Leserbrev september 2007

Leserbrev september 2007

Norsk byråkrati på sitt verste?

Jeg har båt i Ølberg havn i Sola kommune og bor på hytta ved denne havnen i sommermånedene. Ved flere anledninger i tiden 2001 til 2004 hjalp jeg til med å frakte folk fra havna og 3 nautiske mil ut til Feistein fyr. Klepp Kommune leide fyret av Kystverket, men leide inn andre til å ta seg av driften. Antall oppdrag økte raskt i antall og jeg ble så spurt om det var mulig om jeg kunne ta dette på mer permanent basis. Forespørselen virket spennende, men jeg hadde ikke riktige sertifikater selv og båten var heller ikke godkjent for transport av passasjerer. Skulle jeg ta oppdraget var det viktig for meg at alle formaliteter var på plass.
Tar derfor kontakt med Sjøfartsdirektoratet tidlig på høsten 2004 med spørsmål om hva jeg måtte gjøre for å kunne ta et slikt oppdrag på lovlig vis. Jeg redegjorde for at jeg tenkte på å anskaffe en ny Targa 27.1 og at den skulle brukes til personbefordring 3 nm. mellom Ølberg og Feistein.
Fikk da etter noen purringer følgende melding:
For å føre fartøy på under 15 meter med mindre enn 12 passasjerer kreves følgende. Fritidsbåtskippersertifikat, grunnleggende sikkerhetskurs 60 timer, gyldig helseerklæring fra sjømannlege.
Når det gjaldt godkjenning av båten fikk jeg beskjed om at når det gjaldt inntil 12 passasjer var det noe lempeligere krav enn passasjersertifikat. Godkjenning av båten kunne skje ved deres kontor i Stavanger. Forhandleren av Targa bekreftet at denne type båt var allerede godkjent for slik transport og i bruk flere steder i landet.
Alt dette virket greit og overkommelig.
Båten ble bestilt for levering mars 2005.
Det ble avtalt at båten skulle leveres med spesiell utrustning for å imøtekomme de krav som ville bli stilt til båten. Dette kjente forhandleren til.
Jeg meldte meg straks på kurs for å ta sertifikatet som ble forlangt. Dette ble fullført, sikkerhetskurset tatt og jeg fikk gyldig sertifikat.
I februar 2005,ca 1 mnd før båten skulle hentes, henvender jeg meg til Sjøfartsdirektoratets kontor i Stavanger. Jeg vil da vite mer detaljert hvordan vi skulle gå frem med besiktigelse og godkjenning av båten for dette bruk.

Det møtet glemmer jeg aldri. Møtte hyggelige og imøtekommende folk, men de kunne fortelle at kravene som stiltes til båten var noe ganske annet enn det jeg hadde fått beskjed om tidligere. Fikk for første gang vite at de 3 nautiske milene jeg skulle gå var i en spesiell kystsone som stilte spesielle krav til båt og fører. Dessuten var det spesielle krav på grunn av båtens fart var over 20 knop. Jeg fikk jo nærmest sjokk med tanke på alt det jeg hadde foretatt meg og de investeringene jeg hadde gjort. Båten var bestilt og påkostet ca kr. 100.000,- for å kunne godkjennes. Sertifikatet og sikkerhetskurset kostet meg 30.000,-. Kontrakt om oppdraget var inngått med Klepp Kommune. Avtale med andre interesserte brukere var også inngått.
Jeg søkte selvsagt straks Sjøfartsdirektoratet om dispensasjon, men etter mye korrespondanse og firkantet byråkrati så endte det med at båten IKKE kunne godkjennes. Følte meg selvsagt direkte lurt av direktoratet og vurderte å gå til sak for å kreve mine bortkastede investeringer dekket. Sak mot et statlig organ som dette krever så mye av resurser at jeg valgte å legge saken død.
Håper at mine særdeles dårlige erfaringer med Sjøfartsdirektoratet kan hjelpe andre til å unngå å komme i samme situasjon.

Kåre Norheim
Svithun Total Assuranse AS

To ”tjuver” på samme marked?

Debatten om obligatorisk båtførerbevis pågår i alle fora og i alle medier.
På sin internettside referer Båtmagasinet noe rotete om utsagn fra NORBOATs prosjektleder som går på at organisasjonen går imot Sjøfartsdirektoratets forslag om innføring av et båtførerbevis.
Derimot mener "Hovedorganisasjonen" (NORBOAT?)at et sertifikat må kreves av førere av båter som kan gå over 25kn og at det bør være en ordning for førere med såkalt realkompetanse.
NORBOAT skal også gå inn for å påby bruk av flyteutstyr, ikke bare at det skal finnes ombord. Videre ønsker NORBOAT mer statlige midler til politiets båttjeneste.
Dette siste sier NSSRs informasjonssjef seg enig i. I innlegget flagges det imidlertid uenighet mellom NORBOAT og NSSR om hvorvidt problemene på sjøen skyldes mangel på kunnskap eller ikke - og det var jo interessant.
Det hadde vært greit om Båtmagasinets redaksjonen hadde fått oppklart hva de to organisasjonene egentlig mener.
En ting er i alle fall sikkert: Både NORBOAT og NSSR har økonomiske interesser bak sine utsagn. NORBOAT representerer de som ønsker å selge båter og det vil ikke være vanskelig å forstå at de ikke vil ha noen restriksjoner som kan redusere deres muligheter til maksimal profitt.
Går NORBOAT inn for sertifikatplikt vil det kun ha bakgrunn i at medlemmene ønsker å tjene penger på kursvirksomhet.
Bransjens serviceavdelinger tjener imidlertid godt på ukyndige båtfolk så det er nok liten tvil om at ukyndighet hos kunden er å foretrekke fremfor kunnskap når årsregnskapet skal gjøres opp.
NSSR har en mer idealistisk tilnærming til problemene ovenfor, men de har både behov for å "reise kjerringa" etter tidligere års organisatoriske misère og ikke minst å tjene penger til driften. De tok over Småbåtregistrert som nå koster penger. De vil med rimelig grad av sikkerhet kaste seg på kursvirksomhet for sertifikater også.
Konklusjon:
Det er ikke noe uhederlig med disse organisasjonene. Vi må se opp for at de har begge som hovedmål å tjene penger.
Utsagnene deres må derfor leses med dette i minnet.
Kongelig Norsk Båtforbund er også nevnt i forvirringen.
Mitt inntrykk er at KNBF synes å være den mest reflekterte og edruelige part i sertifikatdiskusjonen.
Men igjen, KNBF representerer båtfolkets interesser. Utsagn derfra må også vektes i totalbildet.

Per Mordal
Stabekk

Nye holdninger

Nå tror jeg tiden er overmoden når det gjelder innføring av båtførerbevis eller sertifikat.
I år er det vill vest og anarki på sjøen. Har aldri opplevd så dårlig sjømannskap med tanke på fart i trange farvann, 5 knop fartsbestemmelser og hekkbølger ut av en annen verden. Nå virker det som om alle kjekkasene som hittil har ligget konstant på venstre side på veiene med bil har kjøpt båt og fortsetter der - total hensynsløst.
Dette er holdninger som ikke passer på sjøen i det hele tatt og må slås hardt ned på nå. Heldigvis må jeg si, at det har vært dårlig vær i år så langt. Det har sikkert begrenset ulykkene på sjøen. Se bare de siste dagene med litt vind i Oslofjorden. Båter sliter seg og værmeldingen har ingen respekt for lenger. Det kan bli dyrekjøpt erfaring for våre nye "sjøfarende"
Goggen

Dieselkvalitet

Er det noen der ute som har hørt noe om konsekvensene for oss småbåtfolk når svovel innholdet i dieselen blir satt ned fra 2000 ppm til 500 ppm. Rederier langs kysten har fått anbefalinger fra oljeleverandørene om å skifte smøreolje, men hva med oss små? Har Båtmagasinet eller andre hørt noe om dette?
På nordvestlandet ble det levert diesel til fiskeflåten som ikke passet til maskinene til enkelte båter med påfølgende maskinhavari. Får tro at dette ikke vil hende, men dersom noen har hørt noe om dette tema så kunne det vert fint å høre om det. Ellers god og sikker seilas.
Steinbit