Leserbrev mai 2007

Leserbrev mai 2007

Inntektskilder

Signaturen Tim har i et leserinnlegg på Båtplassen på Båtmagasinets internettside om Redningsselskapets inntektsgrunnlag gitt synspunkter vi ønsker å kommentere.
Det meste av det han skriver er korrekt og viktig. Det er en ny tid der basarer har mest verdi som kultur og økonomisk supplement. Selv om den økonomiske verdien er liten i forhold til hva vi i de siste årene har fått fra spilleautomater, mener vi fortsatt at basarene har betydning, i det de samler folk om et felles formål, å redde liv, berge verdier og drive forebyggende arbeid. I årene som kommer vil Redningsselskapets lokalforeninger likevel være mer opptatt med å drive direkte med disse formålene, særlig forebyggende arbeid, og mindre krefter vil bli brukt til basarer.
Samarbeidsavtaler med næringsliv, medlemskapsinntekter og forskjellige typer tilskudd fra staten vil måtte være Redningsselskapets fremtidige inntektskilder. Vi har også tro på at Redningsselskapet kan tilby tilleggstjenester som brukere er villig til å betale for.

Tim skriver at Kystvakten bør overta, «en løsning som stort sett er valgt i de fleste kystnære land». Sverige, Finland, Tyskland, Nederland, Frankrike og Island er eksempler på at man ikke har valgt slik Tim skriver. I flere av disse landene har man til og med prinsipp om ikke å motta noe statlig støtte. I Tyskland drifter DGzRS til og med det som tilsvarer sjødelen av vår Hovedredningssentral, uten statlig tilskudd.

Transportøkonomisk institutt har beregnet at samfunnet for hver krone som går til Redningsselskapets arbeid, kommer det fire kroner ut i form av verdien ved sparte livog verdier. Hindring av naturødeleggelse, slik vi har sett mange av de siste årene, er ikke med i dette regnestykket.

Samarbeidet med Kystvakten er meget godt og heller ikke ledelsen der ønsker å overta Redningsselskapet. Nettopp den frie stilling Redningsselskapet har, uten politimyndighet, gjør at hvem som helst skal føle seg trygge når de ber om våre tjenester.
Ingar Bie
Informasjonskonsulent
Redningsselskapet

Trenger følgebåt

Hei! Jeg planlegger å padle havkajakk fra Fedje til Shetlands sommer 2008 og søker kontakt med noen som kan være følgebåt under turen. Jeg er 55, lege av yrke. Om ikke du kan/vil selv, tips meg om en som du tror kan være aktuell.
Takk! Bendox@online.no
Ben

Se opp for biodiesel

Fra 2007 blander alle dieselprodusenter inn 5% biodiesel i dieselen. Biodiesel er ferskvare og innholder mer vann og tåler ikke lagring. Biodiesel er også mer utsatt for dieseldyr.

Med andre ord; bruker du båten lite eller har stor tank er faren større for at vannet skiller seg ut og at du får dieseldyr i tanken. Dermed økt sjanse for tette filtre og driftsstans.

Statoil fraråder å vinterlagre båten med biodieselblandeing. De anbefaler også å tømme vannutskilleren ofte.

Så her kan det bli god butikk for alle som selger ulike tilsettingsstoffer.
Jani

Forvirrende om ”kystskipper´n”

I siste nummer av Redningsskøyta (012007) er det et par artikler om hvilke båtstørrelser som krever sertifikat for fritidsbåtskipper eller kystskipper. Dessverre opplever jeg artikkelen fra Bjørn Reppe i Sjøfartsdirektoratet som mer forvirrende enn oppklarende. Kan noen - f.eks. Båtmagasinet - skrive en veiledning som forklarer hvor stor båt vi med fritidsbåtskippersertifikat (D5LA) kan føre? Jeg er ute etter informasjon om sertifikatkrav for alminnelige, store båter, ikke informasjon om sertifikatkrav til all verdens spektakulære prosjekter. Hva med sertifikatkrav til vanlige, store flybridgebåter?
Svar:
Skal man føre båter på 15 meter eller mer (49 fot), må man ha minimum fritidsbåtskippersertifikat. Det gjelder alle typer båter. Her er det altså meterverdien som teller, men vi anslår den til å tilsvare ca. 25 brutto registertonn. Sertifikatet angir at man kan føre båt opp til maks 50 bruttotonn. Sjøfartsdirektoratet tolker dette til å være 50 brutto registertonn, altså en helt annen målangivelse for maks båt enn det som er inngangsstørelsen. Hvor stor båt det er i antall fot er vanskelig å angi, for det vil variere noe etter hva slags båttype det er, men om vi regner en flybridgebåt, vil vi anslå at den er mellom 70 og 90 fot - kanskje nærmere 90, men kan altså ikke gi noe eksakt svar. Kystskippereksamen, eller Dekksoffisersertifikat klasse 5 gir førerrettigheter for fartøy opp til 500 brutto registertonn i Nord- og Østersjøfart.
Red.

Kjøp og salg av båtplasser

Jeg lurer på vanlig praksis når det gjelder kjøp og salg av båtplass:
Hvem eier båtplassen etter innskuddet er betalt?
Er det vanlig at selger(marina) legger inn en avskrivningsperiode på innskutt kapital på 10 år, men at kjøper fritt kan selge i denne perioden?
Er det vanlig at selger/(marina) da krever forkjøpsrett på båtplassen etter 10 å, men at kjøper har rett på leie av plassen etter 10-års perioden?
Kan dette tolkes slik at man bare har betalt for en begrenset eiendomsrett til båtplassen i en periode på 10 år, og at markedsverdien på plassen i realiteten synker etter hvert som avskrivningen pågår, og selgers(marinas)forkjøpsrett nærmer seg?
Jeg trodde vanlig praksis var at kjøper har ubegrenset rett til å selge plassen i ubegrenset fremtid så lenge man har betalt innskudd for plassen. Hva er vanlig?
At selger(marina) i tillegg til kjøpesum må ta en årlig leie for drifting og vedlikehold av anlegget er en selvfølge. At de i tillegg skal ha et overskudd for en forsvarlig økonomisk drift av virksomheten (marina) er også en selvfølge.
Det jeg ikke forstår er at de kan kreve avskrivning og forkjøpsrett på noe de i realiteten har solgt til en annen. Er dette lov å gjøre slik??
Roy

Hvor er dette?

Riktig svar i april var Farsund og vinnere er:Håkon Suphammer, 1472 FjellhamarSverre Torkildsen, 4021 StavangerSvein Bjørnevåg, 4550 FarsundPropellen var på side 103 og vinner erTore Svenning, 8520 AnkenesstrandNY SVARFRIST : 25.05.-07