Jus: Avkortning i forsikringsoppgjøret etter grunnstøting mm

Undervannsskjæret vi da traff i stor fart var umerket og ikke synlig. Dette kan naturligvis bekreftes av politiet som også kom til stedet. For øvrig har jeg både båtførerprøven og flere års erfaring med båt. Som følge av sammenstøtet ble begge motorene ødelagt, men heldigvis gikk det bra med oss om bord. Dessverre hadde vi ikke sjøkart med i båten, og forsikringsselskapet vårt vil nå redusere erstatningssummen med en tredjedel, det vil si i underkant av 100.000 kr. Dette da forsikringsselskapet mener det var grovt uaktsomt å holde 30 knop uten sjøkart. Kan forsikringsselskapet nekte oss full erstatning på et slikt grunnlag?

Svar:

Etter forsikringsavtaleloven § 4-9 andre ledd kan forsikringsselskapets ansvar settes ned eller falle bort dersom forsikringstakeren ”grovt uaktsomt” har ”fremkalt forsikringstilfellet”. Uttrykket "grov uaktsomhet" er av Høyesterett beskrevet som et ”markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte. Det må dreie seg om en opptreden som er sterkt klanderverdig, hvor vedkommende altså er vesentlig mer å klandre enn hvor det er tale om alminnelig uaktsomhet.” Dette er altså en relativt streng norm og spørsmålet blir derfor om det å ferdes uten sjøkart i en slik hastighet må betegnes som ”grovt uaktsom”. Etter mitt syn må det nok det, og det er også lagt til grunn i nemndspraksis, det vil si Avkortningsnemnda som tar stilling til slike avkortningsspørsmål. Som båtfører må man være innforstått med at mange grunner og undervannsskjær ikke er merket, og at man som båtfører ikke kan basere seg på at det skal være merket med stake eller annet. Konsekvensen av dette er at dersom man ferdes i et farvann som man ikke er sikker på er rent, må man ha kart om bord – og bruke det. Når man derfor uten sjøkart går med høy fart, må det nok betegnes som grovt uaktsomt. Hensyntatt risikoen for å gå på et umerket skjær og at dette er alminnelig kjent for alle båtførere, må nok dette karakteriseres som grovt uaktsom. Ved avgjørelsen av avkortningens størrelse ”skal det legges vekt på skyldgraden, skadeforløpet, om sikrede var i selvforskyldt rus, og forholdene ellers. Foruten det å ferdes i 30 knop uten sjøkart og skadepotensialet i denne forbindelsen, ville det også være enkelt å velge et presumptivt skadefritt resultat, det vil si å bruke kart. Mot denne bakgrunnen tror jeg ikke det er så mye å si på en avkortning med en tredjedel, selv om jeg har vært borte i tilsvarende saker hvor avkortningen har vært mindre, og ned mot 15 %. Dette binder imidlertid ikke ditt selskap og jeg tror neppe 1/3 i dette tilfellet vil være i strid med forsikringsavtaleloven § 4-9.

Flytebrygge i nabogrense

Min nabo vil legge ut flytebrygge på sin eiendom, men selve fortøyningen på den ene siden vil måtte skje på vår side – med andre ord vår eiendom i sjøen. Har de anledning til det?

Svar:

Nei, det hjelper ikke om brygga blir liggende på naboens eiendom dersom bruken av den vil (delvis) foregå på deres eiendom. Da vil jo bruken på den ene siden skje på din eiendom. Det vil de ikke ha lov til uten særskilt hjemmel i form, for eksempel en servitutt eller særskilt avtale med deg. Heller ikke kan flytebrygga legges slik at den hindrer deres sjøverts atkomst til deres eiendom, også kalt tilflottsretten.

Forskuddsbetaling og avbestilling av bruktbåtkjøp

Jeg solgte i vår min 36 fots cabincruiser og kjøperen betalte da et forskudd på 150 000 kr. Etter en drøy ukes tid ønsket imidlertid kjøperen å gå fra handelen, visstnok av ”familie-grunner”. Nå har jeg etter dette fått solgt båten til en annen kjøper, og til samme kjøpesum, men har hatt diverse utgifter blant annet til ny annonsering. Det jeg da lurer på er om kjøperen har krav på å få tilbakeført hele forskuddet, eller om jeg kan holde dette tilbake. Jeg har snakket med to båtmeglere. En hevdet at jeg kan beholde 10 %; 15 000 kr med andre ord, mens den andre hevdet at jeg kunne kreve mellomlegget erstattet om jeg ikke fikk solgt båten til samme salgssummen som opprinnelig var avtalt. Hva er riktig?

Svar:

Ved salg mellom to privatpersoner kan ikke en kjøper fritt trekke seg fra en inngått og bindende avtale. Du kan i slike tilfeller fastholde avtalen, og kreve erstatning for det økonomiske tapet du blir påført som følge av kjøperens kontraktsbrudd. Samtidig har du imidlertid en plikt til å begrense ditt tap mest mulig. Dette innebærer – slik du også har gjort – at du må forsøke å selge båten på nytt; såkalt dekningssalg. Dersom du da ikke hadde oppnådd samme salgssum er det riktig som en båtmegler fortalte deg, at du kan kreve mellomlegget erstattet av den første kjøperen. Derimot er det ikke riktig at du kan holde tilbake en fast prosentandel, for eksempel 10 %, med mindre dette uttrykkelig er avtalt i forkant. I ditt tilfelle er du ikke påført noe tap i forbindelse med selve vederlaget – i og med båten nå er solgt på nytt til samme kjøpesummen. Men derimot har du hatt andre ”diverse utgifter blant annet til ny annonsering”, og disse utgiftene kan du kreve dekket – og dermed holde tilbake tilsvarende. Jeg vil her anbefale deg å forklare dette overfor kjøperen og best mulig dokumentere tapet ditt, slik at dere kan bli enige om hvilket beløp som skal tilbakeføres.

Skade påført båt av marina

Jeg har hatt båten min i opplag på marina. På grunn av noen omstendigheter i forbindelse med jobb, måtte jeg tilbringe flere måneder utenlands. Båten ble derfor ikke sjøsatt i sommer og for å få arbeidsplass på land, setter marinaen selv båten på vannet. I denne forbindelsen ble båten påført skader av løftekrana, og enda verre går det da båten ikke ble fortøyd skikkelig. I kraftig uvær kom det derfor ytterligere skader. Da jeg først oppdaget skadene har marinaen, som er et aksjeselskap, også skiftet eier. Kan jeg kreve erstattet skadene på båten, og kan jeg i så fall gjøre det overfor den nye eieren?

Svar:

Det er rimelig klart at marinaen, det vil si aksjeselskapet, vil være erstatningsansvarlig både for skadene som påføres både i forbindelse med sjøsettingen og senere som følge av dårlige fortøyninger såfremt de har handlet uaktsomt eller uforsvarlig. Mye kan dessuten tilsi at marinaen har et objektivt forvaringsansvar i en slik situasjon med mindre det er avtalt noe annet. Det vil si at det vil foreligge erstatningsansvar uansett om det er utvist skyld hos marinaen eller noen av dens ansatte. Helt klart er det imidlertid at marinaen vil være erstatningsansvarlig for skade som påføres ved uaktsomhet. Det meste tyder på at både kranløftet og dårlig fortøyning vil måtte anses som uaktsomt. Det vil i så fall også være marinaen som i praksis vil ha bevisbyrden for det motsatte. At marinaen, det vil si aksjeselskapet, har fått ny eier er uten betydning. Det er aksjeselskapet som er ansvarlig overfor deg, og ansvaret endres ikke av at aksjene skifter eier(e).