Jus: Må jeg ha båtførerbevis?

Må jeg ha båtførerbevis?

Jeg har fått med meg at de som er født i 1980 eller senere må ha båtførerbevis, men gjelder det uansett båtstørrelse? Eller sagt med andre ord, kan jeg fortsatt kjøre vår skjærgårdsjeep på19 fot?

Svar:

Nei, båtførerbevis kreves først når båten er mer enn 8 m lang eller har mer enn 25 hk motor. Det siste er sikkert det som i ditt tilfelle gjør at du må ha båtførerbevis selv om båten din er under 8 m lang.

Omregistrering av båthenger

Jeg kjøpte meg forleden en båthenger til 10.000 kr, men fikk et lite sjokk da jeg skulle omregistrere denne. Dette koster visstnok over 7 000 kr. Kan dette virkelig være riktig?

Svar:

Ja, dersom båthengeren har egenvekt på mer en 350 kg og er registrert 2009 eller senere, så er omregistreringsavgiften hele 7.099 kr. Jeg er enig i at dette er svært høyt og du er ikke den eneste som har fått seg en stor og ubehagelig overraskelse her. Avgiften følger av Stortingets vedtak om omregistreringsavgift som fastsettes årlig. Her er satsene:
Reg. år 2010 og 2009 NOK: 7 099.-
Reg. år. 2008 NOK: 5 467.- 
Reg. år 2007 NOK: 4 289.-
Reg. år 2006 til og med 1999 NOK: 2 731.-
Reg. år 1998 og eldre NOK 1557.- 

Har hengeren en egenvekt på mindre enn 350 kg er omregistrering gratis.

Berging og bergelønn

Forleden berget vi en stor lystbåt som hadde mistet framdriften. Jeg har lest sjøloven, men der gis det ingen føringer om prosentuelle utmålinger. Tenkte å kontakte båteiers forsikringsselskap og kreve bergingslønn, men vi bør vel først ha gjort meg opp en formening om vi skal ha 10 eller 100 tusen. Med andre ord lurer vi på hvilket nivå vi kan forvente på bergningslønna.

Svar:

Berging reguleres av sjølovens kapittel 16 og er i § 441 bokstav a definert som ”enhver handling som har til formål å yte hjelp til et skip eller annen gjenstand som er forulykket eller i fare hvilket som helst farvann”. Om skipet er "forulykket", f.eks. er sunket eller drevet på land, er saken grei, men det som ofte kan volde tvil er om et ikke forulykket fartøy var ”i fare”. Den som er berget – eller dennes forsikringsgiver – vil ofte hevde at skipet ikke var i fare i sjølovens forstand. ikke samtidig å være "i fare" for at bergingsreglene skal få anvendelse. Begrepsbruken i § 441 er imidlertid en videreføring av ordlyden i den gamle loven. Ved lov 12. juni 1964 nr. 4 ble det tidligere uttrykk "stedt i nød" endret til "i fare". Hensikten var å avskaffe sondringen i tidligere domspraksis mellom berging og "assistanse". Assistansegodtgjørelse ble ofte tilkjent i tilfeller hvor faregraden ble funnet for lav til å utløse bergelønn, noe det ikke er dekning for i sjøloven, jf. Innst. II s. 14 og Ot.prp. nr. 13 s. 15. I juridisk teori er det hevdet at "i fare" ikke innebærer at faren må være overhengende, men at den må være "noe mer markert enn de ordinære farer som til stadighet truer skipsfarten". Om havaristens eget mannskap kunne ha avverget faren, er skipet sannsynligvis ikke i fare i sjølovens forstand, men fare vil anses å foreligge selv om havaristen ville ha blitt berget av andre bergere på et senere tidspunkt. Det er ikke riktig at bergelønnen utgjør noen prosentandel av havaristens verdi, slik jeg fra tid til annen hører. Bergelønnen skal beregnes etter sjøloven § 446, hvoretter den skal ”fastsettes med sikte på å oppmuntre til berging” og ved utmålingen skal følgende forhold tillegges vekt: Det bergedes verdi; bergernes dyktighet og innsats for å berge skipet, andre gjenstander og menneskeliv; bergernes dyktighet og innsats for å forhindre eller begrense miljøskade; i hvilken grad bergeren har lykkes; arten av faren og faregraden; den tid bergerne har brukt, samt hvilke utgifter og tap de er påført; hvor raskt hjelpen ble ytet; risikoen for at bergerne pådrar seg erstatningsansvar, samt annen risiko som bergerne eller deres utstyr ble utsatt for; at skip og annet utstyr har vært brukt eller holdt tilgjengelig under bergingen; graden av beredskap og effektivitet ved bergernes utstyr, samt verdien av utstyret. Utmålingen er derfor sterkt skjønnsmessig, men bergingsinstituttet bygger på at bergelønnen skal være betydelig – nettopp for å oppmuntre til berging.

Seljakt fra motorbåt

Etter viltloven er det forbudt å skyte fra motordrevet båt. Jeg har imidlertid fått opplyst at dette ikke gjelder ved seljakt. Er det riktig?

Svar:

Det er riktig at viltloven § 21 andre ledd i utgangspunktet oppstiller forbud mot

innenfor en avstand av to kilometer fra land, herunder holmer og skjær, å drive jakt fra motorbåt. Utenfor denne ”to-kilometersgrensen” er det derimot fullt lovlig å jakte fra motorbåt. Når jeg skriver i utgangspunktet skyldes dette at fylkesmannen for bestemte områder og tidsrom kan øke eller minske avstanden. Skal du være helt trygg bør du derfor sjekke ditt jaktområde med fylkesmannens miljøvernavdeling. Du spør imidlertid om dette også gjelder ved seljakt, og svaret på det er klart nok; nei. Viltloven gjelder bare vilt som er definert som ”viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr”. Sel tilhører ingen av disse kategoriene og seljakt reguleres ikke av viltloven, men av fiskerilovgivningen. Sel kan derfor i utgangspunktet lovlig felles fra motorbåt uavhengig av avstanden til land.