Leder november 2008

Leder november 2008

Tenk helhetlig

I mars måned skrev vi at vi trodde det vil ta minst et par år til før det obligatoriske båtførerbeviset fases inn. Etter det har Sylvia Brustad overtatt Nærings- og Handelsdepartementet som er ansvarlig for å legge fram en innstilling for Stortinget. Sjøvettkampanjen har sendt henvendelse til departementet med ønske om å få innført ordningen i inneværende stortingsperiode, det vil si før valget neste høst, men har fått et meget vagt svar fra Brustad. Hun skriver at ”Det tas sikte på å få avklart de nærmere detaljene rundt ordningen i løpet av høsten. Foreløpig er det for tidlig å angi noe nærmere om tidspunktet for innføring av ordningen”.
Et så stort apparat som skal settes i sving for å innføre en slik ordning tar lang tid, og medfører voldsomme kostnader. Ikke bare for det offentlige, men fremfor alt for hver enkelt båteier, både i form av kursing, kursmateriell, eksamensavgifter og selve båtførerbeviset.
Det er et tankekors at så mye byråkrati og penger skal benyttes til en ordning som pr. i dag ikke vil ha noen praktisk betydning annet enn å heve kunnskapsnivået hos båtførerne. Det i seg selv er jo en god ting, men hovedbegrunnelsen for innføringen av beviset har jo vært å stoppe galmannskjøringen på sjøen. I Sverige har man den samme diskusjonen. Her har Vice överklagare Gunnar Adell sagt at ”De lover og regler som finnes holder lenge for å håndtere lovbrudd til sjøs. Feilen er ikke mangel på lover og regler, men overvåkingen. Store ressurser til politi og kystvakt er både billigere og bedre enn et dyrt og byråkratisk førerkort”, sier han.
Vi har tro på at det samme gjelder for Norge. Det bortimot totale fravær av politi i det aller vesentligste av våre farvann der fritidsbåter ferdes avhjelpes ikke av et båtførerbevis. Det er kun kontroll og straffereaksjoner som kan dempe villmannskjøring som skaper farlige situasjoner. Og det er ikke fritidsbåtfolket generelt som er synderen, men noen få utskudd som kun har båten som leketøy. Disse er det både billigere og enklere å luke ut ved å sette inn ressurser på sjøen, og det bør være spesifikke oppgaver som beskrives for politi og kystvakt. Overvåking av fart i trange farleder, promillekjøring i stor fart og kjøring i mørke uten lanterner. Når politiet en sjelden gang dukker opp på enkelte steder langs kysten i sommermånedene er det vår oppfatning at dette bør være hovedfokus. Å bruke tid på å stoppe en liten vannscooter som putrer fredelig av gårde for å bøtelegge føreren for bruk av denne farkosten er etter vår oppfatning fullstendig feil fokus og gir helt feil signaler når det er helt andre områder som den vanlige fritidsbåtbruker ønsker beskyttelse mot villmannskjøringen.
At vår regjering i budsjettsammenheng ikke har evne til å tenke to tanker samtidig bekymrer oss. For det burde vært øremerket midler til polititjenesten langs kysten og spesialutdannet faste politifolk på disse båtene. Det burde også vært bevilget adskillig mer til sjøredningstjenesten som ivaretas av Redningsselskapet. Isteden har regjeringen kuttet i bevilgningene. Tanken om å gjøre det sikrere å ferdes langs kysten i båt ser utelukkende ut til å dreie seg om å innføre et obligatorisk båtførerbevis. Det blir for snevert og er ingen helhetlig tankegang. Dessverre.