JUS: Regelendringer etter ulykkessommeren

Som svært ivrige båtfolk med mange døgn på sjøen hvert år må vi si at vi nokså ofte ser uvettig kjøring, men sjelden eller aldri en politibåt som kan slå ned på dette. Vi har diskutert litt frem og tilbake og tviler på at det er noen enkle lovregler som skal til for å endre dette, men det kunne vært interessant å høre hva dere mener ville være fornuftig?

Svar:

Det er vel, som du sier, ingen enkle svar her og jeg har strengt tatt ingen sterke meninger om dette. Når det er sagt, så er dere nok inne på noe vesentlig i form lav politiinnsats. Det hjelper lite å gi mange regler som det ikke er noen til å håndheve. I hvert fall for den ene av dødsulykkene i Vestfold, hvor to unge menn støtte inn i en fortøyd Windy i Vrengensundet og omkom, så var det nettopp her en 5 knops maksimalt tillatt hastighet. Fartsbegrensinger er naturligvis viktig og mye kan sikkert gjøres fortsatt, for eksempel en generell 5 knopsgrense nærmere enn 50 m fra land. Det viktigste er kanskje håndhevingssiden. Det må være en reell oppdagelsesrisiko for folk som gir blaffen i regler. Det er jo nylig kommet innskjerping i og med kravet til båtførerprøve. Mange mener nok at dette ikke er nok, og naturligvis kunne man tenkt seg skjerpede regler – og kanskje særlig for spesielt hurtiggående båter. Men uforstand er vanskelig å styre med regler på papiret, og jeg tror det er vanskelig å komme uvettig kjøring til livs ved å gjøre slikt mye strengere. Slikt må slås ned på i praksis. Da er det naturligvis et problem at politiets sjøtjeneste praktisk talt er ikke-eksisterende, kanskje med unntak for indre Oslofjord. Det er det vel heller ingen som verken tror eller mener at politiet kan forhindre alt, men det er etter mitt syn klart et det her er mer å hente. Videre kunne det vært en idé å påby at flytemidler ikke bare skulle være om bord, men også i bruk – slik som ved bilbelter. Med dagens komfortable redningsvester er i hvert fall ikke dette noen dårlig regel å innføre for sin egen del, og det kan være en god start.

Kontrakt ved salg av gammel bruktbåt

Vi planlegger å selge vår gamle og kjære treskøyte på som snart blir 80 år. Båten er sjarmerende og har gitt oss mange års båtglede, men den er langt fra ny og lytefri. Vi ønsker derfor å gardere oss mot eventuelle problemer etter salget. Har dere noen gode råd i denne forbindelsen?

Svar:

Overraskende få er føre var på dette området og det er hyggelig å få spørsmål før problemene har oppstått. Salg av bruktbåt er ikke så enkelt som mange tror, og ikke minst gjelder dette naturligvis ei gammel treskøyte med mye sjarm, men også mange latente problemer – ikke minst med tanke på skroget. Det er ingen spesiell kontrakt; i betydningen kontraktsdokument, som bør brukes ved et slikt salg. De ulike kontrakttypene som finnes i både båtblader og på internett har alle det til felles at de er standardkontrakter som således ikke er tilpasset de ulike båtsalgssituasjonene – og som ofte er svært ulike og individuelle. Enkelte av kontraktsforslagene er også noe uklare på enkelte punkter og virker ikke helt gjennomarbeidet. De kan derfor like gjerne virke som ”sovepute” og dermed en ”felle” når de brukes ukritisk. Salg av en gammel trebåt er sånn sett et ganske ”krevende” salg og hvor problemer kan vært skjult – for både selger og kjøper. Fra min egen praksis ser jeg at dette er salg som ikke sjelden ender i en tvist mellom kjøper og selger. For å unngå dette, er det viktig at dere for det første er noenlunde nøkterne når båten markedsføres. For all del ikke kall skøyta ”strøken” eller lignende i annonsen. Vær også tilbakeholden med betegnelser som ”velholdt”, ”nyoverhalt” og lignende. I forlengelsen av dette er det viktig å være påpasselig med at alle de opplysningene som gis er riktige. Om dere for eksempel ikke vet hvo gammel motoren er, ikke skriv da det året dere tror. Skriv heller ”ukjent” og utfyll dette muntlig. For det andre er det viktig å opplyse om alle negative forhold ved båten, for eksempel om mulig råte, gamle skader og deler som på andre måter kan være dårlige og som bør skiftes. Dette bør ikke bare gjøres muntlig, men skriftlig i kontrakten. I ettertid vil en selger vanskelig bli hørt med at dette eller hint ble opplyst om det ikke er vitterlig – og det enkleste er da naturligvis å gjøre det skriftlig. For det tredje bør kjøperen oppfordres til å undersøke båten med en fagkyndig. Også dette bør gjøres skriftlig (altså inntas i kontrakten). Dette er viktig, da kjøperen – dersom han eller hun uten rimelig grunn unnlater å etterkomme en slik oppfordring om å undersøke båten – ikke kan gjøre gjeldende noe som han eller hun burde ha oppdaget ved denne undersøkelsen. For det fjerde bør en slik båt – sett fra selgerens ståsted – selges med en ansvarsfraskrivende klausul. Et minimum bør være å ta et såkalt ”som den er”-forbehold, jf. kjøpsloven § 19. Mange vet imidlertid ikke at selgeren kan gå vesentlig lengre enn dette utenfor forbrukerkjøp. Mellom privatpersoner er det for eksempel ingenting i veien for å avtale seg bort fra et eventuelt mangelsansvar ved å innta et tilstrekkelig klart forbehold om dette, for eksempel ved skjulte mangler. Ingen kontraktsforslag jeg har sett tar imidlertid høyde for dette. I prinsippet er det også fullt mulig å stenge for ethvert mangelskrav fra selgeren. Dersom slike klausuler er aktuelt i deres tilfelle vil jeg imidlertid råde deg til å konsultere en advokat for å få bistand til kontraktsutformingen, og eventuelt oppgjøret. Å bruke en tusenlapp eller to på dette kan likevel være en god investering; en tvist i ettertid koster både penger og dårlig nattesøvn.

Avbestilling ved bruktbåtkjøp

Jeg solgte i vår min 36 fots cabincruiser og kjøperen betalte da et forskudd på 150 000 kr. Etter en drøy ukes tid ønsket imidlertid kjøperen å gå fra handelen, visstnok av ”familie-grunner”. Nå har jeg etter dette fått solgt båten til en annen kjøper, og til samme kjøpesum, men har hatt diverse utgifter blant annet til ny annonsering. Det jeg da lurer på er om kjøperen har krav på å få tilbakeført hele forskuddet, eller om jeg kan holde dette tilbake. Jeg har snakket med to båtmeglere. En hevdet at jeg kan beholde 10 %; 15 000 kr med andre ord, mens den andre hevdet at jeg kunne kreve mellomlegget erstattet om jeg ikke fikk solgt båten til samme salgssummen som opprinnelig var avtalt. Hva er riktig?

Svar:

Ved salg mellom to privatpersoner kan ikke en kjøper fritt trekke seg fra en inngått og bindende avtale. Du kan i slike tilfeller fastholde avtalen, og kreve erstatning for det økonomiske tapet du blir påført som følge av kjøperens kontraktsbrudd. Samtidig har du imidlertid en plikt til å begrense ditt tap mest mulig. Dette innebærer – slik du også har gjort – at du må forsøke å selge båten på nytt; såkalt dekningssalg. Dersom du da ikke hadde oppnådd samme salgssum er det riktig som en båtmegler fortalte deg, at du kan kreve mellomlegget erstattet av den første kjøperen. Derimot er det ikke riktig at du kan holde tilbake en fast prosentandel, for eksempel 10 %, med mindre dette uttrykkelig er avtalt i forkant. I ditt tilfelle er du ikke påført noe tap i forbindelse med selve vederlaget – i og med båten nå er solgt på nytt til samme kjøpesummen. Men derimot har du hatt andre ”diverse utgifter blant annet til ny annonsering”, og disse utgiftene kan du kreve dekket – og dermed holde tilbake tilsvarende. Jeg vil her anbefale deg å forklare dette overfor kjøperen og best mulig dokumentere tapet ditt, slik at dere kan bli enige om hvilket beløp som skal tilbakeføres.