Leder desember 2007

Leder desember 2007

Så er en æra i norsk båtbyggertradisjon over. Resten av Fjord Boats er solgte til tyske Hanse som nå er eneeier av det som en gang var en av gigantene i europeisk og internasjonal fritidsbåtindustri. Etter 47 år på norsk jord - de aller fleste i båtbyggerbyen Arendal - er det slutt. Fabrikkeier Alf R. Bjerke startet i det små med en jolle som Bror With påberopte seg opphavsretten til. Nå er Fjord lokalisert til Greifswald i Tyskland. Det som en gang var over 700 arbeidsplasser her på berget er nå ingenting. Det er synd, for Fjord var et av de merkene som virkelig satte norske båter på kartet internasjonalt, og en periode hadde man sågar egen avdeling i Italia under navnet Fjord Solcio.
Norsk båtbyggertradisjon er lang og til dels suksessrik. Det er ikke så veldig mange år siden bransjen sto øverst på pallen i europeisk båtbygging, men de siste årene har nok det eventyrlige hjemmemarkedet sørget for en plass lenger ned på listen i europeisk og internasjonal sammenheng. Utlendingene har fosset fram. Engelsk, italiensk, finsk, svensk og ikke minst tysk båtbyggerindustri har hatt en maskinmessig framgang, både i volum og produktutvikling, mens norsk båtbygging - med noen hederlige unntak - har i stor grad stått på stedet hvil. Når 20 og 30 år gamle konstruksjoner fortsatt selges og produseres uten at det omtrent er forandret på en ting, blir vi betenkte på bransjens vegne. Men veien opp til pallen igjen er ikke lang. Det betinger at en del norske båtbyggere må være villige til å fornye seg og ikke leve på gamle suksesser. De blir før eller siden avleggse, og da er det tungt å heise seg opp på nivå igjen hvis man ikke har hatt en kontinuerlig produktutvikling.
Norsk båtbyggertradisjon er tuftet på godt håndverk og et kvalitetsstempel. Iveren etter fortjeneste på båtene har imidlertid gjort at flere har valgt å produsere i lavkostland. Vi får nå inn alarmerende meldinger om elendige arbeidsforhold for håndverkerne og dårlig kvalitet på enkelte av båtene som produseres i lavkostland - da hovedsakelig i det som tidligere ble betegnet som østblokkland. Det er skremmende, og bidrar ikke til å opprettholde kvalitetsstempelet som norsk båtindustri har - og fortsatt bør ha. For skal norske fritidsbåteiere fortsatt foretrekke norskproduserte båter, bør de være produsert i Norge etter Nordisk Båtstandard som det het. En CE-merket båt - som er en egensertifisering der det overhode ikke finnes noen kontroll av de to minste klassene C ("Langs kysten") og D ("Beskyttede farvann"), er i dag ingen som helst garanti for kvalitet, men en uavhengig kontrollert og Veritasgodkjent båt var et kvalitetsstempel tidligere. Den gang var mange norske båtbyggere flinke til å skaffe seg en skikkelig godkjenning av sine båter.
Vårt juleønske er derfor at deler av bransjen ikke går i ytterligere dvale, men våkner av tornerosesøvnen og hevder seg på markedet igjen til beste for norske båtkjøpere, og vårt nyttårsønske er at vi ikke får melding om en eneste misfornøyd båteier neste år. Men det er kanskje å tro på julenissen….
God jul og godt nyttår til alle våre lesere fra alle oss i Båtmagasinet.