Leserbrev: Sinktesten i Båtmagasinet

Først vil vi påpeke at denne testen er en ren kjemisk analyse, det vil si at det ikke ble foretatt test av sinken under bruk i sitt tiltenke element, nemlig montert på båt som ligger på vann.
Når det gjelder propellakselsinken som ble testet, så var det et produkt fra E. Polipodio. Denne leverandøren ble byttet ut med Tecnoseal i 2008, så produktet er ikke lenger i vårt sortiment.
Når det gjelder universalsink fra SSP kan man lese følgende informasjon: Nettsiden www.miljøstatus.no er laget av miljødirektoratet på oppdrag fra departementet. Her tydeliggjøres det at kadmium og kadmiumforbindelser er akutt og kronisk giftige for mennesker og dyr. Innånding kan gi akutt skade på lungene, samtidig som det er meget kreftfremkallende.
Vi synes det er litt merkelig at Båtmagasinet ikke tar opp, og problematiserer dette at kadmium er såpass giftig og dermed skadelig for både mennesker og dyr. Men de er kanskje ikke klar over dette?
På nettsiden kan du også lese at bruk og utslipp av kadmium i Norge fra 1995 til 2008 ble redusert med 70 prosent. Videre har norske myndigheter vedtatt et mål om at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av kadmium i den hensikt å stanse bruk og utslipp innen 2020.
SSP sin sink skårer veldig høyt på renhet i anoden. Disse anodene inneholder ikke forurensing av kobber, bly eller jern. Sinkblokkene som brukes oppfyller kravet til såkalt SHG (Special High Grade). Det vil si at sinken har en renhet på 99.995 eller høyere.
Når det gjelder aluminium (som anodene skal inneholde), så tilsetter vi riktig mengde slik at aluminiumsinnholdet i de ferdige anodene bli mellom 0,1 og 0,5 prosent.
SSP har produsert anoder siden midt på 80-tallet, og det er ingen tvil om at anodene tæres og virker som de skal. Vi håper og tror at de fleste båteiere ikke ønsker å bidra til å spre kadmium i naturen, med de skadevirkninger det har. Norske myndigheters vedtatte mål er å forby kadmium innen 2020.
Vi håper denne informasjonen kan være til opplysning og informasjon om våre leverandører av sink.

Frank Eidet
Flak AS

Svar:

Frank Eidet har rett i at Kadmium er giftig og kreftfremkallende for mennesker og dyr. Imidlertid snakker vi om svært små mengder som løses ut fra sinkanoder over lang tid. Kadmiumet som felles ut er da bundet i enten et metalloksyd eller i et metallsalt som er svært tungt løselig i vann, og vil da ikke ha den giftvirkningen man frykter.
Denne saken ble diskutert i EU og Norge for 12 – 15 år siden, og norske produsenter rapportere årlig til SFT om hvor mye Kadmium som var brukt i produksjon. EU vurderte også et forbud mot bruk av Kadmium i zinkanoder, men de innså etter hvert at mengdene var små, og at dette ble utløst over lang tid og over store områder. Faktisk er utslippet av Kadmium (og andre tungmetaller) fra elven Rhinen til Nordsjøen langt høyere enn fra alle zinkanoder i Nordsjøområdet. Det er ikke lenger rapporteringsplikt for Kadmium.

Red

Bygg flere båtplasser

Jeg registrer at det er vanskelig å selge bruktbåter for tiden. Eller sagt på en annen måte; at det er vanskelig å selge for dyre bruktbåter. Det er sikket et godt poeng.
Jeg tror at det er flere årsaker til at båtmarkedet går tregt i landet. Hva med båtplasser? Det er jo nesten ikke politisk vilje noe sted i landet til å åpne for bygging av nye havner, og med den følge at markedskreftene rår og prisen skrus til himmels når det skal kjempes om de få plassene er.
I de senere årene har produksjon av fritidsbåter gått på høygir både i Norge og andre land som er storprodusenter av fritidsbåter, ikke minst Finland og Tyskland. Alle disse båtene, både nye og gamle, skal finne veien til sjøen. Det må jo bli en propp når nye kjøpegrupper ikke slipper til, rett og slett fordi det ikke er plasser til disse båtene å oppdrive. Problemet er spesielt stort byene og i pressområdene.
For å få skikkelig fart i markedet, må det bygges flere og rimeligere båtplasser. Start der, og gjør det nå.

Båtdrømmer på venteliste

VP-drev og plastshims

Leste med interesse reportasje i Båtmagasinet om problemene med plastshims i øvre girhus på Volvo Pentas DPH-drev på Grønland. Volvo Penta går tydeligvis inn og skifter alle plastshims til stål på Grønland.
Jeg sitter igjen med en regning på 7000 kroner etter å ha blitt sterkt anbefalt av mitt Volvo Penta-verksted å gjøre det samme på to ”norske” drev. Riktignok har jeg ikke hatt problemer med drevene, men verkstedet anbefalte meg av preventive grunner å foreta en utskiftning, noe jeg sa ja til. Det er bitre kroner, all den stund disse shimsene tydeligvis kan forårsake skader. Det hadde vært realt om Volvo Penta hadde tatt dette på egen kappe, om ikke annet kunne de ha møtt meg på halvveien. Men det var absolutt ikke aktuelt. Det må være stor forskjell på Norge og Grønland.

Båteier i Son

Hvilken båt er dette?

For mange år siden hadde Båtmagasinet en artig konkurranse. Det ble vist en liten bit av en båt, med spørsmålet om hvilken båttype det var. Kan dere ikke fortsette med den? ”Hvor er dette?”-konkurransen er morsom, men vi østpå har ikke mulighet til å vite om alle fine plasser vest i landet – eller omvendt.
Fornøyd abonnent