Krypstrøm og korrosjonsskader på drev

Krypstrøm og korrosjonsskader på drev

I april kjøpte jeg ny båt til mer enn 800.000 kroner. 30. juni satt jeg båten på land for avspyling av groe på drev og kontroll av belgene på drevet. Jeg stusset over stort forbruk av zink, og kanskje det som verre var, at lakken forsvant på propeller og drevhus. Lakken ”boblet” enkelte steder, og det er tydelig av metallet hadde fått en reaksjon. Båten ble levert til selger/forhandler og for undersøkelser. Det viste seg at en jordingskabel ikke var montert, noe som medførte krypstrøm, som igjen har angrepet drevet. En ting er hva man ser av skade på drevet. Noe helt annet er hvilke senskader dette kan forårsake. Her er jeg litt usikker. Selger er så langt på min side og vil presentere situasjonen som en reklamasjon overfor båtprodusenten. Det er ferietid og svar på dette ventes ikke før om et par uker. Det er imidlertid fra selgers side antydet en løsning med pussing og omlakkering av drevet. Spørsmål som jeg har i denne forbindelsen: Hva bør jeg som forbruker kreve i en slik situasjon? Bør jeg godta omlakkering hvis det blir foreslått fra produsent/selger?

Svar:
Ettersom jeg forstår har selgeren (forhandleren) eller noen han svarer for, for eksempel produsenten, oversett og glemt å montere jordingskabelen. Dette er klart nok en kjøpsrettslig mangel og selgeren er naturligvis ansvarlig for de skadene dette har påført drevet – og eventuelle senskader. Hvorvidt det vil bli senskader vet naturligvis heller ikke jeg, og sannsynligheten for dette blir et spørsmål for teknisk sakkyndige. Det er imidlertid rimelig å anta at en slik etterlakkering vanskelig blir like bra som en original fabrikklakkering. Dersom en kjøper kunne velge, ville vel de aller fleste valgt det siste. Etter forbrukerkjøpsloven § 29 første ledd er det også du, og ikke selgeren, som i utgangspunktet kan velge mellom omlakkering (retting) eller omlevering av et nytt drev. Denne bestemmelsen lyder: ”Forbrukeren kan velge mellom å kreve at selgeren sørger for retting av mangelen eller leverer tilsvarende ting (omlevering). Dette gjelder ikke hvis gjennomføring av kravet er umulig eller volder selgeren urimelige kostnader. Ved avgjørelsen av om kostnadene er urimelige etter første ledd annet punktum, skal det særlig legges vekt på verdien av en mangelfri ting, mangelens betydning og om andre beføyelser kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for forbrukeren.” Regelen i § 29 gir med andre ord anvisning på en skjønnsmessig avveining, og den er derfor ikke alltid like enkel å praktisere. Det kan imidlertid være en idé at du engasjerer en teknisk sakkyndig for å vurdere hvor omfattende skadene er, herunder om det er skader du ikke umiddelbart ser eller har oversikt over, og hvorvidt omlakkering vil være en fullgod utbedring. Siden det er usikkerhet omkring dette, er det vanskelig for meg å ha noen sterk mening om du bør godta omlakkering. Men jeg ville nok i utgangspunktet stilt meg avvisende og latt det bli opp til selgeren å godtgjøre at omlakkering er et fullgodt alternativ, for eksempel ved å stille en garanti på minst 5 år. Når du skal selge båten vil du også måtte opplyse om denne skaden og det vil neppe virke prisdrivende. Muligens vil du i denne forbindelsen også være påført et (fremtidig) tap som selgeren må kompensere. Størrelsen på en slik kompensasjon, det vil si i hvilken grad omlakkering vil være et verdiminus, må vurderes skjønnsmessig av en sakkyndig, gjerne en båtmegler. Dersom du også krever en slik kompensasjon vil det nok samtidig være enklere å få selgeren til å akseptere omlevering av et nytt drev. For øvrig er det selgeren (forhandleren) som er din kontraktspart og som har ansvaret overfor deg – sammen med tidligere salgsledd. Det betyr at selgeren ikke kan ”skyve” produsenten eller importøren foran seg. Hva dette salgsleddet foreslår er du ikke bundet av. Her er det selgeren/produsenten, eller noen de svarer for, som har forsømt seg ved å unnlate å montere jordingskabelen. Det skal ikke du bli skadelidende av.

Fartsgrenser i leder som er spesielt merket er greit nok, men gjelder det ikke også generelle fartsgrenser på sjøen? Jeg mener jeg har hørt at det er en 5 knops grense 50 m fra land?

Svar:
Jo, du er inne på noe, men det er litt mer komplisert enn som så. Etter forskrift om fartsbegrensninger på vann fra 2003 gjelder det en generell fartsbegrensning, det vil si: ”Fartøyer skal utvise forsiktighet og avpasse farten etter fartøyets størrelse, konstruksjon, manøvreringsevne og farvannsforholdene, slik at det ikke ved bølgeslag eller på annen måte oppstår skade eller fare for skade for andre fartøyer, farvannets strandlinjer, kaier, akvakulturanlegg, badende, eller omgivelsene for øvrig.” Denne bestemmelsen er ”rund som en hvetebolle” og det er for øvrig opp til kommunestyret innenfor sitt havnedistrikt å treffe enkeltvedtak og fastsette lokale forskrifter om fartsbegrensninger. Utenfor havnedistrikt kan Kystdirektoratet vedta fartsbegrensninger. Det betyr med andre ord at det gjelder ulike regler i hver kommune – noe som naturligvis er upraktisk for oss sjøfarende.

I tillegg gjelder det imidlertid en forskrift om fart ved badestrender i kystfarvann, innsjøer og vassdrag fra 1983. Etter denne forskriften § 2 skal fartøyer, uansett størrelse eller fremdriftsmiddel, samt sjøfly, ”innenfor en avstand av 50 meter fra steder hvor bading pågår, … ikke gå med større fart enn 5 knop (ca. 9,2 km/time), og vise særlig aktsomhet.” Det er derfor ikke helt riktig at det generelt gjelder en 5 knops grense 50 m fra land, da denne fartsgrensen kun gjelder ”steder hvor bading pågår”. For en tid tilbake ble det for øvrig foreslått alminnelige fartsbegrensninger for hele landet, og da maks. 5 knop inntil 100 m fra land og maks. 30 knop innenfor grunnlinja (12 n.mil). Forslaget ble imidlertid ikke vedtatt.