Kysten rundt

Den siste fjordfisker

TEKST OG FOTO: Otto von Münchow

SOGNEFJORDEN: Det en gang så rike fjordfisket er så godt som borte. Der det tidligere kunne stå tykt med skøyter og mindre fiskebåter, ligger fjorden nå så godt som blank.
Én fjordfisker holder likevel fortsatt stand i Sognefjorden.
Han har kjent hummerkloen før, Arve Frivik, så han håndterer hummeren med respekt. Før hummeren får sjanse til å gjøre skade, setter han to ringer med avklipte sykkelslanger over klørne. Hummeren har en tynn og en tykk klo. Frivik sikrer alltid den tynneste kloen først.
Arve Frivik er den siste fjordfiskeren i Sognefjorden. En gang var det mange som ham, som høstet av fjordens rike matkammer. I så måte har fjordfiske gjennom tidene utgjort et vesentlig grunnlag for bosetningen langs vestlandsfjordene. Så å si hvert eneste bruk innover fjordene hadde båt, og fiske var både matauk og inntektskilde.
Men nå er det meste av fjordfisket borte. Andre enn Arve har gitt opp fordi de opplever at fisken er borte fra fjorden. For der fiskere før hentet opp store fangster med sild og makrell, juletorsk og sei, sjøørret og laks, er de fleste i dag skjønt enige om at det knapt er en pale å oppdrive.

Hvor er alle sjøfuglene?

BERGEN: Synes du det er blitt mer stille langs kysten? Synes du at det er blitt færre sjøfugler med årene? Det beklagelige faktum er at bare de ti siste årene så har bestanden av sjøfugl gått kraftig tilbake. Dette bekreftes av ornitolog Stein Byrkjeland, ved Fylkesmannens Miljøvernavdeling i Hordaland. Han har i flere år jobbet med å kartlegge bestanden av sjøfugler.
– Det er særlig fiskespisende sjøfuglarter som er rammet. Tobis, eller sil, er en av de viktigste fiskeslagene for sjøfuglene. Nordsjøbestanden av tobis har vært kraftig beskattet av danske og norske fiskere, forklarer Byrkjeland. Om tobisen forsvinner må sjøfuglene finne annen mat for å overleve, men finner kanskje ikke nok til oppfostring av unger. Stein er likevel fornøyd med at fiskerimyndighetene i dag ser ut til å ta problemet på alvor. Det er altså særlig fiskespisende fuglearter det har gått ut over; mange måkearter, tyvjo, alkefugler og ikke minst terne. Hekkebestanden av terne i de vernede sjøfuglreservatene i Hordaland var i 1998 bare 20 prosent av nivået i 1980, og nedgangen har fortsatt etter det.
Men helt svart er det ikke. For en del sjøfugler har bestanden begynt å ta seg opp igjen, og mange sjøfugler som lever av andre ting, som skjell, klarer seg bra – for eksempel tjeld og ærfugl. Bestanden av ærfugl har faktisk tatt seg kraftig opp. En del måker har funnet alternative matkilder og også skarven holder stand. Havørnen var nesten utryddet, men i dag er det gode bestander, særlig nord i landet.
Det er nok ikke så mye vi som båtfolk kan gjøre med de globale problemene, men litt kan vi bidra med. – Det er viktig at båtfolk overholder regelverket om å ikke gå i land på sjøfuglkolonier i fredningssesongen, når det er hekketid, forklarer Stein Byrkjeland. Forhåpentligvis vil bestandene ta seg opp igjen etter hvert. Slik at det ikke blir helt stille langs kysten. 

Greit å vite!

GÅSVÆR: Vi er ikke sikker på om det er et sjakktrekk å merke de beste fiskeplassene på denne måten. Historien rundt blåsen kjenner vi ikke til, men den ble observert på Gåsvær i Sogn – et lite sted ytterst mot havet. 

Tøffe (åre)tak

TRANØY: Kajakkpadling er vel gjerne noe vi forbinder med varme sommerdager, men det er dem som ikke frykter kaldt vær og store bølger. Ja, som faktisk oppsøker uværet. Jæren er et populært område for surfere, men også for dem som liker å surfe med kajakk. Det brukes da små elvekajakker i rotasjonsstøpt plast – farkoster som tåler en trøkk. Forhåpentligvis tåler også padlerne en trøkk. For det er ikke bare bare å gi seg i kast med de store vinterbølgene på Jæren.

Lys i mørketiden

BØMLO: Utenfor nordspissen av Bømlo finner vi Slåtterøy fyr. Kystfyret på Slåtterøy ble opprettet i 1859. Støpejernsfyret er hele 25 meter høyt og er fremdeles landets sterkeste fyrlys. Stedet er regnet for det mildeste stedet i Norge – det vil si mildt om vinteren, og ikke så veldig kaldt om sommeren. Sommeren 2003 ble fyret avfolket, men du kan selv være fyrvokter om det frister. For det er i dag mulig å leie fyret. 

Vinter på Vestfjorden

VESTFJORDEN: Vestfjorden er et av de tøffeste havområder i Norge. Mange skip og båter har slitt for å komme seg over denne strekningen, ikke minst vinterstid. Men du verden hvor flott det er når værgudene viser seg fra sin beste side. Når havet ligger flatt og solen så vidt kommer over horisonten og setter farge på Lofotveggen. På vinteren er det dessuten et eventyrlig sildefiske her. Små og store fiskebåter samles for å høste av ”havets sølv”. Og selvfølgelig blir det litt til overs for sultne måker.

Til bunns i Oslofjorden

NESODDEN: Det hører med til sjeldenhetene at skip går på grunn og synker i Indre Oslofjord. Ved 6.45-tiden om morgenen 19. november skjedde akkurat det. Med 4500 tonn sement og mye diesel og olje om bord gikk det Bahmas-registrete lasteskipet ”Crete Cement” på grunn ved Asbond, utenfor Fagerstrand på Nesodden. Årsaken er ikke klarlagt, men en av spekulasjonene er at losen hadde sovnet. Både losen og overstyrmann sto på brua under grunnstøtingen, og de er begge mistenkt i saken. Ved siden av navigasjonsfeil ser Havarikommisjonen nærmere på en rekke åpne ventiler og rørgater mellom skottene i båten. Disse skal etter reglene være stengt når skipet er i fart, men fordi de var åpne sank skipet svært raskt.