Kysten Rundt januar 2007

Kysten Rundt januar 2007

Hurum Trebåtfestival
HOLMSBU: Lokalpatrioter og glade sommergjester på Hurum har tatt initiativet til sin egen trebåtfestival. Med den legendariske Holmsbuprammen i fokus ble den første festivalen gjennomført sist sommer.
Kapproing mellom Verket og Holmsbu sto på programmet og hva var mer naturlig enn å kjempe for et napp til Ole Prambyggers vandrepokal? Igjen bygges det prammer i båtskjulet til Ole Olsen, men ikke i samme omfang som i trebåtens glansdager.
Med den lokale prammen i fokus vil det bli festival, trolig enda mer omfattende, også neste år, forsikrer to av initiativtakerne for en ny årlig festival, John Otta Lippert og ordfører Knut Erik Lippert.

Kultbåten

Fjordlingen, konstruert av Jan Herman Linge, ble presentert i 1963. Den solgte spesielt godt i Sverige og blir i dag regnet som en kultbåt.

TEKST OG FOTO: TERJE HOLM
SVENSKEKYSTEN: Vinteren 1963 ble Fjordlingen presentert for norske og svenske båtjournalister. Med sin dype V-bunn ble den fort en sensasjon. Jan Herman Linge hadde fått i oppdrag av Fjord Plast å konstruere en båt som kunne ta bilfamilien ut i skjærgården. På 1950-tallet var Linge i USA en periode og fikk bl.a. være med på utprøvingen av V-bunn på sjøflypontonger. Dette ga kanskje inspirasjon til bunnkonstruksjonen på Fjordlingen, hvor Linge ønsket å lage en familiebåt med de beste sjøegenskapene. Han nedla mye arbeid i konstruksjon og beregninger av en så liten båt. Spenningen var derfor stor ved utprøvingen av pluggen. En såpass dyp V-bunn på en 17-fots båt hadde også en negativ side. Båten ble meget rank ved stilleligge og sakte fart. Men Linge løste dette ved gi båten en vannballasttunnel, som fyltes med vann ved stilleligge og sakte fart for å gi stabilitet. Etter hvert som båten gikk opp i plan rant vannet ut av tunnelen og den dype V-bunnen gav gode sjøegenskaper i planingsfart. På grunn av disse egenskapene, samt et elegant design og en familievennlig innredning, ble Fjordlingen fort en populær båt. 17-foteren solgte spesielt godt i Sverige, hvor den i dag blir regnet som en kultbåt. Midt på 1970-tallet ble båten modernisert og lansert som Fjordling 18. Denne modellen hadde enda litt bedre sjøegenskaper og ble mest populær i Norge.

Medbrakt fra Færøyene

BERGEN: Båtfolk fra Færøyene tok sist sommer båtene sine med seg til den vestlandske skjærgård. Smyril Line organiserte to spesielle turer for småbåtfolket fra øyriket ute i Atlanterhavet til Bergen.

TEKST OG FOTO: AMUND RICH. LØKEN

Smyril, som går fast rute mellom Torshav og Bergen, hadde med seg ca 40 småbåter og deres familier over til Norge. Etter ankomst til Bergen ble båtene heist på sjøen med mobilkran og familiene tok seg på egenhånd rundt om i den vestlandske skjærgården, før de etter 14 dager returnerte på samme måten til Færøyene.

- Vi har fått gode tilbakemeldinger om opplegget. Vestlandet var en ny opplevelse for båtfolket fra Færøyene, sier daglig leder for Smyril Line i Norge, Knut Steine. Det er ennå ikke annonsert noe tilsvarende opplegg for det norske småbåtfolket som kanskje kunne tenke seg å utforske de 18 øyene som utgjør øygruppa der ute i Atlanterhavet, men Smyril er ikke fremmed for tanken.

- Vi vet ennå ikke om vi også denne sommeren vil tilby organisert båtskyss på denne måten. Båtene krever stor plass, med sine spesialtraller om bord og det er mye som skal håndteres før avgang og ved ankomst. Men det var et fint opplegg, så du skal ikke se bort i fra at det kan utvikes, sier Steine.

Slept i senk

TJØTTA: Den tidligere Trondheim-stasjonerte redningsskøyta «Jaycees» ligger nå på 200 meters dyp utenfor Tjøtta i Nordland. Båten, som for et par år siden ble solgt av Redningsselskapet og bærer navnet «Dønnajenta», hadde et stort slep med fra Mo i Rana og var på vei til Bindal, da snurperen «Endre Dyrøy» skal ha fått slepet i baugen. Mannskapet på «Dønnajenta» rakk ikke å kutte sleperen før denne fikk slagside og begynte å synke. De to om bord kom seg i livbåten og siden trygt i land, men fartøyet sitt ser de nok ikke igjen.
Skipper Tore Lokøy på den 64 meter lange fiskebåten "Endre Dyrøy" stiller seg uforstående til det som skal ha skjedd i natt.
– Vi merket absolutt ingen ting før styrmannen på vakt hørte mayday-anrop fra Bodø radio. På informasjon om at en båt hadde kantret like ved oss snudde vi og begynte å søke etter folk i vannet. Vi så ingen ting, men fikk etter en stund beskjed fra en annen båt, "Gularøy", om at de hadde tatt opp to mann fra sjøen. De befant seg da i en gummibåt, sier Lokøy til Helgeland Arbeiderblad.
Skipperen kan ikke forstå at snurperen skal ha slept den gamle redningsskøyta i senk i natt.
– Det er vanskelig å se at det kunne skjedd uten at vi merket noen ting, sier Lokøy som er glad for at det ikke gikk menneskeliv i episoden.
«Endre Dyrøy» har plukket opp slepet til «Dønnajenta», og har fått dette inn til Sandnessjøen etter å ha konferert med havnevesenet der.

Nytt tilbud i Nord

KROKHOLMEN: I sept 2005 ble de tre øyene Krokholmen, Sviningan og Avløsningen kjøpt av Krokholmen as. Nå er det etablert gjestehavn på den tradisjonsrike plassen.

De nye eierne vil drive stedet som et opplevelsessenter både for båtturister og bedriftskunder.
Øyene gir en naturlig og godt beskyttet havn, et naturlig stoppested for båter på tur nord og sør. Med sin nærhet til skipsleia og fiskerressursene ble det tidlig etablert et servicetilbud til de sjøreisende. Fortøyningsringene etter seilskutene er fremdeles synlig i havna. Krokholmen finner du ca 45 minutters gange fra Bodø. Det er nettopp båtfolk fra Bodø-området som kanskje vil ha Krokholmen som et naturlig møtested.
Svabergene rundt Krokholmen ble benyttet til soltørking av klippfisk. Senere ble det oppført en stor brygge for lufttørking av klippfisken. Dette klippfisktørkeriet var et av de første i sitt slag. Utstyret som ble brukt er samlet på Krygerbrygga og viser en del av kysthistorien i Nord Norge
Krokholmen er også kjent som Salmon Islands. I perioden 1985 til 2002 ble det stengt inn laks mellom holmene, og gjestene fikk fiske sin egen laks.
Rema var eier av stedet i perioden 2004-2005.
De gamle bygningene består fortsatt, og det er ut fra disse at reiselivsaktivitetene vil bli drevet.
En 50 meter lang flytebrygge er på plass. Den ga plass til 50 båter under åpningsarrangementet i 2006. Krokholmen fikk en myk, fin start i fjor, med mange besøkende og spennende arrangementer med sang og musikk.
- Vi er godt fornøyd med starten og ser frem til en ny sesong på vakre Krokholmen, sier Sten Tenfjord.

Svenner-bidrag

Sparebankstiftelsen i DnBNoR har gitt Svennerprosjektet en sjekk på 350.000 kroner som et bidrag til bevaring av den tradisjonsrike fyrstasjonen ved Stavern. Pengene vil komme godt med. Bl.a. er det oppdaget store råteskader på Steinhuset på Svenner. Disse må utbedres før det er aktuelt å leie ut stedet.
Svennergruppa arbeider målbevisst for å gjøre fyrstasjonen så tilgjengelig som mulig for publikum. Bak den initiativrike gruppen står Kystladet Fredriksvern i Stavern/Larvik og Gokstad Kystlag i Sandefjord. I tillegg samarbeides det tett med Frithjofs Venner som driver veteranskøya Frithjof, Husflidlaget i Vestfold, Sandefjord og Svenner Dykkerklubb, Tjølling Jeger- og fiskeforeningen, Oslofjordens friluftsråd og Sjøheimevernet. Det er først og fremst restaurering av Steinhuset som står øverst på prioriteringslista over nødvendige gjøremål på Svenner.