Leder oktober 2008

Leder oktober 2008

Bedre enn spådommene

Det ble brått stille

i vår kjente skjærgård i september. Kun en og annen sjelden fritidsbåt var å se i uthavner på fine høsthelger. Men det betyr ikke at det er slutt på fritidsbåtlivet selv om enkelte deler av dagspressen varsler tordenskyer over bransjen og det kommer meldinger om noen permitteringer hos enkelte produsenter. For optimismen fikk seg en liten vitamininnsprøyting på båtutstillingen Båter i sjøen der flere meldte om bra salg, omtrent som i fjor. Det minner meg om bladsmørernes behandling av legendariske Ingemar Stenmark som herjet vilt i slalomløypene på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. Han hadde vunnet et 20-talls worldcuprenn i slalåm på rad før han fikk en 2. plass. Dagen etter var førstesidetittelen til svenskenes største løssalgsavis: ”Är det slut nu, Ingemar?”.
Riktignok har båtsalget generelt gått noe ned i år sammenlignet med i fjor, men mange selger nye båter i godt tempo ennå- ja noen har sågar økt fra i fjor. Litt tilbudskrig var det på Båter i sjøen, for noen sitter jo med lager av usolgte båter, så er du på jakt etter nybåt, kan tidspunktet være gunstig for deg nå. Vi spår at den negative trenden som har vært vil snu igjen ganske snart, for nordmenn har generelt god økonomi og stadig flere koser seg på sjøen. Og det utvikles og presenteres stadig nye båtmodeller. Skjønt dommedagsprofetiene kan nok få en og annen til å stoppe opp og tenke seg om en stund.

på sjøen i sommer, og ja, det har vært noen dødsulykker, men det er et forsvinnende lavt antall. Det har vært en økning i antall grunnstøtinger, men få av dem alvorlige og antall tyverier har sunket, rapporterer TrygVesta. Men det har vært lite politi å se på sjøen. Hvor var de hen, og når skal politiet gjennomføre en storsatsing på sjøen? Kanskje de også har oppdaget at det tross alt ikke er så ille der ute på blåmyra som det av og til gis inntrykk av og at de heller bruker budsjettet andre steder? Som for eksempel å stå langs landeveien med radar for å fakke de bilistene som ligger noen kilometer i timen over fartsgrensen mellom de tett oppsatte fotoboksene? I de tilfellene er hverken budsjett eller ressursmangel noe tema – men så gir de da også god avkastning til statskassen.
Hvert år meldes det ca. 2000 tyverier av og fra båt i Norge. De totale erstatningene ligger på i underkant av 100 millioner kroner. Tyveri fra båt utgjør 20 prosent, mens antall stjålne båter og utenbordsmotorer fordeler seg nokså likt på de resterende 80 prosent. Det er ikke veldig lenge siden båtene dominerte stjålet-statistikken, men i løpet av de tre siste årene har tyverier av utenbordsmotorer eksplodert. Forklaringen er trolig at det kriminelle miljøet forstår at stadig flere båter utstyres med sporings- og gjenfinningssystemer, mens dette så å si har vært fraværende på utenbordsmotorer. I underkant av 10 prosent av tyveriutsatte fritidsbåter i Norge har montert et forsikringsgodkjent sporings- og gjenfinningssystem. I dette nummeret av Båtmagasinet ser vi litt nærmere på noen av de systemene som finnes, og vi kommer med flere ut over høsten og vinteren. For en symbolsk pris i forhold til de verdier som står på spill, kan man altså sikre seg bedre mot tyverier og ikke minst gjenfinning dersom man allikevel skulle bli frastjålet båt eller påhengsmotor. Mange båtfolk bruker glatt flerflodige tusenlapper på maritime duppeditter om bord, men tyverisikring er ikke like sexy å innvestere i. Hvorfor er det slik? Kun de som har vært utsatt for tyveri av en av sine kjæreste eiendeler vet hvilken irritasjon det er og hvor mye plunder og heft som medfølger. Ikke minst de følelsesmessige sider kan være en belastning for mange. Dessuten kan det være gunstig økonomisk å kjøpe tyverialarm- og sporingssystemer i forhold til forsikringsselskapenes krav til sikring. Det gjenspeiles ofte i forsikringspremiene.