeren har opptrådt grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro. Dette synes å være tilfellet her. Hvorvidt det foreligger et ”vesentlig” kontraktbrudd beror på en skjønnsmessig vurdering av flere momenter, men det meste tyder etter mitt syn på at dette spørsmålet må besvares bekreftende. Svaret er derfor at dette absolutt synes å være noe dere bør gå videre med, og en advokat kan da gi god veiledning.