Kysten rundt - mars 2005

Inga raserte Marstein fyr

Husker du Inga? I januar kom det hissige lavtrykket feiende inn fra vest. Marstein fyr ved Austevoll fikk unngjelde for Ingas raseri. Ikke siden fyret ble opprettet i 1877 har det blitt så stygt herjet av en storm.
Selve fyret klarte seg, men fyrmesterboligen (bildet) og en lagerbygning ble ramponert. Sjøen som slo inn over bygningene har vært opptil 20 meter høy, skriver VG. Vinduer ble blåst inn, kledningen revet av og takstein fløy som konfetti. Selv den ene gavelen klarte bølgene å flå av. Inventaret ble rasert, og en støpejernsovn revet løs fra veggen. Det mest utrolige er likevel at bølgebryteren i forgrunnen ble knust av bølgene. Den er nærmere en meter bred, laget av armert betong. Flere betongblokker ble kastet inn i huset.
Marstein ble automatisert og fraflyttet for snaut tre år siden. "Vi kommer til å savne høststormene", sa fyrvokterne den gangen til Bergens Tidende.

Mye skade langs kysten

Lavtrykkene Gudrun, Hårek og Inga satte spor etter seg på før- og etterjulsvinteren. Totalt 2.500 skader ble meldt inn. Inga hadde den suverent største andelen, med 2.000 skader til omkring 160 millioner kroner. Det gjør Inga til et av de mest kostbare uværene på mange år, skriver Dagens Næringsliv.
Kombinasjonen av stormflo og sterk vind gjorde store skader på småbåter, naust og brygger.

Naust på langtur

Dette 25 kvadratmeters naustet sto på Skjelstad på Inderøy. Helt til sjøen kom og tok det. I halvannet døgn drev det rundt på Beitstadfjorden. Totalt har det drevet omkring 20 nautiske mil. Eller "naustiske" mil, som Trønderavisa så treffende kalte det.

Gutta med glød

Hans Olai Karlsen og hans kolleger ved Drammens Skipsreparasjon gløder for jobben. De har klinking som spesialitet, og er i gang med å skifte plater på Christian Radich.
Det fire mann store klinkelaget tar 20-30 nagler mellom pausene, og 200 om dagen. Det går noen timer på de 3.000 naglene som skal skiftes på skoleskipet i denne omgangen.

Smekre farkoster

Også i tidligere tider, før brønnbåter og innplastede fiskekummer, skulle levende fisk leveres til torgs i Bergen. Da brukte man gjerne en fiskekiste, som hang på slep etter båten med den levende fisken inni. Øyvind Johnsen i Brandasund, Hordaland, har tatt opp kunsten å lage fiskekister.
- Jeg har brukt en fiskekiste etter bestefar som mal. Det har mer enn en gang slått meg hvor vakre linjer disse farkostene har. De fikk nok sin form for å gli lett i sjøen, i færingen skulle det merkes minst mulig at man hadde fiskekisten på slep, sier han.
Den nevenyttige karen på Selsøy ved Slåtterøy fyr, driver gjennom året vekselbruk med bygging av plastsnekker, laksefiske og pleie av kulturlandskapet med en større saueflokk - alt i kombinasjon med diverse trearbeid.
- Takket være stor lystbåttrafikk og litt skriverier har ryktet om fiskekistene spredd seg. Noen få blir kanskje brukt til oppbevaring av svømmedyktig fisk, som opprinnelig tenkt. Men de fleste ender nok som lamper, barskap eller maritim pynt i heimen, mener Johnsen.

Båtmesse i Stavanger

Første helgen etter påske går den sjette båtmessen i Stavanger av stabelen. Det skjer igjen på Hillevågsvannet. Det er en årlig maritim begivenhet på Nord-Jæren, og markerer et startskudd for båtsesongen i området. Vil du vite mer, finner du det på www.stavangerbaat.no.

Hjemmelaget

Noen farkoster tilhører ikke akkurat A4-kategorien. Denne har åpenbart vært gjennom visse operasjoner. Styrhuset forut, så vel som rekkene langs sidene er blitt gjenstand for betydelig hjemmesnekring.
For ikke å snakke om den noe originale vrien akterut, med en delvis innbygget utenbordsmotor. Vakkert? Det skal vi ikke ta stilling til. Men funksjonelt, det kan det utmerket godt være.

Unge til sjøs

Ungdomsseilasen blir arrangert av Redningsselskapet. Den går av stabelen i august, og er et tilbud til ungdommer i alderen 13 til 16 år. Det er sikkerhet som settes i fokus. Ungdommene lærer blant annet hvordan de skal forholde seg i en nødsituasjon. Ellers dreier det seg mye om opplevelsen av friluftsliv på en miljøvennlig måte. Småfugl blir således både observert og ringmerket. Det læres også om praktiske oppgaver om bord i en båt.
Her er 20 ungdommer på vei ut fra Harstad, med kurs for Tromsø i nordlandsjekta Brødrene.

Kanoner på Skibladner

Kan du se for deg Mjøsas hvite svane, bevæpnet med kanoner, som en del av Norges forsvar mot invasjon?
Det er litt vanskelig, ikke sant? Men i et brev datert 2. januar 1900 ba Forsvarsdepartementet i et brev om at dampfartøyene på Øyeren og Mjøsa ble undersøkt med tanke på bevæpning. Trusselsituasjonen var litt annerledes da enn nå; den bevæpnede Skibladner skulle være et vern mellom hovedstaden og Sverige.
Opplysningen fremkommer i boka "Damp- og motorbåter på Mjøsa" av Arne Julsrud Berg, skriver Oppland Arbeiderblad.